Det toppet seg natten før tredje og siste audition. Kathrine Thorborg Johansen lå i sengen og bredde dynen over seg da hun kjente det: En kløe så intens at hun ble helt gæren. På kroppen fra halsen og ned krydde det av røde prikker. Hun klødde og klødde. Skrap, skrap. Sskrrish, sskrrish.
Etter auditionen dro hun rett til hudlegen.
«Jeg skal bare hente en kollega», sa legen etter å ha studert prikkene.
«Ok», tenkte Kathrine Thorborg Johansen. «Det er kreft».
«Forrykende gøy»
Anmelderne har storkost seg med Makta: «Briljant tenkt», «glimrende laget», «sylskarp politisk satire», «forrykende gøy».
Lenge før serien hadde premiere, vant den priser for beste TV-serie og beste musikk på den prestisjetunge Cannes-festivalen. Den satiriske serien er angivelig hyllet av franske ungdommer som ikke vet noe om temaet: Maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet og Gro Harlem Brundlands tilblivelse.
Karakterene i serien kler seg og røyker inne som om det er 70-tallet, men omgivelsene rundt er dagens Oslo. På et tidspunkt danser unge Gro på nach til Dr. Eriks hit «Det eneste jeg vil er å ha det fett» fra 1997.
Serieskaperne lette bredt for å finne «Gro». Mange skuespillere prøvefilmet.
Glad, men ...
Det var ikke kreft Kathrine Thorborg Johansen hadde fått. Det var stressutslett. Da telefonen ringte en måned etter autition, hadde utslettet gitt seg.
Hvor er du?» sa casteren. «Hjemme», svarte Johansen.
«Har du noe sted å sitte?»
Hun sank ned i sofaen.
«Du må nesten sitte når jeg forteller deg at du skal spille Gro Harlem Brundtland i Makta».
Johansen begynte å gråte.
I halvtimen som fulgte, var 34-åringen glad. Så ble hun livredd.
Kathrine Thorborg Johansen (34)
Hvem: Frilansskuespiller. Fra Nøtterøy. Bor i Oslo med kjæresten.
Hva: Utdannet ved Teaterhøgskolen på KHiO. Har jobbet på Trøndelag Teater, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Har blant annet spilt i seriene Heimebane og Okkupert og filmen Skjelvet.
Hvorfor: Spiller rollen som Gro Harlem Brundtland i den nye serien Makta. Serien er produsert av Motlys og Novemberfilm for NRK. I høst/vinter vises seks episoder. Over nyttår kommer seks nye episoder.
Ville ikke møte Gro
Begge foreldrene hennes er leger, søsteren også. Broren er fysioterapeut. Men Kathrine Thorborg Johansen gikk en helt annen vei.
Mens de fleste bruker flere forsøk, kom hun rett inn på Teaterhøgskolen i Oslo første gang hun prøvde. Siden har hun blant annet spilt på Nationaltheatret, i serien Heimebane og store filmer som Skjelvet.
– Men dette er selvfølgelig absolutt det største jeg har gjort i karrieren, sier hun.
– Hvis det er én rolle i norsk historie som det er knyttet enorme forventninger til hvordan man skal løse, så er det Gro. Gro er et av våre få kvinnelige ikoner. Og hun lever fortsatt.
Alle som har et forhold til Gro, skal se på og bedømme Johansens prestasjon. Ikke minst Gro selv.
Et spørsmål mange stiller, er om hun har møtt Gro Harlem Brundtland. Sammen med serieskaperne diskuterte Johansen frem og tilbake om det var en god idé eller ikke. De landet på ikke.
Serien har et maktkritisk perspektiv. Karakterene er først og fremst maktpersoner og politikere, ikke privatpersoner. Derfor kunne det vært forstyrrende å møte Gro på forhånd.
– Tenk om hun hadde sagt «jeg håper ikke dere har en episode om det eller det», og så visste jeg at vi hadde nettopp det. Hun skal heller ikke diktere prosjektet.
– Har du tenkt på hva hun kommer til å synes om serien?
– Absolutt. Det er jo ekstremt nervepirrende. Men jeg har forberedt meg på at det kan hende hun ikke liker det, at det blir for tullete. Jeg vil synes det er vondt hvis hun føler seg tråkket på.
«Veldig viktig hvem som skal spille meg»
Gro Harlem Brundtland. Landsmoderen. Norges første kvinnelige statsminister, med kampsaker som retten til selvbestemt abort, likestilling og miljø. Da Dagsavisen intervjuet den nå 84 år gamle kvinnen tidligere i år, visste hun ikke hvem som skulle spille henne i Makta.
«Jeg kan ikke stoppe at noen lager film om meg. Men det er jo veldig viktig hvem som skal spille meg, i så fall! Det må jo være en som på en eller annen troverdig måte kan avspeile min personlighet», sa den tidligere statsministeren til avisen.
– Hva er den største forskjellen på deg og Gro?
– Hvis hun hadde tatt The Big Five (personlighetstest), tror jeg at hun ville scoret veldig lavt på fantasi og nevrotisisme. Der ville jeg scoret kjempehøyt. Jeg grubler mye, sier Johansen.
– Regissøren som har jobbet mest med deg i karrieren, sa at du er god på å finne karakterens kamp og smerte.
– Herregud, hun får meg til å høres så smart ut!
– Så, hva er din karakter Gros kamp og smerte?
– Gro vil åpne en partikultur som har for vane å ta avgjørelser basert på at «noen har snakka sammen». Dessuten er hun en kvinne som er «for flink» i jobben sin og blir en trussel for noen av gutta. Smerten? Urettferdigheter og å være mye borte fra familien og barna.
True crime på kontoret
Fra før av visste skuespilleren veldig lite om Gro. Da hun gikk av som statsminister i 1996, var Johansen bare syv år.
– Jeg husket henne som en firkantet og kontant type med høyt hår. Kanskje at hun var lege. Men ikke mer enn det.
Så hun gikk grundig til verks og bestilte rundt 30 bøker om Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiets historie og sosialdemokratiet.
Etter hvert ble omslagene slitt og sidene fulle av understrekninger av viktige hendelser og årstall. Små lapper stakk opp mellom sidene.
Kjærestens nymalte kontor ble til «etterforskningsvegger»: Store plakater med overskrift, tekstblokker, bilder og post it-lapper i ulike farger dekket rommet.
Hun har sett «ufattelig mange timer» opptak av Gro i gamle arkiver og på Youtube. Som Gro, har Johansen en mørk, litt hes stemme. Men i serien gjør hun seg til for at den skal bli likere.
– Står du foran speilet mens du øver?
– Nei, nei, nei, jeg står aldri foran speilet. For meg handler det å være skuespiller om å komme seg vekk fra en selvbevissthet. Som sikkert oppleves som et paradoks, fordi man har et filmkamera i fjeset. Men jo mindre selvbevisst man klarer å være, jo bedre blir det.
Heller flink enn pen
I en episode av podkasten Anger fra 2018 sa Johansen at «det er jævla provoserende at kvinnelige skuespillere skal se så unge ut.»
– Men jeg tror at det blir bedre nå som flere kvinner kommer inn i maktposisjoner i film og TV. Kvinner som vil fortelle andre historier og ikke har dette berømte male gaze (kvinnen blir fremstilt på en måte som en mannlig tilskuer skal like), sier hun til A-magasinet.
Hun poengterer at det selvfølgelig finnes mange flinke, mannlige regissører uten et male gaze. Og det er ikke det at alle kvinner må være stygge, men at rammene er smale innimellom.
Det er tusen ganger viktigere for meg at folk tenker at jeg er flink, enn pen.
Med Gro har poenget vært å få Johansen opp i alder, for hun er noen år for ung i forhold til hvor gammel Gro er i serien.
– Jeg ville egentlig ha noen ekstra rynker som limes på. Men etter lange opptaksdager ville huden etset bort. Så vi endte med å tegne på rynker. Og alle de hvite hårstråene jeg har, måtte vi absolutt ikke farge bort.
Ellers brukte hun lite sminke. Kostymene er ikke nødvendigvis flatterende for hennes figur.
– Det synes jeg er helt fantastisk. Nydelig.
– Du er ikke opptatt av å være den peneste jenta i rommet?
I et sekund ser hun forundret ut over spørsmålet.
– Nei. Jeg skjønner at mange skuespillere blir veldig opptatt av det. Men det lurer jeg på om man blir fordi bransjen er som den er.
Hun vil heller være med på å utvide begrepet for hva som er pent.
– Det er tusen ganger viktigere for meg at folk tenker at jeg er flink, enn pen.
Ikke noe tøys og tull!
Samboeren hennes fikk rollen som Høyres partileder Kåre Willoch – men bare mens de øvde på manus hjemme i leiligheten. Han ble ganske god, sier Johansen.
Men det tippet over da han levde seg så inn i karakteren at han fikk Willochs knirkete stemme. Da fikk han beskjed om å lese tørt igjen.
Også med karakteren Gro kunne hun vært fristet til å la det skli ut i parodi. Men Johansen hadde ikke lyst til det.
– Dette er min Gro. Det finnes hundre måter å spille henne på. Jeg ville prøve å lage et helt menneske. Finne en sannhet i stemmen som er så tydelig og karakteristisk.
Det er opp til andre å bedømme om hun har klart det, sier hun (anmeldere mener hun nailer det). Men seriens hovedperson er Arbeiderpartiet, ikke et nærgående portrett av Gro, som mange tror. Dette forandrer seg i sesong 2, da får Gro mer å stri med.
I løpet av intervjuet blir Johansen den ordentlige Gro et par ganger. Leppene blir litt strammere, ryggen rettere, stemmen skarpere: «Veldig rett frem! Ikke noe tull! Ikke noe tøys og tull!»
Men Johansen har gransket smilerynkene Gro hadde rundt øynene.
– Jeg har tenkt at hun ler masse. Hun er varm, men hun skjønner ikke ironi. Hun har masse humør, men ikke så mye humor.
Johansen skulle ønske at politikere i dag ikke var så striglet. Gro ble både sint og lei seg så alle kunne se det. Når hun skulle snakke i offentligheten, la hun en utbrettet binders eller en tegnestift i skoen.
– Hvis hun kjente at stemmen ble tykk, tråkket hun på den, så hun fikk fysisk vondt. Hva skal man si om det? Det er jo bare helt fantastisk.
Podkasten Aftenpodden diskuterer hver av de 12 episodene av NRK-serien Makta hver mandag. Hør alle her.
3 om Kathrine Thorborg Johansen
Alexander Cascio
Samboer
Hun er fantastisk dedikert. Da vi ble sammen, var det jeg som maste om å se Debatten eller valgsendinger. Jeg hadde vært aktiv i AUF og var interessert i politikk. Kathrine var ikke så opptatt av det. Men etter Makta-prosjektet er det hun som vil se Debatten. Eller Merkel-dokumentarer. Gjerne igjen og igjen.
Silje Storstein
Skuespiller og en av Makta-serieskaperne
Da vi skulle finne vår Gro, var vi på jakt etter en bestemt energi. Det var raskt åpenbart at Kathrine hadde den energien. Som skuespiller er hun så umiddelbar og direkte. Kathrine, som Gro, tar arbeidet sitt veldig på alvor og er alltid godt forberedt. Men i motsetning til Gro er hun også veldig tullete. Kathrine er også snill, ærlig og omtenksom, viktige egenskaper i denne bransjen.
Tyra Tønnessen
Regissør. Var Kathrines lærer på Teaterhøgskolen
Jeg lagde forestillingen Julemiddag i den klassen. Den ble senere utviklet videre til Nationaltheatret. Også når hun ikke selv er med, kommer hun og ser den, og da gir hun klare tilbakemeldinger på om forestillingen har beveget seg i riktig retning – selv om jeg ikke har spurt. Kathrine er levende, intelligent, modig og sta.