La os si at jeg — eller du, sitter og jobber med ett eller annet. På en datamaskin. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg holder sikkert på med to, tre, fire-fem arbeidsoppgaver samtidig - tilfeldigvis. Jeg har et utall faner oppe, og når det kommer et pling eller et plong fra et sosialt medium eller jeg får en ny e-post, åpner jeg den straks, selv om det er et trøtt kommunalt nyhetsbrev eller et autosøk på finn.no.

Jeg streifer rundt på nettet uten noen plan, klikker meg videre, henter meg inn (hvordan havnet jeg her og hva var det egentlig jeg holdt på med?). Det hender naturligvis at jeg kommer over noe fantastisk på denne måten, men ofte skjer ingenting annet enn at jeg roter bort arbeidstid. Siden jeg er min egen sjef, er det helt avgjørende for trivselen på jobb at jeg er fornøyd med egen innsats. Sånn er det nok for deg også, selv om du sannsynligvis får samme månedslønnen uavhengig av hvordan du presterer.

Jeg hører folk si at de ikke leser romaner lenger, de klarer ikke å konsentrere seg lenge nok. Unger blir lei seg fordi foreldrene ser mer på mobilen enn på dem, jordmødre forteller at dette starter allerede under fødselen. Det skrives talløse artikler om hvor overflatiske dette digitale livet gjør oss, vi bare dupper på den intellektuelle overflaten mens alle duppedittene vibrerer, blinker og piper på forskjellige måter, lokker med ubegrenset tilgang på opplevelser og inntrykk. Klart det er lett å bli distrahert. Mens de sosiale mediene gjør oss ensomme, usikre og tiltaksløse. Til og med søvnløse. (Jeg sluker alle sånne artikler).

Nå skal det sies at jeg husker et liv før alle var online. Jeg var ikke spesielt fokusert på videregående heller.

Men jeg har oppdaget en vidunderlig metode for arbeidsflyt, som jeg benytter meg av nå - mens jeg skriver dette. Tiden for umotivert surr, mens jeg egentlig skulle gjort noe annet, er utvilsomt forbi.

Du kan ha surret mye, du også.

Pomodoro-teknikken har revolusjonert mine arbeidsdager i all sin enkelhet. Den gjør det lett å disponere tiden til arbeid og pauser. Produktiviteten min økte noe voldsomt, helt umiddelbart.

Pomodoro betyr altså tomat på italiensk. Teknikken, utviklet av Francesco Cirillo i 1992, har fått navn etter de røde, runde kjøkkenklokkene som forestiller tomater.

Har du ikke akkurat en sånn en, bruker du stoppeklokken på mobilen eller laster ned en app. Poenget er at du setter av de neste 25 minuttene til å utføre et bestemt arbeidsstykke. Det er strengt forbudt å la seg avbryte før klokken ringer. Fem minutters pause oppleves forstyrrende når du er så fokusert og konsentrert. Gjør det likevel. Reis deg opp, rist løs, før det er nye 25 minutter (en «pomodoro») med arbeid. Etter fire økter tar du 25 minutters pause. Med mindre du allerede er stål-disiplinert, garanterer jeg at du får utrettet mer enn før.

Ops! Nå fikk jeg akkurat en sms, vet ikke fra hvem, strakk hånden automatisk etter mobilen før jeg tok meg i det. Vent til pausen. Det går bra.

Ethan Waldman er teknologi-coach og blogger på cload-coach.net. Han fikser ikke datamaskinen din, men holdningen din - så du kan «leve og arbeide i harmoni med teknologien». Waldman skriver på bloggen at han er en artist i hjertet, forteller at han lager låter og jevnlig opptrer i Burlington, Vermont, der han bor.

Waldman har også forbedret arbeidsflyten sin ved hjelp av den italienske tomat-teknikken:

— De fleste produktivitetsteknikkene der ute er altfor kompliserte, mener han.

Teknologi-coachen viser til at læringskurven kan bli bratt som en barriere når du er avhengig av tilgang til et spesialverktøy eller programvare, en spesiell notisblokk eller en mal, eller en fancy sjargong, symboler eller koder. Han sier at han selv gir opp før han virkelig mestrer det.

— Eller enda verre, jeg bruker arbeidstiden på å lære å bruke et system som er ment å hjelpe meg å få arbeidet gjort. Jeg tror det kalles et paradoks, skriver Waldman.

Det mekaniske egget teller ned tiden med en taktfast «tikk-takk»-lyd han mener ikke bare er trøstende, men også får deg inn i produktivitetsmodus.

— Jeg vet dette er måten vi trener kjæledyr og sjødyr i dyrehagen. Men personlig har jeg ingen problemer med å spille et psykologisk spill med meg selv, så lenge utfallet er positivt, sier coachen som ikke lenger har 20 åpne websider, to e-post-innbokser, Twitter og Facebook mens han jobber.

Nå har han regelmessig tom innboks.

— Det er mange grunner til at Pomodoro fungerer, fokus på handling er den viktigste. Jeg har prøvd å få ting gjort tidligere. De andre systemene er flotte til å dokumentere hvilke oppgaver du har, men de hjelper deg ikke til å gjøre jobben, sier teknologi-coachen.

Kristin Schage ved Norsk Coach Akademi sier at hennes oppgave som coach ikke er å gi personer råd og tips. En coach skal støtte den som opplever noe som et problem, så han selv finner den beste måten for seg selv å forholde seg til det på. Men hun har likevel noen råd hun pleier å gi seg selv, hvis hverdagen oppleves tøff:

— Tenk etter hva jeg selv har behov for, for å kunne yte mitt beste og levere gode resultater, når jeg føler at stresset kryper oppover skuldrene mine.

Schage tenker også på at hun må ta vare på seg selv, fordi ingen andre har dette som sin førsteprioritet og bare hun selv kjenner grensene sine. Hun tillater seg en pause innimellom når det butter med må’er og burd’er. Da tar hun en tur ut i sol, vær eller vind og sørger for å være i nærvær med seg selv, sin væren og livgivende pust, som hun sier.

- Jeg prøver å lage en struktur i hverdagen som gir rom for slike brudd eller pauser, for struktur gir trygghet og tillit til egen kapasitet. Nå skal jeg gå meg en tur med hunden i det vakre solskinnet! Jeg vet at arbeidet ikke forsvinner selv om jeg forsvinner en liten stund inni noe som gir påfyll av energi og glede.

PS: Cload Coachs favoritt-Pomodoro er denne: http://e.ggtimer.com/pomodoro