Sørlendinger rundt om i verden: Slik opplever de koronakrisen

Samfunn verden over ble snudd på hodet da koronaviruset begynte å spre seg. Vi har snakket med sørlendinger om hvordan de og deres familier opplever situasjonen i landene der de jobber og bor.

– Norske borgere som bor fast i utlandet, bør forholde seg til lokale myndigheters råd og veiledning, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) rett etter at Norge stengte ned 12. mars.

Koronaviruset har truffet verden med full kraft, og noen land har blitt kraftigere rammet enn andre. Over tre millioner mennesker er smittet, og over 230.000 er døde.

Da land verden over begynte å stenge grensene, bestemte mange nordmenn i utlandet seg for å reise hjem. Men mange ble også værende i de landene hvor de bor eller jobber. Vi har snakket med noen av sørlendingene som bor i utlandet, om hvordan hverdagen er der under koronakrisen.

New York er byen som er hardest rammet av koronaviruset i USA. Tallet på døde har passert 13.000 (67.000 i hele USA), og det har rådet unntakstilstand i verdensmetropolen i mange uker.

Midt i dette kaoset bor Anne Windsland fra Birkenes. Hun reiste til USA som 19-åring for sju år siden for å studere skuespill ved The American Musical and Dramatic Academy på Manhattan. Siden har hun jobbet som skuespiller og modell.

I høst landet hun to tv-roller i HBOs «High Maintenance» og det nye Netflix-showet «The Iliza Shlesinger Sketch Show», som begge hadde premiere i begynnelsen i april. I tillegg har hun debutert som regissør med kortfilmen «The Clarinet» som har blitt vist på flere internasjonale festivaler.

– Vi bor i bydelen Williamsburg, som er kjent for sitt rike kulturliv, og trives veldig godt, sier Windsland.

Da koronaen kom, ble alt hun hadde av prosjekter kansellert. New York har nesten blitt en spøkelsesby.

– New York har blitt hardt rammet av viruset. Det tok ganske lang tid før det ble satt i gang strenge tiltak, sier Windsland.

Nå er storbyen i praksis helt nedstengt, og innbyggerne har måttet finne seg i omfattende restriksjoner.

– Matbutikkene har strenge tiltak, og det er lange køer bare for å komme inn i butikken. Man blir bedt om å bli hjemme, med mindre man absolutt finner det nødvendig å bevege seg ute. Det er påbudt å gå med maske hvis man skal bevege seg på offentlig sted, sier Windsland.

T-banen og stasjonene blir sprayet med antibac hver dag, og folk må holde en avstand på minst seks feet (182 cm) til hverandre.

– Alt av restauranter, utesteder, teater, bibliotek, butikker (utenom matbutikker og apoteker), film og tv-produksjoner og mer, er stengt på ubestemt tid. Det har selvfølgelig fått store konsekvenser for økonomien til veldig mange. De fleste som er freelancere, inkludert skuespillere slik som meg selv, står fullstendig uten jobb. Da må man bli kreativ, for ikke å gå helt i kjelleren av ikke å ha noe å gjøre, sier Windsland.

Kreativiteten fikk 26-åringen bruk for da hun trengte et munnbind, som det er stor mangel på i New York.

– Jeg har symaskin selv og fant et gammelt putevar og en duk og begynte å lage dem selv til venner og bekjente som trenger dem, forteller hun.

Økonomien er også en stor bekymring blant innbyggerne i byen, sier Windsland. Det er dyrt både å bo og leve i New York.

– Mange bedrifter kommer nok ikke til å overleve denne pålagte karantenen, og det er uvisst hvordan ordføreren har tenkt å løse den økonomiske krisen. Skal man fryse leiekostnader og regninger for dem som er tvunget ut av jobb?

For Windsland er det ikke krise, selv om hun per nå står uten noe å gjøre.

– Jeg er gift, og mannen min er heldigvis fortsatt i arbeid (han jobber som privatkokk), så vi er heldige og klarer oss bra. New York er hjemmet vårt og det går fortsatt an for oss å ha en normal hverdag under disse omstendighetene. Vi har begge holdt oss i karantene i lang tid og vært helt friske gjennom det hele. Vi får tak i alt det nødvendigste vi trenger, og kan bestille det meste på nettet.

Andre er ikke så heldige. Over 30 millioner amerikanere står uten helseforsikring.

– De fleste får helseforsikring gjennom jobben, men nå som de er blitt tvunget ut av arbeid er det mange som lurer på hvem som skal ta ansvaret, sier Windsland.

Det er rekordhøy arbeidsledighet i USA. Nesten 26 millioner amerikanere er blitt arbeidsledige de siste fem ukene.

– På kontoret for arbeidsledighetsstønad er det fullstendig kaos, og det er mange som ikke har kommet igjennom til dem i det hele tatt for å få økonomisk støtte. Dette viruset har virkelig avslørt hvor dårlig stand USA er i. Det finnes ikke systemer som ivaretar befolkningen hverken helsemessig eller økonomisk, noe som også er en stor grunn til at landet er blitt så hardt rammet, sier Windsland.

Hun tror det ganske sikkert vil påvirke presidentvalget i høst.

– Hva som blir gjort for den enkelte under denne krisen kommer nok til å få en stor innvirkning på hva som vil skje videre politisk, tror Windsland.

Hun beskriver denne våren som en absurd tid.

– Kanskje dette er noe vi må være forberedt på kan skje igjen, og oftere. Jeg håper folk tar vare på hverandre og støtter enkeltbedrifter, kulturlivet og andre som sliter nå, om de har muligheten. Det blir interessant å se hvordan verden kommer til å se ut når vi kommet ut på andre siden.

Spania er blant landene som er hardest rammet av koronaepidemien (over 25.000 dødsfall, og 217.000 smittede). På den spanske solkysten bor Rigmor Solberg (41) fra Kristiansand sammen med familien sin. De flyttet dit i 2013 på grunn av helseproblemer, spesielt for minstemann Liam Alexander, som har slitt veldig med astma.

– Det var mange sykehusinnleggelser i Norge. Her nede har han nesten ikke brukt astmamedisin. Vi trives veldig her, sier Solberg.

Familien på seks har bosatt seg i landsbyen Rojales på Costa Blanca, cirka ti minutter fra Torrevieja på østkysten av Spania. De har en stor leilighet, og godt med plass.

Både Rigmor og mannen Lee jobber for Viking redningstjeneste, som flyttet kundesenteret fra Oslo til Spania for noen år siden. Tre av de fire barna går på spansk skole.

– Nå har jeg hjemmekontor. Det er veldig mange strenge restriksjoner på hvem som får lov til å jobbe. Viking har heldigvis fått tillatelse av spanske myndigheter.

Mannen hennes får lov til å være fysisk på jobb, men det er ikke alltid like enkelt å komme seg dit.

– Den ene kvelden ble han stopper av politiet tre ganger, selv om jobben bare ligger ti minutters kjøretur unna, sier Solberg.

Spania innførte portforbud 14. mars. De første ukene var det et generelt forbud mot å bevege seg utendørs, med mindre det dreide seg om helt nødvendige ærender.

Reglene ble myket opp litt 26. april. Da kunne én voksen ta med barna sine ut (maks tre barn under 14 år), men det var bare lov til å være ute én time, og maksimalt én kilometer fra hjemstedet.

– Da ungene var ute den søndagen, hadde de sittet inne i 43 dager, sier Solberg og ler.

– Hvordan var det for dem å komme ut?

– Det tror jeg var deilig. De har savnet å være ute og sparke fotball, sykle, og sånne ting.

Hun har vært litt heldigere, siden familien har to hunder, og de må luftes hver dag.

– Men jeg har bare lov til å gå cirka 100 meter fra huset. Det er ikke tillatt å gå lengre tur, forteller hun.

Det er kun matbutikker og apotek som har vært åpne.

– Vi har ikke lov til å gå ut uten maske og hansker. Folk som er ute, blir veldig ofte stoppet av politiet. De spør hvor du bor, og hva du skal. Det er lov til å gå i butikken, men kun den som ligger nærmest bostedet ditt. Går du til en annen butikk, risikerer du bøter, forteller Solberg.

I likhet med resten av verden, er det mange som har mistet jobben i Spania. Landet har ikke like gode sosiale sikkerhetsnett og krisepakker som Norge til å ta vare på de verst rammede.

– Det har kommet veldig mange hjelpeorganisasjoner på banen, som samler inn penger til familier som har mistet alt. Mange spanjoler jobber også uten arbeidskontrakt, og nå står de på helt bar bakke.

Statsminister Pedro Sánchez la nylig fram en plan på hvordan Spania gradvis skal åpnes opp igjen. Det skal gå over fire faser. 2. mai kom det blant annet nye regler for hvem og når folk kan bevege seg ute.

– Myndighetene håper at landet skal være tilnærmet normalt igjen i slutten av juni eller begynnelsen av juli, sier Solberg.

Skolene skal imidlertid være stengt fram til 7. september.

– Ungene har hjemmeskole, og det går greit. De snakker flytende spansk, og har sitt nettverk og sine venner, sier hun.

– Følger du med på hva som skjer i Norge?

– Ja, jeg gjør jo det. Jeg er glad for å bo i Spania. Jeg tror kanskje det smeller for Norge snart, og at det blir kjempemange smittede når de letter mer og mer på tiltakene, sier Solberg, som selv har astma og dermed er i risikogruppa.

– Jeg er litt betenkt, og tenker på hva som skjer dersom jeg blir smittet. Heldigvis er det ikke mange rundt her som har fått viruset. Det er veldig få tilfeller sør i Spania, sier Solberg, og forteller at det har vært sju smittetilfeller i Rojales der de bor.

– Hadde vi ikke hatt så mange restriksjoner, hadde vi hatt mye mer smitte, og mange flere dødsfall, tror hun.

Med over 131.000 smittede og 24.000 dødsfall har koronaviruset rammet Frankrike hardt. Landet gikk i lockdown 17. mars, og det er strenge restriksjoner med tilnærmet portforbud over hele Frankrike.

Det generelle rådet er at folk må holde seg innendørs. De får bare lov til å tilbringe én time utendørs daglig for å handle mat og/eller gå en tur, og de kan ikke gå lenger enn én kilometer fra hjemmet sitt. Når man er ute, er man pliktig til å medbringe «egenmelding», samt godkjent legitimasjon. Unntaket er dersom man skal på jobb, dersom det ikke er mulig med hjemmekontor.

I Paris bor Magnus og Maren Hegland Ingvaldsen. De flyttet fra Lillesand til Paris i 2018. Magnus er prest ved Sjømannskirken i byen, mens Maren er daglig leder samme sted. De har fire barn: Oda (12), Johanne (10), Elise (10) og Jenny (6).

– Paris er et fantastisk sted å jobbe og bo. Vi trives veldig godt med å jobbe i sjømannskirka, hvor vi får lov til å gi de besøkende en smak av Norge, sier Magnus Ingvaldsen.

Selve sjømannskirka ligger i en herskapelig villa, 20 minutter med tog utenfor sentrum. Det har familien stor plass. De disponerer 2. og 3. etasje, mens kirka er i 1. etasje. Det var stor aktivitet der før koronaen traff Paris, med flere tusen besøkende hvert år.

– Alt er veldig annerledes nå, men vi er blant de heldige som bor i et hus med hage. Jeg tenker mye på andre som bor i leilighet i Paris, uten uteområde, sier Ingvaldsen.

Frankrike er stort, med store variasjoner mellom distriktene.

– Her i området rundt Paris har det vært høye smittetall og dramatiske forhold ved sykehusene. I nyhetene har vi fått høre om morfinmangel, fulle sykehus og kjøletrailere for å oppbevare døde kropper. For oss er det uvant og litt skummelt å vite at siste flyet til Norge er gått, samtidig som det er en eksplosiv økning i smitte og dødsfall i Paris på grunn av covid-19. Men vi vet at vi er i samme båt som mange andre nordmenn i utlandet, og har valgt å bli her for å kunne være til støtte for nordmenn i Frankrike.

Før landet stengte ned, var det en voldsom hamstring blant befolkningen, og lange køer foran alle butikker.

– Fortsatt er det til dels tomme butikkhyller for enkelte matvarer, og sirenene lyder daglig. Samtidig opplever vi at folk vender tilbake til parker, selv om det er ulovlig, og gater. Alle er lei av å være innestengt, og statsminister Édouard Philippe har nylig framlagt en plan for gradvis gjenåpning av samfunnet. Fra 11. mai skal enkelte elever komme tilbake på skolen, og det blir mulig å bevege seg inntil 100 km fra hjemmet.

Ingvaldsen ser det som lite trolig at de kan invitere til arrangementer på denne siden av sommerferien. For sjømannskirka har det alltid handlet om å være til stede for de som trenger det og stille opp for nordmenn som har det vanskelig. Nå har imidlertid arbeidsformen endret seg.

– Vi ringer mye rundt, og det er kanskje det som betyr mest for folk. Vi er mer til stede digitalt og på sosiale medier, der vi har flere møtepunkter, sier han.

– Hvordan har nordmenn i Frankrike det?

– Det er få som lider noen spesifikk nød. De fleste har det greit, men det er mye ensomhet. De som bor alene, føler seg isolert og fanget. Uroen og bekymringen rundt koronaviruset tror jeg de fleste deler, sier han.

I likhet med i Norge er det mange som har mistet jobben.

– Det er utfordrende for veldig mange. Frankrike har ikke like mye penger å spytte inn i krisepakker og støtteordninger.

Nederland har hatt over 40.000 smittede og over 5000 dødsfall. Kristoffer Lønning Tørressen fra Mandal er prest i Sjømannskirken i Rotterdam.

– Det er annerledes i Nederland enn i Frankrike. Her er det lov å oppholde seg ute i det offentlige rom, så lenge det ikke er mer enn tre personer, og de holder minst halvannen meters avstand, forteller Lønning Tørresen, som bor alene i en leilighet i byen.

Han opplever situasjonen som trygg.

– Myndighetene gjør gode tiltak, og det oppleves som at situasjonen er under kontroll. Tiltakene som er innført har nå vart såpass lenge at det begynner å bli noe normalt ved det. Man blir vant til å passe på å holde avstand når man er ute. Jeg er ikke bekymret, men føler på alvoret i situasjonen, sier presten.

Serveringssteder, kulturelle institusjoner, skoler og de fleste steder hvor mange folk vanligvis samles, er stengt. Restauranter får kun lov til å selge takeaway, og butikker kan være åpne så lenge de overholder avstanden mellom kundene.

– Befolkningen er oppfordret til å jobbe hjemmefra om de har mulighet, unngå offentlig transport og holde seg hjemme.

Lønning Tørressen følger også nøye med på hva som skjer i Norge.

– Med venner og familie hjemme, er det viktig å være oppdatert. I tillegg så er jo situasjonen annerledes i Norge enn i Nederland, spesielt fordi det nå åpnes opp mer og mer i Norge. Her i Nederland holdes tiltakene slik de er nå minst fram til midten av mai. At Norge nå åpner opp en del gir jo håp om at det samme også kan skje her snart, sier Lønning Tørressen.

Cirka 4500 mennesker besøker den norske sjømannskirken i Rotterdam hvert år. Før koronakrisen var den åpen fire dager i uka, og var en aktiv del av det norske miljøet i Nederland.

– Nå prøver vi å flytte fokus over på andre flater, og mye av kontakten med menigheten foregår digitalt, sier Lønning Tørressen.

Kirka har også en liten butikk i lokalene, som blir åpnet opp etter avtale for de som ønsker å kjøpe norsk mat. Da med strenge smittevernregler.

– Hvordan opplever nordmenn i Nederland denne krisen?

– Det er veldig forskjellig. De som bor sammen med familien, har det kanskje litt stressende med å være så mange hjemme. For de som bor alene er det lettere å oppleve ensomhet og isolasjon. Vi har kontakt med de vi kjenner, ringer, sender en epost eller sms, sier Lønning Tørresen.

Sørlendingen Anders Faber-Swensson har bodd halve livet i Australia. 40-åringen fant kjærligheten da han studerte medisin i seks år i byen Newcastle i delstaten New South Wales i 2000.

Han er nå gift med Louisa fra Sydney, og sammen har de fire barn, Ada (10), Edgar (8), Elsa (6), og Vera (4). Familien har bosatt seg på Sunshine Coast. Det er et byområde med i underkant av 300.000 innbyggere nord for Brisbane, omtrent midt på Australias østkyst. Der har de et ganske stort hus, ikke langt fra sjøen.

– Det er veldig fint å bo her, spesielt på denne tiden av året. Nå er det nesten som en sørlandsk sommer. I den perioden vi har vært gjennom nå, er det deilig å ha et godt klima, og stranden i nærheten, sier Faber-Swensson, som jobber som gynekolog og fødselslege ved Sunshine Coast University Hospital.

Australia fryktet at landet skulle få en koronaepidemi med mange døde og et overbelastet helsevesen. Enn så lenge har landet håndtert krisen godt. Det har vært 6800 smittede, og under 100 dødsfall.

– Det ble innført begrensninger for reisende fra Kina ganske tidlig, og etter hvert på alle internasjonale reiser. Det har også vært stengt for reise mellom delstatene. Det er imponerende at folk har fulgt alle retningslinjene fra myndighetene. Det er veldig populært å skrive om de få som ikke hører etter, sier Faber-Swensson.

Han forteller at familielivet har blitt annerledes, ettersom skolene er stengt og alle fritidsaktiviteter for ungene er avlyst.

– Det deilige er at vi har fått ekstra tid med ungene, sier Faber-Swensson.

De tre eldste har hjemmeskole, mens yngstemann er hjemme fra barnehagen.

– Hjemmeskolen faller mest på kona. Ungene krever sitt, og trenger en del veiledning, forteller han.

For Faber-Swensson har jobbhverdagen vært som vanlig.

– Sykehusene har hatt litt redusert aktivitet, for at de skal være i stand til å ta imot mange koronapasienter. Det har ikke skjedd, og det virker som om ting har roet seg litt nå, sier Faber-Swensson.

Krisen har imidlertid fått store konsekvenser for mange mennesker i Australia.

– Jeg har noen venner som driver et reisebyrå for skoler. Det har rett og slett gått nedenom og hjem. Jeg priser meg bare lykkelig over at jeg har en trygg jobb, sier Faber-Swensson.

I Australia er alt av ikkenødvendige butikker stengt.

– Alle restauranter er stengt, men de kan selge take-away. Stort sett alle skolene er stengt. Matbutikker og apotek holder åpent, men med begrensninger.

Folk får også lov til å gå på jobb, på legebesøk, og på stranda. Det er imidlertid ikke lov til å sitte og sole seg.

– Du må bare bade, og gå hjem. Det er patruljer på stranda som sjekker at folk ikke holder sammen i store grupper.

– Hvordan går det med barna?

– De holder seg stort sett rolig hjemme, og det er begrenset hvor mye som skjer. Men jeg tror alle har satt pris på at det er litt mindre styr, sier Faber-Swensson.

– Er de bekymret over viruset?

– De kan ikke unngå å høre om det, og de var litt engstelige, spesielt da vi ikke visste hvordan dette skulle gå. Jeg føler også litt ekstra ansvar som helsepersonell, og følger reglene veldig strengt, slik at jeg begrenser min kontakt med andre, og ikke sprer viruset til andre dersom jeg blir smittet.

– Hva tenker du om det som har skjedd i Norge?

– Det virker som om myndighetene har gjort en veldig stødig jobb. De må ta vanskelige valg for å holde folk trygge, og tar beslutninger på et begrenset grunnlag. Jeg er glad jeg ikke er i en situasjon til å ta de beslutningene, sier Faber-Swensson.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.