Selskapet anslår at det sparte rundt 15 til 20 millioner kroner i året, da Nor Lines fra 2009 til 2011 flagget store deler av skipene over til Færøyene.

- Det handlet om å overleve. Vi måtte spare driftsutgifter. Dessverre er nettolønnsordningen bedre i mange andre land enn i Norge. Kort fortalt betyr det at andre steder går skatten sjøfolk betaler tilbake til rederiene. Kostnadene til sjøfolk i disse landene blir lavere enn i Norge, sier administrerende direktør Toralf Ekrheim i Nor Lines.

Nor Lines har 180 ansatte på land, og 250 sjøfolk arbeider på skipene deres. Norske offiserer har sluttet. I dag er nesten alle offiserene færøyske. Øvrig mannskap er stort sett filippinere. Selskapet kontrollerer 11 skip. Seks er registrert i selskapets heleide færøyske rederiselskap Sp/f Skipafelagið Nor Lines, hvor Toralf Ekrheim er styreleder.

- Over minstestandard

Lønna er over minstestandarden, som filippinske sjømannsorganisasjoner har avtalt med internasjonale forbund, blant annet det norske sjømannsforbundet, sier Ekrheim.

- Vi betaler betydelig mer enn internasjonale minstestandarder. Etter hva jeg har hørt er gjennomsnittlig lønn på Filippinene rundt 1500 kroner i måneden, og en lege tjener rundt 3000 - 4000 kroner. Dette kan du sikkert få verifisert annet sted, men hvis det er riktig, har en matros på skip som seiler for oss, en filippinsk legelønn over minstetariffen, sier Ekrheim.

Ifølge tall fra Norges Rederiforbund arbeider nær 22.000 filippinere ombord på norske eller norskkontrollerte skip.

- Vi frakter rundt 1,2 millioner tonn i året. Vi satser også på landtransport, og 30 prosent av tonnasjonen går med jernbane og vogntog. Dette markedet har økt mest hos oss de siste årene, sier Toralf Ekrheim.

Fra kjøl til gummi

For 50 år siden ble varer og mennesker fraktet om hverandre med båt på hvert nes. I 1960 gikk 70 prosent av alle innenlandsk varetransport sjøveien. I fjor var andelen sunket til 42 prosent. I den samme perioden er mengden gods nær tredoblet.

I dag transporterer rundt 25 rederier med 50-70 skip alle forbruksvarer. I tillegg kommer noen hundre bulkskip. Landeveien tar det aller meste av godstrafikken.

Fiskeri— og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har startet en kamp for å få mer gods over på kjøl. Skip transporterer store volumer over lange distanser, til en lav pris og med mindre klimautslipp. En nærskipsfartsstrategi skal prege den neste Nasjonal Transportplan for 2014 - 2023. Ifølge Hans Kristian Haram i ShortSea Promotion Centre, som er et spleiselag mellom næringen og myndighetene, er målet på sikt å ta 13-15 millioner tonn forbruksvarer fra hjul til kjøl. Dette er godstrafikk som skal fra 200 til 800 kilometer.

- I dette segmentet finnes store volumer. Skip har tapt markedsandeler, men kan ta det tilbake. Skip som M/S «Tananger» er døende. Det blir for mye truckkjøring. Som internasjonal fart har gått over til konteinere, vil det samme skje langs kysten. Det gjelder å få lasten fort og billig gjennom havna, sier Haram.

Ola Dekksgutt borte

Fram til år 2040 forventes den totale mengden godstransport å dobles igjen. Mye tyder på landeveien vil vinne ytterligere terreng i forhold til skipstransport. Holder en våte og tørre løsmasser, såkalt bulk, utenfor, er tallene enda klarere: I fjor ble 80 millioner tonn forbruksvarer fraktet på hjul, fem millioner tonn på skinner og fem millioner tonn på kjøl.

- Jeg tror vi kan klare å doble mengden forbruksvarer som går over kjøl i løpet av fem år, sier direktør næringspolitikk Erling Sæther i NHO Logistikk og transport.

Men tiden for norske sjøfolk er over.

- At sjøfolkene er norske har ingen kommersiell betydning. Kompetansen kan man kjøpe andre steder. Betydningen er mer sentimental, særlig for den eldre generasjonen. Man kan si det er synd at en så stor sjøfartsnasjon ikke har sjøfolk lenger. Det kan også ha indirekte betydning for rekruttering til tekniske mannskaper på land, som igjen fører til at flere kontorer også flytter til utlandet, sier Haram.