Mai 2018: De hadde hatt vorspiel på hotellet. Sminket seg og lagt ut en video på Instagram. Så løp de til bussen. Ennå var det lenge til konsertstart, men de to venninnene ville sikre seg gode plasser. Etter ti minutter på motorveien vibrerer det i Emilies (27) lomme.
– Jeg husker det godt. På en sånn måte du husker øyeblikk du aldri kommer til å glemme.
Stemningen var lystig, lys, nesten lett inne på den fulle bussen. Oppspilte ungdomsgjenger. Menn med buttons og ølånde.
Så leser Emilie meldingen, og verden blir et vakuum. Menneskene forsvinner, fargene, parfymelukten fra setet bak henne.
Avsender er kvinnen som inntil nylig var kjæreste med Henrik, en mann Emilie hadde et kort forhold med.
Hun får tilsendt et klipp av to nakne kropper og kjenner igjen seg selv og Henrik. De har sex.
Hva i helvete, husker hun at hun tenker. Så blir hun kvalm og kald inn til beinet.
Emilie får vite at det ikke bare er bilder og video av henne, men også av andre kvinner Henrik har sex med. Hun tar skjermdump av alt hun får tilsendt. Og bestemmer seg raskt for å konfrontere ham.
Personene i denne saken er anonymisert. Henrik og Emilie er ikke deres virkelige navn.
A-magasinet har sett skjermdumper og chattelogger som dokumenterer historien Emilie forteller.
Henrik er blitt forelagt alle Emilies påstander, men sier at han ikke ønsker å kommentere saken.
Kripos: – En stor utfordring
Deling av nakenbilder av voksne er et stort problem, sier Kripos. Over tid har de sett hvordan fenomenet har spredt seg til stadig nye fora, både åpne og mer lukkede.
Det har lenge vært fokus på deling av intime bilder av barn og unge under 18 år. Men også digital kriminalitet generelt har fått økt oppmerksomhet i befolkningen og fra politiet de senere årene. Politidirektoratet bekrefter utfordringen.
– Trusler og utpressing i forbindelse med deling er et alvorlig problem, særlig med tanke på hvor store følger det kan få for dem som utsettes for det, sier Harald Bøhler, seksjonssjef i politidirektoratet.
– Bildene som deles på nett, forsvinner ikke. Det er en stor påkjenning for dem som rammes.
Men er det ulovlig? Hvilket rettsvern har du egentlig som voksen når det tas nakenbilder av deg?
Å ta seksualiserte bilder eller film av noen uten at de vet det og har samtykket, er straffbart etter straffelovens § 266 om hensynsløs adferd. Det er ikke straffbart å oppbevare bilder som er tatt med samtykke, selv om den som er avbildet, angrer i ettertid. Å dele bildene kan rammes av samme bestemmelse eller straffelovens § 267. Begge bestemmelsene skal verne om privatlivets fred.
Det finnes imidlertid ikke bare én bestemt lovparagraf mot å ta og spre private bilder av andre. For eksempel kan det regnes som skremmende eller hensynsløs adferd, trusler, seksuelt krenkende adferd eller brudd på retten til eget bilde. Det gjør det vanskelig å hente ut alle saker som har vært anmeldt, fordi de registreres under ulike paragrafer. Derfor er det også vanskelig å tallfeste hvor omfattende problemet er.
Emilie møtte Henrik i 2015. Ifølge henne blir det raskt et rent fysisk forhold. De møtes for å ha sex. Ingen romantikk lå i luften. Gradvis ble de også venner.
Etter noen måneder gjorde de det slutt, og relasjonen ble redusert til en melding i ny og ne. Av og til en samtale for å høre hvordan det gikk. Til slutt opphørte kontakten.
Når navnet hans først dukket opp igjen, var det tre år senere på vei til en Metallica-konsert.
– Jeg husker ingen av sangene.
Emilie tenker tilbake på maidagen i 2018 under taket på Telenor Arena. Hvordan hun prøvde å sende melding til Henrik. Tok seg i å sjekke hele tiden: Er den sendt? Har han svart? Refresh. Refresh.
Først nektet han for det, sier hun i dag.
Da videresendte hun bare bildene og filmene til ham. Så antydet Henrik at hun hadde visst om det. Emilie gikk fra sint til rasende.
– Jeg ante ingenting. Vi hadde aldri pleid å filme eller ta bilder av hverandre i seksuelle settinger. Det hadde jeg aldri gått med på.
Hun kjente seg krenket, sier hun. Tanken på at han hadde bildene og kunne se på dem når han ville.
– Det er stor forskjell på å ha sex i øyeblikket og kunne se på det i ettertid. Zoome hit og dit. Spole og spille av på nytt.
Den neste tanken er: Hvem flere kan ha sett bildene?
– Jeg har valgt å kle av meg og ha sex med denne mannen, men ingen av de andre som kan ha sett det, har fått min tillatelse.
A-magasinet har sett meldingene mellom Henrik og Emilie, hvor hun gjentatte ganger understreker at bildene er tatt uten hennes samtykke. Også samtalelogg mellom Emilie og Henriks ekskjæreste er forelagt A-magasinet.
Av Henriks tidligere kjæreste får Emilie tilsendt flere bilder og filmer av seg selv. I dag tror hun at han brukte PC-en for å filme. Han stilte den ofte opp på kommoden før de hadde sex, sier hun. Av og til hadde han ingen forklaring, det fremsto tilfeldig. Andre ganger sa han at han ville høre på musikk.
– Alle bildene og filmene er tatt fra vinkler som viser at jeg ikke visste det. De er tatt i skjul, hevder hun.
Emilie vet ikke om han har delt bildene med andre, men hun frykter det.
– Jeg vet bare at han har sittet på dette innholdet i tre år. Og jeg har sett at flere av bildene er redigerte. Videoene også. Så jeg har vanskelig for å tro at han ikke har delt dem eller brukt det til noe.
Ifølge Emilie har Henrik aldri innrømmet å ha vist det til andre.
– Men det er jo en tredjepart som har sett det. Hun jeg fikk tilsendt bildene av. Allerede der er det jo flere som har sett dem.
Bestemte seg for å anmelde
Emilie bestemte seg for å anmelde. Hun var nøye med å ta skjermdump av alt. Bilder, videoer, chatlogger, meldinger.
Noen advokat kontaktet hun ikke. Hun trodde det var en selvfølge at det han hadde gjort, var ulovlig.
Alt jeg trenger å gjøre, er å legge det frem for politiet, tenkte hun.
Men så enkelt skulle det ikke være.
Ventetid
Emilie følte hun ble lyttet til på politistasjonen. Da hun dro derfra, var det med stor tillit til at saken ville bli tatt tak i.
Men det skulle ta mer enn to år og flere purringer fra hennes side før brevet fra politiet dumpet ned i postkassen: Saken henlagt. Årsaken var mangel på bevis.
Hun kastet fra seg konvolutten. Kjente skuffelsen rase gjennom kroppen. Klaget.
Etter noen uker kom et nytt, identisk svar: Henlagt på grunn av bevisets stilling.
Ifølge det aktuelle politidistriktet skyldes henleggelsen at Emilie og Henrik har forklart seg ulikt om hvorvidt Emilie hadde samtykket til at bildene ble tatt. I en e-post til A-magasinet skriver politiet at de har etterforsket saken blant annet ved å ransake den anmeldtes mobil og gjøre flere vitneavhør. Chatteloggene og annen bevisinnhenting har ikke fjernet tvilen. De presiserer at henleggelser ikke nødvendigvis innebærer at fornærmedes forklaring vurderes som uriktig, men at det ikke kan utelukkes at siktedes forklaring er riktig.
Politiet beklager samtidig den lange saksbehandlingstiden og sier de har forståelse for at det er belastende å gå så lenge uten en avklaring. Årsaken var stor saksmengde hos politiet i tillegg til at det var forhold under etterforskningen som tok tid.
Les hele politiets svar nederst.
I utgangspunktet er det å fotografere eller filme andre ikke regulert i norsk lov. Det er dermed ikke forbudt i seg selv.
– Men det å ta film eller bilder i en slik situasjon det her er snakk om, uten samtykke, er ulovlig, sier advokat Line Coll, partner ved Wikborg Reins Oslo-kontor.
Hun er tilknyttet firmaets fagområde for teknologi og digitalisering og er dessuten medlem av Personvernnemnda.
Dersom den som filmes, samtykker, vil selve fotograferingen anses som lovlig. Men, utdyper Coll: Et slikt samtykke behøver ikke å være uttrykkelig – det kan også gis implisitt.
– Hva betyr det?
– Dersom man poserer naken foran en kjæreste, vil man kunne si at det ligger en underforstått aksept i at man lar kjæresten filme eller ta bilder, ifølge Coll.
Manglende rettspraksis
Å dele bilder og filmer er en annen sak. Det er ulovlig.
Men eksemplene på straffeforfølging av slike saker er få. I en sak fra 2016 fikk en 22 år gammel mann 5000 kroner i bot i Sør-Trøndelag tingrett for å ha vist frem et nakenbilde av ekskjæresten sin. Han var tiltalt etter paragrafen i straffeloven som omhandler skremmende, plagsom eller hensynsløs adferd – den samme som Emilie anmeldte Henrik for brudd på. I dommen fra Sør-Trøndelag kom det frem at det er sparsommelig med rettspraksis på området. Samtidig skrev dommeren at kriminalitetsfeltet er et økende samfunnsproblem.
13 april i år, dømte Borgarting lagmannsrett en mann til fengsel i 90 dager for deling av en sexvideo på Snapchat. Den fornærmede kvinnen visste hverken at det ble filmet eller at videoen ble delt. Dommen kan, ifølge NRK, fremdeles ankes.
Ifølge Coll har Høyesterett flere ganger uttalt at ved deling av intime bilder tilsier allmennpreventive hensyn at reaksjonen er merkbar – det vil si så streng som mulig innenfor de rammene straffebestemmelsen åpner for. I praksis betyr dette bot eller fengsel inntil to år.
– At norsk lov regulerer dette området så mangelfullt, viser at det eksisterende regelverket ikke speiler dagens virkelighet, mener Coll.
Mæland: – Aldri offerets ansvar
Regjeringen foreslo 9. april i år et nytt straffebud «mot deling av krenkende bilder og filmer, som nakenbilder, voldsfilmer og lignende ydmykelser». På grunn av pandemien har dette arbeidet tatt lang tid. Høringsfristen var satt til oktober 2018.
– Med en egen bestemmelse som forbyr deling av slike bilder og filmer, sender vi et tydelig signal om at dette er alvorlig kriminalitet som er straffbar, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Hun sier målet med lovendringen er å sikre at all deling av krenkende bilder er straffbart, og at dette kommer tydelig frem i loven.
– Deling av bilder er aldri offerets ansvar, det er helt og holdent den som deler bildet, sin feil, og lovendringen vil tydeliggjøre dette. De groveste tilfellene skal også straffes høyere, sier Mæland.
Line Coll er glad for lovendringen, men mener det er uheldig at reguleringen av et så samfunnsaktuelt tema har tatt såpass lang tid.
– Noen ønsker ikke å leve mer
Advokat Hege Salomon har bistått klienter som har vært utsatt for spredning av bilder.
– De opplever ofte handlingen som svært invaderende og krenkende, sier Salomon.
Hun forteller at det at bilder og videoer så lett kan spres ukontrollert, kan føre til at noen ønsker å endre identitet.
– Dessverre har jeg opplevd at enkelte har forsøkt å ta sitt eget liv.
Salomon mener det er viktig at slike saker blir kjent for politiet. Hun anbefaler dem som har opplevd ulovlig spredning av bilder, å anmelde. Samtidig er hun klar på at en strafferettslig konsekvens er avgjørende både for den fornærmede og for å hindre den typen adferd i fremtiden. Salomon frykter at mange av sakene henlegges og dermed aldri kommer så langt som til rettsapparatet.
Håpløshet er det Emilie sier hun kjenner på i dag.
– En så veldig håpløshet. Jeg var helt sikker på at dette var en åpenbar sak. At politiet så klart kom til å hjelpe meg.
Hun er skuffet over behandlingen. Tiden det tok. Det endelige utfallet.
– Hvis et så klart tilfelle som min sak ikke får en reaksjon, så er det noe som ikke stemmer i rettssystemet vårt. Er det politiet som ikke tar det på alvor? Eller kan de ikke på grunn av rammene straffeloven gir dem?
Dette er et viktig samfunnsproblem vi er nødt til å snakke om, mener hun.
Emilie håper hennes åpenhet kan føre til at flere anmelder.
– Jeg tror mange lar være å anmelde fordi de skammer seg.
Selv har hun ikke gjort det.
– Jeg har bare hatt sex, alle har sex. Jeg vet at dette ikke er min skam å bære.
Henrik er blitt forelagt alle Emilies påstander i denne artikkelen. Han har fått tilsendt flere spørsmål skriftlig, men ønsker ikke å kommentere saken.
Politiet råder folk til å anmelde: – Trolig økende problem
Det aktuelle politidistriktet i saken har svart A-magasinet på følgende spørsmål:
Hva må til for at det skal tas ut tiltale i slike saker?
– Påtalemyndigheten må være overbevist om siktedes skyld og kunne føre bevis for den i retten. For denne sakstypen innebærer det at det også må utelukkes at fornærmede hadde samtykket til at bildene ble tatt. Det er altså uten betydning hva som er mest sannsynlig, eller hva som ganske sikkert har skjedd. Det må være helt sikkert at bildene ble tatt uten fornærmedes samtykke for at den som tok bildene, kan straffes for det.
Dette kan være vanskelig fordi det stort sett kun er den som er avbildet, og den som tok bildet, som var til stede da bildet ble tatt. På generelt grunnlag vil vi presisere at henleggelser ikke nødvendigvis innebærer at fornærmedes forklaring vurderes som uriktig, men at det ikke kan utelukkes at siktedes forklaring er riktig.
Hvordan beviser man at man ikke har samtykket?
– Generelt sett kan forklaringer fra fornærmede og siktede, forklaringer fra vitner, måten bildet er tatt på og fremstår på, tekst på bildet eller chat bidra til å belyse om det er gitt samtykke eller ikke.
Har dere inntrykk av at antallet slike saker øker?
– Det antas at denne typen anmeldelser øker i tråd med den teknologiske utviklingen, særlig nå som de aller fleste har kamera lett tilgjengelig i mobiltelefonen sin. I forlengelsen av dette er det sannsynligvis mange slike hendelser som ikke blir oppdaget eller politianmeldt. Det er også grunn til å tro at befolkningen ikke er godt nok kjent med hva som er lov og ikke.
Henlegges slike saker vanligvis, eller finnes det domfellelser?
– Hva som blir utfallet, vil variere ut fra sakens alvor. I noen tilfeller kan det bli tatt ut tiltale, og vedkommende må møte i retten, mens i andre tilfeller kan saken bli avgjort med et forelegg. Man kan også få inndratt enheten som er brukt til å ta bildet, typisk en mobiltelefon.
Politiet presiserer at selv om det i denne saken ikke ble vurdert å foreligge tilstrekkelige bevis for å straffe Henrik, er det viktig at de som mener de er utsatt for å ha blitt tatt bilde av eller filmet uten samtykke, anmelder så fort som mulig. I den grad man besitter dokumentasjon, er det også viktig å ta vare på dette og overlevere det til politiet. De råder den som har fått delt bilder av seg, til å ta skjermbilder og dokumentere hvor og når bildet er delt, samt hvem som har delt. Dette vil være nyttig dokumentasjon for politiet.