— Åh, her er det. Og der er steinen pappa alltid satt og tørket seg på etter at han hadde stupt uti.
Vi har funnet fram til badeplassen ved Skjedvannet. Stien inn hit var ikke helt enkel å finne, så kanskje brukes ikke badeplassen så mye lenger.
— Jeg mener vi pleide å gå nede langs vannet, sier Maria Arredondo (31).
Så gjenkjenner hun en fjellknaus, og plutselig står hun på den lille stranda hun husker så godt. Hun står helt stille en stund, tar minnene inn over seg.
— Åh, dette var nesten litt rørende, sier hun nesten unnskyldende.
Barndomsminner
Plassen ved Skjedvannet mellom Ålefjær og Vennesla er barndommens paradis fremfor noe for Maria Arredondo. Slik hun husker det, dro familien hit hele sommeren.
— Det er jo ikke sikkert vi var her så ofte som jeg husker det, smiler hun.
— Vi kunne være 30 stykker her. Jeg husker spesielt at tantene mine, som var mammas tanter og mine «tanter», alltid hadde med seg store skrin med de lekreste snitter som jeg fortsatt kan drømme om.
Når de skulle på badeplassen, pleide Maria å sitte bakpå sykkelen til han hun kaller pappa, men som egentlig er morfar.
Maria og moren var alene til Maria var seks år, og da var det den lille samlingen med hus i Piningen, en kilometers vei lenger opp mot Vennesla, som var familiens samlingssted. Oldeforeldrene til Maria kjøpte i sin tid gård her. De fikk 14 barn, hvorav 13 levde opp, og besørget tomter til mange av barna sine på gården. Morfaren til Maria bodde i ett hus, og fem-seks av søstrene hans i andre. Og de som ikke bodde her, kom på ferie om sommeren.
I tillegg hadde moren til Maria fem søstre, som også samlet seg i Piningen om somrene. I to år bodde Maria og moren i kjelleren hos en av tantene, og de har bodd i generasjonsbolig med oldefaren og en onkel.
Det manglet nok ikke på oppmerksomhet for lille Maria, for hun var det første barnet og barnebarnet i familien.
— Men nå har jeg 17 søskenbarn bare på mors side, forteller hun.
- Pingle i vannet
Fremdeles er familien veldig viktig for henne, og hun er alltid på besøk hos besteforeldrene i Piningen når hun er hjemme fra Oslo. Flere ganger har det vært snakk om å ta en badetur til Skjedvannet igjen, seinest i fjor sommer.
— Men det var jo iskaldt i fjor. Dessuten er det som regel mye jobbing om somrene, så tiden har ikke strukket til.
Hun kikker seg forundret rundt. - Det er morsomt å se hvor liten plassen egentlig er. Jeg følte det var så stort.
— Der er steinen min, sier hun og peker ned i vannet noen meter uti. Den var grei å stå på, for rett bak den ble det dypt, forteller hun.
— Det var her jeg lærte å svømme, av mamma og pappa bestefar. Men egentlig er jeg en pingle i vannet. Det kan godt gå en hel sommer uten at jeg bader. Jeg liker nemlig ikke å ha det vondt, sier hun og ler.
— Tenk at jeg har giftet meg med en seiler! sier hun om ektemannen Torstein Sødal, som elsker å være i båt. Det gjør ikke Maria, men til gjengjeld er hun glad i å fiske.
"Sirkus Arredondo"
Navnet Arredondo fikk Maria da moren giftet seg med stefaren fra Chile da hun var seks år. Før det hadde hun morens navn, Aavitsland.
— Jeg ville jo hete det samme som resten av familien. Da mamma giftet seg, kom det fire gutter, og så ble det Sirkus Arredondo, sier hun og ler.
Da flyttet familien fra Vennesla til Hånes, hvor det fantes flere chilenere og de kunne gli mer inn i miljøet. Familien flyttet tilbake til Vennesla igjen da Maria var 12. Da hun var liten, elsket hun å høre på samtalene til de voksne. Det var mye morsommere enn å leke med venner og leke leker.
— Jeg husker når tante Asta kom på ferie fra Hardanger, da var det en fest å høre tantene fortelle gamle historier. Og tante Aslaug, hun og jeg pleide å se på Dirty Dancing mens vi spiste Bridgeblanding - som jeg egentlig ikke likte. Vi pleide å spole oss fram til dansen på slutten, og så den gjerne 15 ganger!
Begynte som 12-åring
Maria begynte ikke å synge på ordentlig før hun var 12 år. Men hun er åpenbart arvelig belastet, for moren og søstrene hadde en sanggruppe som de opptrådte med. Og lille Maria kunne de fleste sangene deres. - Jeg sang heller de sangene enn barnesanger. Jeg likte ikke barnesanger, husker hun.
Allerede som 14-åring ble hun oppdaget og signerte managementkontrakt. Fra da av ble Maria sendt til studioer i Oslo og Stockholm, og som 16-åring fikk hun platekontrakt og flyttet hun inn hos manageren sin i Oslo. Nå har hun bodd like lenge i Oslo som på Sørlandet.
— Etter at jeg ble sammen med Torstein har jeg vært mye mer på Sørlandet, men det er klart, jeg skulle gjerne bodd nærmere familien. Skulle vi være så heldige å få barn, vil jeg nok veldig gjerne flytte sørover igjen. Men nå liker jeg blandingen av det trygge og koselige her og å forsvinne i mengden i Oslo, sier hun.
Hun husker mye fra sin tidlige barndom og mener hun har minner tilbake til treårsalderen. Ett av de tidlige minnene er dette:
— Pappa bestefar hadde en fantastisk hage, som jeg elsket å «hjelpe» ham med. Jeg husker han hadde et bord i hagen der han laget blomsteroppsatser og buketter. Der trodde jeg at han laget frø, og at ett av de frøene var blitt meg. Det kan nok hende de fortalte meg noe sånt en gang.