Magefølelse er blitt viktigere enn fakta. «Ja, jeg vet at samtlige leger mener at vaksiner er harmløse, men jeg føler likevel at det kan være farlig å utsette barna mine for det».

Argumentene til en samlet legestand preller av på en mammablogger med lisens til å føle . «Jeg føler at vi har meslinger for en grunn og det er fordi barna skal gjennom det».

«Bravo! Stol på magefølelsen! Ikke lytt til besserwisserne!» skriver vennene på Facebook.

Jon niklas rønning.jpg

Det er vanskelig å vinne en diskusjon med en som bruker intuisjonen som kompass. «Jeg vet at det ikke finnes medisinske bevis for at homøopati kan kurere lungebetennelsen min, men jeg føler at behandlingen gjorde meg frisk», sier pasienten, bare avbrutt av en voldsom hostekule. En kjent kvinnelig skuespiller reklamerer stadig for kostbare slankepiller som ikke kan vise til noen dokumentert effekt. «Lureri!», raser ernæringsfysiologen. «Uenig. Jeg føler at jeg blir tynnere», sier skuespilleren til sitt forsvar.

Enkelte foreldre holder barna sine unna barnehagen til de er nærmere tre år. Hvorfor? Fordi de føler at ettåringer er for unge til å begynne i barnehage.

— Og så sitter de der da, med poser under øynene, en overaktiv toåring og et ekteskap i full oppløsning.

Men det beste vi har av forskning på feltet slår fast at barn som begynner i barnehagen i første leveår er bedre stilt enn dem som venter til de er to og tre år.

«Tullprat! Jeg føler at de har det best med å være hjemme med oss på fulltid», sier foreldrene. Og så sitter de der da, med poser under øynene, en overaktiv toåring og et ekteskap i full oppløsning. Inni meg lyder en svak stemme: «Ja, men føles dette riktig, da?»

Enkelte mennesker ser på fakta og forskningsresultater som reinspikka propaganda. Da Folkehelseinstituttet nylig konkluderte med at mobilstråling ikke er skadelig, hevdet en drøss med folk likevel at de «får migrene av strålingen». De mest paranoide handler beskyttelsesfolien Green 8 Gold til 359 kroner på nettet. Produktet markedsføres som den eneste beskyttelsen mot skadelige mobilfrekvenser: «Denne høyteknologiske folien nøytraliserer uønsket sykdomsfremkallende vibrasjon av elektromagnetisk stråling og er tilpasset 3G-teknologi». Gud hjelpe oss alle!

I kjærlighetslivet svekkes stadig vår evne til rasjonell tenkning: «Ja, jeg vet at han ikke har svart på tekstmeldingene mine på tre uker, men jeg føler sterkt at han er interessert i meg».

Vi nekter å tyde åpenbare tegn: «Typen min kom hjem fra julebordet med leppestift på skjorta, men jeg føler at han snakker sant når han sier at han ikke var utro». Direkte smertefullt blir det i relasjoner hvor ektefellen åpenbart har sosiopatiske trekk:

«Ja, jeg vet at mannen min er bråsint, nedlatende og fysisk utagerende, men jeg føler at han er god på bunnen.»

Iblant forveksler vi intuisjon med ren ønsketenkning. Som når den unge, tonedøve gutten reiser på «Idol»-audition og utbasunerer foran TV-kameraene: «lngen har skrytt av sangstemmen min før, men jeg føler likevel at jeg kan bli Norges nye superstjerne».

Magefølelsen vår kan gi oss urealistiske forventninger ved salg av egen bolig: «Jeg registrerer at eiendomsmegleren klarte å få 50 000 over takst for huset vårt, men jeg føler at vi burde fått mer».

Vår frykt for å oppleve ubehag i livet overskygger gjerne hva som er best for samfunnet: «Det er sikkert lurt for landet vårt at det bygges rehabiliteringshjem for dopmisbrukere. Men det føles ikke riktig å ha masse narkomane i mitt nærområde».

— Magefølelsen vår kan gi oss urealistiske forventninger ved salg av egen bolig.

Iblant prøver vi å finne hull i rettssystemet og lanserer gjerne egne teorier: «Ja, jeg vet at den tiltalte viste seg å ha vanntett alibi, men jeg ser på øya hans at han er skyldig». Det er lett å føle seg maktesløs i samtaler med ihuga konspirasjonsteoretikere:

«Ja, jeg innser at det ikke finnes noen konkrete bevis for at amerikanske myndigheter orkestrerte hele 11. september-angrepet sjæl, men jeg føler at det er noe muffens med hele greia.»

Vi har en snål forakt for autoriteter. Det kan virke som om vi stoler mer på egne antakelser og ting vennene våre skriver på Facebook, enn det leger og psykologer kan vise til av reell forskning.

«Leger er så urokkelige i sin skråsikkerhet», føler vi. «De er så ovenfra og ned, liksom». Direkte trist blir det når irrasjonelle tanker får lov til å styre handlingene våre. «De sier at Oslo er en sikker hovedstad, men jeg tør ikke å reise dit for jeg føler at det er utrygt der».

Dreaming Andy - Fotolia Foto: Dreaming Andy - Fotolia

Enkelte mennesker tør ikke å klappe hunden min fordi de innbiller seg at den er farlig. «Jeg føler at den kan bite». Statistisk sett er det langt flere mennesker som blir drept i biltrafikken, enn i flyulykker. Men mennesker med flyskrekk kjører heller bil enn fly. Hvorfor? De føler seg tryggere.

Psykologiprofessor og nobelprisvinner Daniel Kahneman har skrevet boken «Tenke, fort og langsomt». Han mener at man ikke alltid bør stole på magefølelsen. Hjernen har nemlig to systemer. System 1 er rask tenkning, som vi bruker oftest.

— Vi underkjenner fakta og forskning og lytter i stedet til intuisjonen vår.

Det er dette kjappe systemet som gjenkjenner gamle mønstre, som gjør at vi lett kan anslå at 2 pluss 2 er 4. System 2 er den sakte og mer logiske tenkningen, som baserer seg på mer kompleks problemløsning. I livet bruker vi svært ofte system 1 når vi tror vi bruker system 2. Dermed løser vi kompliserte utfordringer med den kjappe, intuitive magefølelsen, fremfor å ty til det mer gjennomtenkte og logiske svaret på problemet. Vi underkjenner fakta og forskning og lytter i stedet til intuisjonen vår. En påstand som beviselig er feil kan derfor føles sann fordi magefølelsen sier oss at den er sann.

Og jo da. Jeg er lettlurt selv. Jeg har et balansert kosthold, men spiser likevel daglig vitaminkapsler og kosttilskudd. Det er ingen leger som mener at kroppen behøver det. De som lager produktet kan heller ikke vise til noen dokumentert effekt. Allikevel føler jeg at jeg trenger disse vitaminene. Og når man føler noe, må det jo være sant, ikke sant?