Hun frykter kaos

Én sak engasjerer lastebileiernes leder Rita Birkeland mer enn noe for tiden: Fremtiden til Gartnerløkka. Ingen kan anklage henne for ikke å ha advart hvis det blir køer og kaos.

Publisert:

Styrelederen i Norges Lastebileier-Forbund Agder, Rita Birkeland, under høybroa på Gartnerløkka. Hun kan ikke skjønne fornuften i å bygge om Gartnerløkka før den ytre ringveien rundt Kristiansand kan avlaste trafikken. Det har hun advart både lokale og sentrale politikere om - blant annet under Arendalsuka. Foto: Jacob Buchard

  • Valerie Kubens

PORTRETTET

– Det blir kaos! Trafikken kommer til å korke seg. Det kommer til å ta et halvt døgn ekstra å kjøre lastebil fra Stavanger til Oslo på grunn av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Sluttregningen er det forbrukerne som må betale.

Dette ser Rita Birkeland for seg når utbyggingen av Gartnerløkka i Kristiansand starter til neste år. Hun er styreleder i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Agder. Og hun gruer seg.

– Det som forundrer meg, i lys av at Kristiansand har ambisjon om å være miljøby, er at ingen hittil har snakket om all forurensningen som vil komme som følge av at biler stamper i kø på tomgang i Gartnerløkka. Og hva hvis det skjer en ulykke når trafikken står og det ikke fins omkjøringsvei?

De siste par årene har hun argumentert heftig mot å starte utbyggingen av Gartnerløkka før det er laget omkjøringsmuligheter på en ny, ytre ringvei. Hun er frustrert over at få har villet høre på henne.

– Nå begynner en del partier å forstå hva de har sagt ja til.

– Det er nok en del politikere som ennå ikke har skjønt konsekvensene av å gjøre Gartnerløkka til et anleggsområde; at sårbarheten blir så mye større enn den er i dag. Men nå begynner en del partier å forstå hva de har sagt ja til, sier Rita Birkeland.

Appellerer til politikerne

På Arendalsuka fikk de høre hva hun har på hjertet. Både lokale og sentrale politikere er blitt oppsøkt av Rita og hennes lille hær av medhjelpere nå før valget for å bli opplyst om potensielt sammenbrudd, kilometerlange køer, store forsinkelser, masse irritasjon og frustrerte mennesker. Om folk som ikke når flyet, behandlere som ikke kommer på jobb i tide, avtaler som ikke kan holdes. Barn som hyler i baksetet. Lastebiler som ikke kommer noen vei.

Utgiftene til bompenger er ikke det Rita er opptatt av nå.

– Dette handler om fremkommelighet. Bare det, sier hun.

– E 18/E 39 er ikke en lokalvei i Kristiansand, men en stamvei i Norge. Og stamveier skal være fremkommelige. Europaveier skal ikke planlegges på denne måten. Dette er for dårlig, slår hun fast, og viser til at Statens vegvesen er fullt klar over utfordringene.

– Stamveier skal være fremkommelige.

Men Rita er løsningsorientert, forteller den eneste ansatte i NLF Agder, regionsjef Reidar Retterholt.

– Så når hun ser at det er 99 prosent sannsynlighet for at utbyggingen av Gartnerløkka blir startet tross våre protester, så har hun foreslått to tiltak for å bedre situasjonen: Gratis buss i rushtida for å få færre biler inn i anleggsområdet, samt at lastebiler skal få bruke kollektivfeltet i byggeperioden, sier han.

Det er en av tingene som kjennetegner Rita, forteller Retterholt, at hun alltid har radaren på for mulige kompromisser og omforente, gode løsninger. Slik klarte hun for et par år siden å få med seg gjenstridige arendalitter på å slå sammen de to fylkeslagene til lastebileierne til ett, bare et par stemte imot på årsmøtet.

Les også

Vil ha full brems for Gartnerløkka-prosjektet

Les også

Furre om bompengeskissen: – Får ingen betydning for Gartnerløkka

Vervet Rita har som styreleder i NLF har hun i tillegg til jobben som daglig leder i Norsk Olje AS i Lillesand.

– Rita er en veldig omgjengelig og samlende person. I de rundt fire årene hun har vært leder, har styret ennå ikke hatt en eneste avstemning. Hun har alltid klart å dra essensen ut av sakene og funnet samlende kompromisser som alle kan leve med. Det er hun veldig god på, roser regionsjefen.

– Jeg så det komme, at Agder skulle bli ett fylke, og mente det var best for oss å dra nytte av å samarbeide med en gang, forklarer hun selv.

Retterholt er ikke like begeistret for alle mailene Rita sender om natta. Hun beskrives gjerne som et «nattdyr».

– Jeg mener folk skal sove om natta, smiler Retterholt.

En av svakhetene til Rita er at hun kan være litt trøtt om morgenen, røper de på jobb.

Grundig og diplomatisk

Rita Birkeland er fylkesleder for Agder i Norges Lastebileierforbund, mens mannen Robert Birkeland er tredje generasjon til å eie og drive Bendiks Birkeland transport og sementstøperi AS. Til høyre Reidar Retterholt, regionsjef i Lastebileierforbundet. Bildet er fra 2018. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Regionsjef Retterholt har vært med Rita på mangt et møte i foreningen, og er like imponert hver gang over hvor godt forberedt hun er når hun holder innlegg, hvor mye hun har satt seg inn i og hvor trygg hun er.

Andre framholder Ritas diplomatiske evner. Lastebileiernes talsmann er ikke en som bruker sterke eller krasse ord.

– Rita er tøff på en veldig tilforlatelig måte. Hun er ei tøff dame uten at du egentlig skulle tro det. Hun er mild og svært omgjengelig. Hun har sine meningers mot, men meningene hennes er veldig sympatisk innpakka. Man kan ikke bli ordentlig sint på Rita, for hun har ingen provoserende stil, sier folk som kjenner henne.

Rita Birkeland beskrives som «en liten dame i en bransje som består av store menn som er dedikert til å kjøre store biler. En bransje der det er muskelkraft og pondus som gjelder; litt cowboy-stil».

– Rita er veldig annerledes enn den bransjen hun representerer, men full av omsorg for folkene, sier de som kjenner henne.

Arbeidet i NLF leder Rita fra Aust-Agder, med jobb lokalisert på Storemyr i Lillesand, og hjem i Rennehaven i Birkeland. Etternavnet og lastebilene har hun giftet seg til.

Trekkspill og kristendom

Rita som barn, med etternavn Glomsaker. Foto: Privat

Opprinnelig het Rita Glomsaker til etternavn og vokste opp i ei lita bygd på heia i Skoie utenfor Mandal. Faren var malermester og leder i Norsk Misjonsforbund i Marnardal, en glad laks som spilte både trekkspill og gitar. Det første behersker Rita også, og hun sang og spilte i mange år på møter, i bryllup og begravelser. Kor har hun både sunget i og dirigert. Fortsatt hender det hun blir bedt om å ta med seg trekkspillet på bedehuset, nå på Birkeland, for å lage en hyggelig stund.

Sang har alltid vært viktig for Rita Birkeland. På teltmøte i Fredrikstad sommeren 1983. Til venstre Marit Lindland. Foto: Privat

– Jeg er veldig glad i kristelige sanger og salmer, smiler lastebildama. Country-musikk står ikke like høyt på hennes spilleliste som hos sjåførene.

Før Rita tok videregående skole på tre ulike steder, flyttet familien noen år til Marnardal der foreldrene drev fargehandel. Der lærte Rita å jobbe, og å elske det.

Det var mens hun gikk på videregående på Møglestu at hun traff ham hun senere kom til å gifte seg med, «arveprinsen» til Bendiks Transport på Birkeland, Robert. Men før hun slo seg sammen med ham, tok hun først et år med reiseliv på Sam Eyde i Arendal og deretter et år på bibelskole i Oslo.

Så dro hun tilbake til Lillesand for å oppfylle drømmen om å jobbe i fargehandel, slik hun var vokst opp med.

– Jeg elsker å jobbe med interiør, farger, maling og snekring, ler hun. Hun pusser opp alt sjøl - maler, legger golv, lister vinduer og snekrer hyller - når hun ikke en sen kveldstime ser en god film med et strikketøy i hendene. Det er sjelden å se henne sitte stille; hun har alltid noe å henge fingrene i. Hun har også store planer for ting som skal gjøres på slektsgården til Robert som de nylig har overtatt.

Overtok familiefirmaet

20 år gammel flyttet Rita til Birkeland, og året etter giftet hun seg med Robert, i 1988. Det ble starten på at den lille, milde, lyse dama på 159 centimeter ble frontfiguren til lastebileierne på Agder.

Robert og Rita Birkeland med lastebil i 2003. Foto: Jostein Blokhus

For svigerfaren eide 17 lastebiler samt en tankbil, som han så for seg at ungdommen etter hvert skulle overta ansvaret for. Han dro med Rita på medlemsmøter i lastebileierforbundet, hvor hun lyttet konsentrert til alt som ble drøftet av de voksne mennene.

I 1994 døde svigerfar, og Rita og Robert ble kastet ut i det. De bestemte seg for å overta virksomheten og drive den sammen. Ettersom Robert var mest glad i å kjøre bil og mindre ivrig etter å sitte på kontor, ble det til at Rita utførte de administrative oppgavene. De første ti årene var Robert aktiv i lastebileierforbundet NLF, så tok Rita over. Men fortsatt beholdt hun jobben på Fargehuset i Lillesand i mange år.

Med årene økte det på med biler, oppgaver og utfordringer - i tillegg til tre barn. Rita fant ut at hun trengte mer kompetanse, og tok administrativ utdanning på BI på nett. Samtidig satt hun i kommunestyret for KrF en periode. Pluss altså jobben på Fargehuset i Lillesand.

Familiebilde fra barna var små: Fra venstre Tonje Ailin, Tina Elisabeth, Robert, Rita og Bendiks Liane. Foto: Privat

Bunadkledd familie. Fra venstre: Tina Elisabeth, Rita, Tonje Ailin, Bendiks Liane og Robert Birkeland. Foto: Privat

Møtte veggen

Det ble for mye. Rita møtte veggen. Hun mistet førligheten, og i 2005 ble hun kjørt i rullestol til sykehus.

– Jeg er et sånt menneske som føler jeg må gi litt alle veier, så det blei litt møe, smiler hun.

Ett år var hun borte fra arbeidslivet, frustrert over å ha en kropp som ikke fungerte. Lange turer i skauen ble medisin og rekreasjon. Gradvis kom hun tilbake i full stilling som administrativ leder i Bendiks Transport - som stadig ble større og vokste ut av området de hadde på Birkeland.

Den ene tankbilen økte til tre, og ble skilt ut i eget selskap i 2011, Bendiks olje - også det med Rita som leder.

– Så ble det rett og slett for mye igjen. Jeg kjente jeg var på vei mot den samme veggen som tidligere, sier hun.

Løsningen ble å ansette en dame til å administrere Bendiks Transport med 40 lastebiler og 44 ansatte, mens Rita selv fortsatte med tankbilene, som nå hadde økt til seks.

20 tankbiler

I 2018 fusjonerte Bendiks olje med tre andre oljetransportører til den virksomheten Rita nå leder, som heter Norsk Olje AS - med rundt 20 tankbiler. De frakter diesel og bensin i området fra Haugesund til Oslo til bønder, entreprenører, verksteder, transportører og de 40 autonome bensinstasjonene bedriften eier.

Rita snakker seg varm om utfordringene i bransjen, om rekrutteringsproblemer, «unfair» konkurranse fra utenlandske transportselskaper, om såkalte kabotasjeeregler, om kjøre- og hvile tidsbestemmelser og små marginer.

– Det er tøff konkurranse i bransjen og mange som sliter, slår hun fast. Men Bendiks-bedriftene har fortsatt positive tall på bunnlinjen.

Hun tar også gjerne liv av myten om forurensende lastebiler.

– Vår bransje har gjort veldig mye for å bli «grønn», og teknologien på motorene er kommet veldig langt. De nye Euro 6-motorene gjør at en standard personbil forurenser mer enn ni lastebiler, sier hun.

– En standard personbil forurenser mer enn ni lastebiler.

Men budskapet som er aller viktigst, er dette:

– Uten lastebilen stopper Norge. Enkelt og greit, sier hun.

– Hvis det ikke kom melk og brød i butikken eller bensin til bensinstasjonene, eller næringslivet får råvarer inn og ferdige produkter ut - da ville Norge stoppe opp. Så viktig er lastebiltransporten, sier Rita Birkeland.

Man kan sikkert få mer transport over på kjøl, slik myndighetene lenge har snakket om. Men selv da må biler hente og levere, påpeker hun. Og politikernes våte drøm om mer gods på tog har ennå ingen sett noe til. Så lastebilen er livsviktig for Norge, slår hun fast.

At det skal bli slutt på bilisme i overskuelig framtid har hun ikke noe tro på.

– Tvert imot øker den. Hadde jeg bodd i Oslo, hadde heller ikke jeg hatt bil, men folk som bor grisgrendtha bil. Det fins ikke noe alternativ, sier hun.

– Folk som bor grisgrendtha bil.

Reiselyst og lesehest

Ferier er det ikke lett å ha hjemme når en driver familiebusiness, for en slipper liksom aldri fri. Derfor reiser hun til utlandet så ofte hun kan, enten med Robert eller med venninner. Turene har gått til Sudan, Kenya, Libanon, Sri Lanka og til leiligheten de eier i Spania sammen med venner. Og alltid har Rita blytung koffert, med like mange romaner oppi som dager hun skal være borte. Lucinda Riley står øverst på leselista.

I India. Fra venstre: Rita, Liv Klamdal Uleberg og Inger Ann Fidjestøl. Foto: Privat

  1. På tur til Libanon sammen med Inger Lise Mollestad, på besøk i den historiske byen Byblos. Foto: Privat

  2. Rita på tur til Malaysia. Foto: Privat

Hvis noen hører henne snakke høyt med seg selv, er det arven fra oppveksten langt inne på mandalsheia uten venner å leke med.

Men nå snakker hun så høyt hun kan på sitt diplomatiske vis om kommende veikaos, med en bønn til politikerne om å tenke seg om enda en gang før de lar gravemaskiner omgjøre landsdelens viktigste, ekstremt sårbare veikryss til et gedigent anleggsområde.

Rita ber, nærmest på sine knær, om at politikerne pålegger de to ulike etatene som planlegger stamveier i Kristiansand om å samarbeide og lage sine regnestykker sammen.

Da vil nok konklusjonene om samfunnsnytte og rekkefølge for utbygging bli annerledes, tror hun.

Rita Birkeland mener det ikke er noen naturlov at Agder må tape de 1,2 milliarder kronene i statlige belønningsmidler som er avsatt til formålet dersom utbyggingen av Gartnerløkka blir utsatt til Ytre ringvei er klar, eller i det minste påbegynt.

– Statlige midler bør kunne fryses til en skal bruke dem. Dette handler om politisk vilje, synes lastebileiernes leder.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Portrettet
  2. Birkenes
  3. Marnardal
  4. Bil
  5. Utbygging