– Han så ut som en snill, gammel bestefar, noe han jo også var. Det jeg husker spesielt var varmen fra ham, han lyttet oppmerksomt og tålmodig til det jeg hadde å si på mitt stotrende engelsk, sier Dagmar Loe.
Hun er den eneste gjenlevende av dem som opplevde disse fredelige sensommerdagene i 1936 da Trotskij ferierte i et gammelt fiskerhus på en holme i Randesund. Skjønt fredelig og fredelig, Trotskij – som hadde blitt forvist fra Sovjet – opplevde at hjemmet hans på Hønefoss ble hjemsøkt av innbruddstyver fra NS. Og mens han hadde sine daglige fisketurer, strammet Josef Stalin grepet om sine motstandere i Moskva. Særlig hardt var skytset mot Trotskij selv.
Uansett, disse ti dagene med fiskesnøre blant holmer og skjær i august 1936 må ha fortonet seg som fredelig landligge etter år på opprørt hav.
Artikkelen fortsetter etter bildet
To ganger i Sibir
Han var født som Leo Davidovitsj Bronstein i november 1879, som sønn av en jødisk bonde i Ukraina. Rett etter gymnaset i Odessa ble han arrestert for å ha prøvd å organisere noen arbeidere. Leo ble forvist til Sibir, men klarte å rømme i 1902 med et falskt pass på navnet Trotskij. Dette var navnet til en av hans fangevoktere, et navn han beholdt.
Han dro til London og slo seg sammen med Lenin, som da var redaktør for Iskra, avisen til det russiske sosialdemokratiske partiet. Trotskij deltok på den andre partikongressen i London i 1903 og valgte å støtte mensjevikene mot Lenin, noe som kom til å prege forholdet mellom dem.
I revolusjonsåret 1905 dro Trotskij tilbake til Russland og var med og organiserte streiker. Han ble formann i arbeiderrådet – sovjetet – i St. Petersburg og ble dømt til livsvarig forvisning til Sibir. Men enda en gang flyktet han og slo seg ned i Wien. Her utviklet han sin tese om den «permanente revolusjon» – han mente en omveltning i Russland ville utløse en bølge av revolusjoner i hele det industrialiserte Vesten.
Da den russiske revolusjonen veltet tsaren, befant Trotskij seg – av alle steder – i New York. Han ankom Russland i mai 1917. Der var han leder av den revolusjonære militærkomiteen ved kommunistenes maktovertakelse 25. oktober.
Ble deportert
Trotskijs makt vokste. Han grunnla og ledet den røde hær og har mye av æren for seieren over «de hvite» i borgerkrigen. Nedgangen begynte ved Lenins død. Stalin ville styrke sin makt, og Trotskij var en mektig motstander. Trotskij grunnla en venstreopposisjon og kjempet mot lederskapet til Stalin. Han ble imidlertid fratatt sine verv og til slutt utstøtt fra partiet. I januar 1929 ble han utvist og deportert fra Sovjet. INVITERTE: Det var redaktør Olav Andreas Scheflo som inviterte Trotskij til Sørlandet.Scheflo tilhørte den radikale del av Arbeiderpartiet. Eksiltilværelsen begynte. Først i Tyrkia, så Frankrike og Norge. 18. juni 1935 kom han hit og søkte politisk asyl. I Norge hadde han flere støttespillere, blant annet stortingsmann Konrad Knudsen og redaktør Olav Scheflo i avisen Sørlandet. Trotskij bodde i Knudsens hus på Hønefoss. Da det ble sommer i 1936, påtok Scheflo seg å sørge for et ferieopphold i dypeste hemmelighet.
Dagmar Loe, mangeårig medarbeider i NRK, er datter av Scheflo. Hun forteller:
– Jeg visste ingenting om Trotskij. Jeg var bare et barn på 13 år som var mest opptatt av å bade og fiske. Storpolitikk var jeg ikke interessert i, at Trotskij var verdensberømt visste jeg ikke. Jeg ante heller ikke at han skulle komme, alt var så hemmelig.
Forfulgt av NS-folk
Ekteparet Trotskij skulle egentlig ha en hyggelig kjøretur sammen med Konrad og Hilda Knudsen via Seljord i Telemark. Det var under oppholdet i Seljord de oppdaget at de ble skygget av medlemmer av Nasjonal Samling. Dette fortsatte helt til Kristiansand, til tross for flere forsøk på å avspore dem. Samtidig brøt NS-medlemmer seg inn i Trotskijs bolig på Hønefoss. De lette etter dokumenter som kunne bevise at han drev politisk agitasjon og dermed hadde brutt forutsetningene for å få være i Norge. Det så imidlertid ut til at innbruddet var mislykket, og politiet fikk fatt i de skyldige.
– Min far og redaksjonssekretær Sverre Opsal dro til Lillesand for å møte Trotskij. Men mens de drakk kaffe på Hotel Norge, kjørte følget forbi og hjem til oss i Dronningens gate i Kristiansand. Ringeklokken vår virket ikke, og plutselig sto Trotskij i stuen. Han så ut som en snill, gammel bestefar, forteller Dagmar Loe.
Faren ringte fra Lillesand, og misforståelsen ble oppklart. Etter kaffe skulle turen gå til Randesund. Men først gjaldt det å bli kvitt NS-forfølgerne. På ferjeleiet ved Topdalsfjorden konfronterte Knudsen forfølgerne og lot dem klart forstå at han ville rapportere dem. Han insisterte på at de ikke skulle få bli med ferja og fikk god støtte av skipperen. NS-folkene ga opp og satte opp vakt utenfor avisen Sørlandet i stedet, forteller Oddvar Høidal i boka «Trotskij i Norge».
Ikke kvinnfolk i båten!
Artikkelen fortsetter etter bildet
Endelig så det ut som Trotskij skulle få den roen han søkte. Det skulle bli ti dager i det Trotskij selv beskrev som «en ensom fiskerhytte bygd på klippene av en liten øy». Huset på Holmen ved Stangenes hadde engang tilhørt en fisker. Nå var holmen eid av lektor Per Johnsen, en bekjent av Scheflo. En venn av familien, Kathinka Zahl, fungerte som husholderske. Hun kom godt overens med ekteparet Trotskij og kommuniserte med dem uten å kunne et ord engelsk.
Nå kunne endelig Leo, som var en ivrig fisker, hengi seg til fiskingen. Favorittmaten var også fisk, og Thinka hadde full jobb med å tilberede alt som kom opp fra sjøen. Trotskij hadde Scheflos egen båt til disposisjon. Den hadde en spesialstol i akterenden, ettersom Scheflo var plaget av gikt. Dagmar var ofte med om bord, sammen med broren Inge.
– Jeg husker en gang Trotskij ikke fikk fisk, og han ble litt oppgitt. Han hadde hørt at man ikke får fisk om det er kvinnfolk om bord. Og dermed var det inn med Thinka! Og inn med oss andre jentene! Om han da fikk fisk, husker jeg ikke, sier hun.
Men en ting husker hun godt. Han var en god lytter.
– Jeg stotret i vei på mitt engelsk. Og han lyttet tålmodig. Han utstrålte varme. En mor til en venninne av meg sa han hadde blod på hendene. Men det kunne jeg ikke forstå. En slik snill, gammel mann?
Oppholdet på Sørlandet skulle få en brå slutt. Stalins angrep ble hardere og hardere. Trotskij satt og lyttet på russiske sendinger fra en sprakende radio på sin holme. Han svarte i avisen Sørlandet, mens Stalin skrev i Pravda!
SOVENDE VAKTFOLK.
At Trotskij oppholdt seg på en holme ved Kristiansand ble etter hvert viden kjent. Dagmars bror Inge og en kamerat lå i telt utenfor huset for å holde vakt. Men da det gjaldt som mest og bråkete ungdommer kom og ropte ukvemsord, sov de begge. Trotskij og Thinka måtte selv jage bort inntrengerne.
De norske avisene var fulle av lederartikler for og mot Trotskij, mens Stalin hamret løs i Moskva. Fædrelandsvennen skrev på lederplass: «Kjære dere. La den gamle, syke mannen få lov til å leve i fred. La oss overlate til andre å dømme ham, og la oss forsøke å unde ham å se Sørlandet, han også.». Men til slutt ga Trotskij opp alle tanker om videre ferie og dro tilbake til Hønefoss.
Resten av historien er kort fortalt. På høsten ble han utvist fra Norge. Offisielt var det for å ha brutt forutsetningene for oppholdet ved å drive politisk virksomhet, men i virkeligheten var det på grunn av sterkt sovjetisk press. Deretter fikk han asyl i Mexico, der han bodde inntil han ble myrdet 20. august 1940. Gjerningsmannen var Ramon Mercader, en spansk kommunist som trolig var sovjetisk agent. Våpenet var en isøks.
Og Holmen? Den er fremdeles en fredet plett i den sørlandske skjærgård. Og ennå i familien Johnsens eie. Det er artig å ha et sted med historisk sus over seg, synes Aase Johnsen og tar fram gulnete avisutklipp fra 75 år tilbake.
jostein.blokhus@fvn.no – 90 87 07 05