Jeg tror du har opplevd å komme i følgende situasjon: En i familien, en venn eller kollega har fått et problem. Han kommer til deg og klager bittert over sin ulykke. Han er meget frustrert. Han legger ut om det som har skjedd og du kjenner at fantasien settes i sving. Dette er til å kjenne igjen. Sant og si har du selv opplevd liknende elendighet på egen hud og du tenker at nå skal han sannelig få glede av dine erfaringer — du har ikke lidd forgjeves. Dine erfaringer kan brukes til å redde ham. Du blir rent oppildnet og føler at du har skjønt tegningen og at dette har du en god løsning på.
Du venter — litt utålmodig - på at han skal klage ferdig slik at du kan presentere løsningen og problemet kan dermed være ute av verden. Du legger entusiastisk ut om det som for deg er den åpenbare løsning - ja, som du likefram positivt vet at virker! Men så skjer det noe: Han ser ikke ut til å gripes av oppløftet lykke når du spiller ditt trumfkort! Han rynker brynene og finner feil ved din løsning - din strategi holder ikke mål! Du kjenner deg litt irritert, men tenker at han sikkert ikke har hørt godt nok etter da du forklarte hva han må gjøre for å løse problemet. Du venter (ganske) tålmodig på at han skal bli ferdig med alle sine motforestillinger slik at du kan forklare ham litt mer nøyaktig hva det er du synes han skal gjøre med problemet - for deg fortsatt den krystallklart beste strategi han kan bruke.
Men - hallo - han er fortsatt ikke fornøyd - han sier deg fortsatt imot - du har havnet opp i en ja, meeen - situasjon. Dette er det viktig at du oppdager - deretter trekker deg tilbake inni deg og skifter strategi. «Ja meeen» betyr nemlig at noe har gått galt og at du ikke må forsette på det sporet du er.
Skift spor. Begynn å stille spørsmål om hans ulykke. Spør hva han har prøvd. Ros ham for forsøkene. Hør på ham til krampa tar deg. Før eller senere vil han føle seg hørt. Da slapper han av og spør kanskje sogar hva du synes han skal gjøre! Og da - da kommer ditt øyeblikk og du planter ditt poeng - rett i blinken. Du trenger bare å si alt en gang og får til og med utdypende spørsmål fra ham. Og kan føle deg som en god hjelper uten å brekke nakken.
Prinsippet er som følger: Han er nødt til å føle seg sett før du kommer med løsningen og hvis du ikke klarer å få ham til å føle seg sett, klarer han ikke å skifte fokus og høre på deg - uansett hvor lurt det du sier er. Først kose med misnøyen og massere den ordentlig - deretter er han mer klar for å skifte fokus og høre på deg. Dette er den feilen leger som skal snakke med pasienter gjør og for den saks skyld alle som har liten tid og en genial løsning på alle problemer: Sjelen henger bakpå og er ikke med på leken. Man blir utrygg. Føler seg ikke sett. Å føle seg sett er viktigere enn løsningen akkurat på dette stadiet i prosessen.
Lytt etter ordene : jaaaa, meeen- det betyr at han ikke er klar til å oppdage ditt geni.
Lykke til!