— Ha det bra, mamma! Leander (8) gir moren en kjapp kos i døra før han spinner nedover trappa. Rundt det venstre håndleddet hans sitter det en fargerik klokke. Det er en smartklokke, av produsentene omtalt som «barnets første mobiltelefon». Den kom i posten for en uke siden, og Leander har ventet spent. Nå løper han rundt i nærheten av hjemmet på Andøya. Kanskje han tar seg en tur til kompisen William rett borti veien? Eller Magnus som bor litt lenger unna? Uansett vet mamma Hildegunn at hun kan finne ut hvor han er hvis han ikke er hjemme til rett tid. Da kan hun bare kikke på en applikasjon på sin egen telefon. Der kan hun se på kartet hvor sønnen befinner seg.- Jeg er alenemor for Leander og lillesøsteren hans Tuva (5). Det er i hovedsak derfor jeg skaffet klokka. Nå kan jeg enkelt finne ut hvor han er, og be ham komme hjem. Det synes jeg er en fantastisk mulighet, sier Hildegunn Nilsen.
Rundt skolestart i år ble det lansert minst fire smartklokker for barn på det norske markedet. De fungerer omtrent som en «gammeldags» mobiltelefon, men er utformet som en klokke barnet kan ha på håndleddet. Høyst sannsynlig er dette teknologi norske foreldre må forholde seg til i løpet av de neste par årene.
Sitter fast
Produsentene håper at dette skal bli de minste barnas mobiltelefoner. Klokkene har funksjoner som gjør at barna kan ringe noen få innlagte telefonnummer, og en SOS-funksjon de kan trykke på hvis de trenger å komme raskt i kontakt med foreldrene. At klokkene er uten internett gjør at barna beskyttes mot uønsket innhold. Det at de sitter fast på håndleddet gjør at de ikke blir så lett gjenglemt og mistet som en telefon. Og ikke minst: Takket være innebygd GPS kan foreldrene til enhver tid se hvor de små befinner seg.Nettopp denne funksjonen gjør mange fagfolk skeptiske. De mener slike klokker fratar barna privatliv og kan ta fra dem evnen til å utvikle ansvarsfølelse.
Mye debatt
Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, er sikker på at klokkene vil bli gjenstand for mye offentlig debatt i årene som kommer. Han er kritisk til å overvåke barn på denne måten. Hovedinnvendningen hans er at denne typen teknologi passiviserer barna.— Barn som overvåkes, lærer ikke det de trenger for å bli ansvarsfulle mennesker. De lærer ikke de viktige ferdighetene det er å si fra og holde foreldrene aktivt orientert, mener Mørch.
— Men vil ikke disse klokkene føre til at barna føler seg tryggere, siden de vet at foreldrene følger med?
— Nei, det er stikk motsatt. Tryggheten skaper de ved at de selv har kontroll over situasjonen. Denne ansvarligheten lærer barna når de selv forlater hjemmet for å leke på egenhånd på lekeplasser og i skogen, sier Mørch.
Allemannseie?
Kommunikasjonsrådgiver og teknologiekspert Hans-Petter Nygård Hansen er sikker på at disse klokkene vil bli allemannseie i løpet av få år. De er en del av «wearable-trenden» — data- og kommunikasjonsteknologi som du har på deg, på klær, armbånd eller klokker - en trend som har tatt av de siste årene.- Det vil overraske meg om ikke klassebilder om to år inneholder mange slike smartklokker. I dag er det få som hever et øyebryn når de ser barn med nettbrett eller smarttelefon. Vi vil komme dit med slike klokker også, tror Nygård Hansen.
— Da vil vi ikke diskutere om det er greit eller ikke å overvåke barn på denne måten, mener han.
De nye smartklokkene blir massivt markedsført på Facebook, og kommentarfeltene tyder på at interessen fra norske foreldre er stor. De lurer på hvordan klokkene fungerer i praksis, hvor ofte de må lades, om de kan ringe, og om de fungerer i utlandet.
Nygård Hansen har selv tvillinger på ti år og planlegger å kjøpe smartklokker til dem.
Trygghet
— De har hver sin smarttelefon, men det er lettere å miste en telefon enn en klokke du har på armen. Jeg liker denne teknologien, og synes for eksempel tryggheten som ligger i SOS-funksjonen på klokka er veldig bra, sier han.
I en undersøkelse som TNS Gallup gjorde på oppdrag for Teknologirådet og Datatilsynet i fjor, svarte 6 av 10 (innbyggere over 15 år) at det er akseptabelt at foreldre overvåker barna med GPS eller annen sporingsteknologi. Kun 1 av 10 mente det var helt uakseptabelt.
- Gøy å ringe
Leander har bare hatt klokka i en knapp uke når vi møter ham og moren. Han synes det er kjekt at den sitter fast på hånda og ikke kan bli borte eller bli ødelagt slik som en smarttelefon.
— Og så var det veldig gøy å ringe til mamma fra klokka da jeg var i «Bingen» i stad, sier han.Mamma Hildegunn Nilsen er ikke redd for at hun kommer til å overvåke sønnen. Leander er en ansvarsfull og pålitelig gutt som stort sett følger reglene de har hjemme. Hun tror ikke smartklokka kommer til å erstatte avtaler hun og Leander har inngått.
— Han er flink til å spørre før han går til «Bingen» for å sparke fotball eller til kompiser for å leke. Han spør også alltid «Når skal jeg komme hjem?» Jeg synes det er kjekt å ha denne klokka hvis han plutselig ikke skulle komme hjem når han skal. Da ser jeg hvor han er, og kan komme i kontakt med ham. Dessuten er det en ekstra trygghet for ham at han vet han kan få tak i meg, sier Hildegunn Nilsen.
Beskjeder
Smartklokkene har flere ulike funksjoner. Det kan sendes enkle beskjeder som for eksempel: «Nå er det leggetid», og barnet kan ringe, motta telefonsamtaler og sende meldinger med et bestemt antall personer. Leander sin klokke har mulighet til å lagre 12 ulike numre. Mamma Hildegunn har hittil kun lagt inn sitt eget nummer, men nummeret til pappa og kanskje også besteforeldre skal også legges inn. Foreldrene kan også angi sikre soner. Hvis barnet går utenfor disse, vil foreldrene få beskjed via sin egen mobiltelefon. Og takket være GPS-funksjonen kan hun se hvor Leander befinner seg akkurat nå.
Uten internett
Men smartklokkene er ikke en smarttelefon. Det at de ikke har tilgang til internett, setter Hildegunn pris på. Sønnen fikk en smarttelefon i bursdagsgave i sommer, men den har han knapt brukt. For rett etterpå fikk moren vite om smartklokka og syntes den var helt genial.
— Leander er mye ute på sparkesykkel og på fotballbanen. Da er det ikke alltid like enkelt å få med seg en telefon. Denne sitter fast på håndleddet og blir verken stjålet, glemt eller ødelagt, sier hun.
Hun synes det er en stor trygghet å vite at hun kan få tak i sønnen dersom han ikke skulle dukke opp hjemme som avtalt. Det skjedde for to år siden. Sønnen kom ikke hjem fra skolen slik han pleier. Det viste seg at han hadde glemt seg og blitt med hjem til en kompis. Det gikk tre kvarter før moren fant ut hvor han var. Da hadde hun og lillesøsteren Tuva tatt bilen og reist for å lete etter ham.
- Jeg fikk panikk
— Jeg fikk omtrent panikk, og det var mange tanker som gikk gjennom hodet mens vi lette. Når slike ting skjer er smartklokka genial, sier Hildegunn.
Moren er samtidig svært bevisst på at hun ikke skal ta fra sønnen friheten.
— Å følge med på hvor han er hele tiden, er uaktuelt. Når jeg tenker tilbake på min egen barndom, så hadde jeg ikke likt at mamma og pappa alltid skulle visst hvor jeg var. Jeg vil gi ham friheten og få høre hvor han har vært og hva han har opplevd når han kommer hjem.For seks år siden gikk debatten høyt i Norge om tjenesten Bipper. IT-gründer Silje Vallestad lanserte da et eget mobilabonnement der foreldre både kunne lokalisere barna og bestemme hvem de kan ringe til og når. Datatilsynet kalte dette overvåkning og var svært kritiske. Også barneombud Reidar Hjermann var kritisk til at overvåkning av barn skulle alminneliggjøres. Bipper ble aldri noen kommersiell suksess, men lanseringen av smartklokker til barn vil trolig få debatten til å blusse opp igjen i Norge.
Innebygd skepsis
Bjørn Erik Thon fikk Bipper som den første saken på skrivebordet da han tiltrådte som direktør i Datatilsynet for seks år siden. Han er glad teknologi som kan overvåke barn ikke er blitt allemannseie i Norge.— Flere har forsøkt seg, men det virker som foreldre har en innebygget skepsis til dette. Det er bra, for å overvåke ungene sine er en dårlig idé, sier Thon.
Hans viktigste argument er at det strider mot grunntanken om å respektere andres private grenser.
Personvern
— Vi lærer barna våre at de ikke skal legge ut bilder av andre uten å spørre, og være forsiktige med å legge ting ut på nett. Du får ikke respekt for andres personvern når ditt eget ikke blir respektert, sier Bjørn Erik Thon.
Han er selv pappa til to og har kjent på engstelsen når han ikke vet eksakt hvor de befinner seg.
— Alle som har barn har følt på dette. Men man må gå i seg selv og tenke etter om denne type teknologi er veien å gå, sier Thon.
Mange har allerede skaffet seg klokkene. Den ene produsenten solgte tusen eksemplarer bare den første uka.
4-14 år
— Salget er over all forventning, sier daglig leder i Gatornorge.no, Morten Sæthre. Målgruppa er barn i alderen 4-11 år, og produsenten har stor tro på suksess. Forgjengeren til klokka som nå er kommet til Norge, har blant annet solgt 200.000 eksemplarer i USA.
— Hva tenker du om barnets personlige frihet når foreldrene kan følge med på hvert skritt de tar?
— Jeg tenker dette gir en ekstra trygghet, for eksempel på steder hvor foreldrene holder litt ekstra hardt i barnets hånd, som i fornøyelsesparker. Foreldre kan selv velge hvor mye de vil følge med på barnet, sier Sæthre, som selv har en gutt på tre år med egen klokke.
Alternativ til smarttelefon
Norske Sten Kirkbak har laget plattformen som produsenten Xplora benytter i sin smartklokke. Han tror mange foreldre ønsker et alternativ til smarttelefonen til de minste barna.
— De vil ikke kjøpe smarttelefon fordi den har tilgang til informasjon barnet ikke skal ha. Samtidig ønsker de å få tak i barnet hvis det er noe, sier Kirkbak.
Sønnen ble borte
Han står selv bak smartklokken Filip som er lansert i USA og Spania og solgte 30.000 eksemplarer i fjor. Kirkbak fikk ideen om å utforme en smartklokke til barn da sønnen Filip kom bort fra ham på et kjøpesenter for fem år siden.
— Jeg fant ut at det ikke eksisterte et passende produkt for å komme i kontakt med barna før man synes det er greit å kjøpe smarttelefon til dem, sier han.
Dermed startet flere års arbeid som resulterte i en smartklokke oppkalt etter sønnen. Etter hvert ble det norske selskapet solgt til tre store investeringsfond som har drevet det videre. Klokka som nå selges i Norge, har vært på markedet i Sør-Korea i vel et år og har solgt 400.000 eksemplarer. Norge er det andre landet i verden der den lanseres.
- Mer frihet
Sten Kirkbak sier amerikanske foreldre har gitt tilbakemelding om at de tør å slippe ungene mer ut for å leke når de har en smartklokke på seg.
— Dermed er ungene ute i frisk luft fremfor å sitte inne foran en skjerm. Vi mener derfor at klokka gir barnet mer frihet, sier Kirkbak.
— Men Norge er vel et trygt land sammenliknet med USA?
— Ja, det kan man absolutt si. Jeg har bodd begge steder med barn. Min erfaring er likevel at norske og amerikanske foreldre tenker veldig likt. Vi ønsker oss et produkt som gjør at vi kan kommunisere med barna våre. Amerikanerne fokuserer mer på fysisk trygghet om noe skulle skje. I Norge er foreldre mer opptatt av det praktiske. De vil komme i kontakt med barna for å gi beskjeder, sier Sten Kirkbak, som selv er småbarnspappa til fire.
Lov å ha hemmeligheter
Jonas Bjørkli, fagrådgiver hos Barneombudet, synes alle barn skal få lov til å ha hemmeligheter. Han deler Bjørn Erik Thon og Willy-Tore Mørchs skepsis.— Foreldre må respektere at de ikke alltid kan få vite hva ungene driver med. Barna må få sjansen til å teste grenser, gå på epleslang og ta en omvei hjem. Det er en helt naturlig del av det å vokse opp, sier Bjørkli.
Barneombudet følger den nye teknologien for å overvåke barn med stor interesse og håper det ikke blir den nye normalen. Bjørkli mener likevel at bruken av for eksempel smartklokker med innlagt GPS-overvåkning kan forsvares hvis barnet selv ønsker det og det kan bidra til en bedre hverdag for barnet.
— Da må det skje i dialog med barnet, og barnets behov må være reelt, poengterer Bjørkli.
Falsk trygghet?
I stedet for å kjøpe en smartklokke oppfordrer Bjørkli foreldre til å ha dialog med barnet om hva som er farlig og snakke med dem om hva de har opplevd. Han mener slike klokker fort kan gi en falsk trygghet, samtidig som de sender et signal om at verden er farlig.
— Det er heldigvis trygt å være barn i Norge, og jeg tror ikke en slik klokke vil bidra til å gjøre det veldig mye tryggere. Klokkene kan for eksempel ikke hindre at barn blir påkjørt. Foreldrene må selv gå sammen med ungene i trafikken og lære dem god adferd, påpeker barneombudets fagrådgiver.
Fortelle om farene
Willy-Tore Mørch poengterer at den innebygde ansvarsfølelsen er spesielt viktig i ungdomstiden, der unge debuterer seksuelt og prøver ut alkohol.
— Denne teknologien er et nytt fenomen, så det er for tidlig å si hvordan det går med disse barna når de blir voksne. Men ett scenario er at noen av disse barna kan bli ansvarsløse som ungdommer, sier Mørch.
Barnepsykologen tror denne typen teknologi har kommet for å bli, og at vi må akseptere at den er her. Han tror smartklokker vil bli populære fordi de gir foreldrene muligheten til alltid å vite hvor barna deres er.
— Dette vil spre seg, og da er det viktig at slike som meg er med i den offentlige debatten og forteller om farene. Foreldrene må bli oppmerksomme på farene og sørge for at barnet lærer denne ansvarsfølelsen - selv om de har en smartklokke på hånda, sier Willy-Tore Mørch.