Les dette før du dropper kumelk til fordel for mandelmelk

På den hippe kaffebaren Go Get Em Tiger i Los Angeles, står jeg i kø bak et ungt kjærestepar som bestiller en kald macademianøtt-latte og en mandelmelk-cortado. På smoothiebaren ved siden av er det hempmelk og kokosnøttkefir som gjelder. Inne på dagligvarebutikken har kjøleskapet som vies til melkefrie produkter blitt like stort som det med varer fra meieriene.

Mandel, havre og kokos

Soyamelken, som før var ett av få alternativer for den laktoseintolerante eller helsebevisste, har fått selskap av «melkedrikker» laget av alt fra mandel, kokos og cashew til hemp, quinoa, ris og havre. Alternativer som sakte, men sikkert også begynner å få et fotfeste på det norske markedet.

Blant økologiske blomkålhoder, avokado og grønnkål, fyller dagligvarekjeder og helsekostbutikkene også hyllene med et økende antall melkefrie produkter.

— Vi ser en stadig økende interesse og engasjement blant norske forbrukere. Kategorien plantebasert mat- og drikke har en vekst på ca. 25

prosent hittil i år, sier Kristin Kløfte i Alma Norge, som er leverandør av økologiske og allergivennlige produkter.

— Vi selger fortsatt mest av ulike soyaprodukter, men vi ser i midlertidig at produkter som har den sterkeste veksten er basert på andre ingredienser enn soya, for eksempel Alpro Mandeldrikk.

Drastisk nedgang

I 2004 var nordmenns årlige melkeinntak 103 liter per person, i dag ligger vi på 90 liter i året. Ifølge undersøkelser gjort av SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) har 21 prosent av norske kvinner og 14 prosent av norske menn et ønske om å kutte kraftig ned på melkeforbruket, og har prøvd laktosefrie dietter.

— Kumelken har fått en langt mer problematisk ernæringsmessig og matkulturell status de siste årene, sier SIFO-forsker Annechen Bugge som forsker på nordmenns spisevaner.

— Dette er blant annet en konsekvens av gjennomslaget mange av formidlerne av melkefrie dietter har hatt. De hevder at helsemyndighetene tar mer hensyn til økonomiske og landbruksinteresser når de råder folk til å drikke melk.

USA i front

Det store skiftet fra ku til plante er ekstra tydelig i USA. Her er det spesielt mandelmelken som har skutt fart. Et kremet, smaksrikt alternativ, som før var forbeholdt veganere og dem med melkeprotein- eller laktoseintoleranse, er nå blitt allemannseie i USA. I fjor økte salget av mandelmelk med

40 prosent i USA og utgjør nå to tredjedeler av det totale plantedrikksalget i den vestlige verden, godt forbi soyamelken, som de siste årene har fått et dårlig rykte.

Helsetrender som fronter en plantebasert diett med kutt i gluten og/eller laktose, har lagt alt til rette for suksessprodukter som mandelsmør og mandelmelk. Men det er ikke uten kontrovers. 80 prosent av verdens mandler er dyrket i California, - staten som har ekstremtørke for fjerde året på rad. Mandelproduksjon har blitt utpekt som miljøversting. Det tar rundt fem liter vann å dyrke en enkel mandel og i overkant av 10 prosent av Californias jordbruksvann blir i dag brukt til å imøtekomme etterspørselen.

Dårlig for planeten

Som den britiske avisen The Guardian så enkelt formulerte det: «Mandelmelk: bra for deg — veldig dårlig for planeten». Selv om motstandsstemmene begynner å bli mange, er lønnsomheten fremdeles så stor at gårdene og produksjonen vokser i antall om omfavn.

«Hendene av mandelmelken, din ignorante hipster», skrev den Texas-baserte matkritikeren Tom Philpott i en artikkel på nettsiden Mother Jones i fjor og spekulerte i om det virkelig kunne ha seg at de trendbevisste hipstere velger mandellatte fremfor Californias fremtid.

Lite protein

Helsemessig er det er mye som taler i mandlenes favør. Det er noe av det sunneste du kan spise. Fulle av mineraler, vitaminer, proteiner, fiber og senker risikoen for hjertesykdom og alzheimer. Det oppsiktsvekkende er at bare 2 prosent av mandeldrikkene som blant annet selges av storprodusenten Alpro, er mandler. Resten av innholdet består av vann. Den populære mandelmelken og andre plantebaserte drikker inneholder dermed få av de sunne fettsyrene og proteinene råvaren ellers kan skilte med. Mens en kopp med helmelk inneholder nesten åtte gram protein, har en kopp med mandelmelk bare to gram.

• For befolkningen generelt anbefaler Helsedirektoratet et daglig inntak av melk og meieriprodukter på grunn av melkens innhold av næringsstoffer som kalsium, job, B-vitaminer, fosfor og proteiner av høy kvalitet.

— For befolkningen generelt anbefaler Helsedirektoratet et daglig inntak av melk og meieriprodukter på grunn av melkens innhold av næringsstoffer som kalsium, job, B-vitaminer, fosfor og proteiner av høy kvalitet, sier Terese Glemminge Arnesen i opplysningskontoret for Meieriprodukter.

— For dem som har melkeproteinallergi er det fint at det i dag finnes et godt utvalg av alternative drikker på markedet, men denne gruppen utgjør knapt én prosent av befolkningen.

Ikke slått helt an

Allergi eller ei. Salget av alternative melkeprodukter i USA er spådd å nå 1,7 milliarder dollar innen 2016. Plantemelken havner over frokostblandingen, i glasset, i bakverk og i kaffen.

— Nøttemelk har ennå ikke blitt noen stor greie i Norge, utenom kanskje i helsemiljøer, sier Erick Kjellevold, barista på Blom i Bergen.

— Det er ikke akkurat den beste smakskombinasjonen i kaffe, synes jeg. Vi holder oss til vanlig kumelk og soyamelk.

På Vestkysten i USA har kaffebarene like godt begynt å lage nøttemelken sin selv. G & B Coffee i Los Angeles har gjort stor suksess og serverer ifølge The New York Times «den beste islatten i Amerika». Selvfølgelig takket være deres unike oppskrift på en fyldig mandel-og macadamianøttmelk. I hipsterhovedstaden Portland, uttalte Heart Coffee-kjeden at «vi fant ut at alternativene til melk også hadde mye tilsetningsstoffer og konserveringsmidler i seg, så vi bestemte oss for å lage vår egen nøttemelk».

Kilder: melk.no, Bloomberg Businessnews, Mother Jones

Derfor har keramikken blitt hipp igjen

Alt fra fengselsfugler til hipsterne i gaten pynter seg med dem

- De fronter en ny bølge av popfeminisme

Er vi blitt en skråstrekgenerasjon?

Nå vil Google i buksene på deg

2015: Året da skillet mellom mann og kvinne forsvinner?