De fire var bønder, og de var lærere, fra Eiken, Fjotland, Nes og Randesund. Tre av dem var Venstre-folk, den fjerde kom fra partiet Arbeiderdemokratene.
De fire stortingsrepresentantene fra vårt fylke fikk dermed sine navn i historiebøkene, som mennene bak loven som ble vedtatt i Stortinget den 11. juni 1913. Hvorfor?
Bare én satt på tinget
— Det blir spekulasjoner, og antakelig var det en del tilfeldighet som gjorde det. Men jeg antar at de kjente hverandre godt. En av dem, Aasulv Bryggesaa, var en veldig ivrig tilhenger av kvinnelig stemmerett, forteller Anna Helle Nilsen (84), som har skrevet om de fire i Agder Historielags bok Kvinner på barrikadene i forbindelse med stemmerettsjubileet.
— Men det pussige er jo at da forslaget ble vedtatt, i enstemmig fordragelighet den 11. juni, så var det bare en av de fire som var igjen på Stortinget og kunne stemme ja til sitt eget forslag, forteller hun.
De fire var altså Aasulv O. Bryggesaa, som var blitt kirke- og undervisningsminister på det tidspunkt grunnlovsendringen ble vedtatt. Bryggesaa var en av Venstres fremste politikere etter at han kom på Stortinget i 1900, blant annet var han stortingspresident en periode. Videre var det Nils Djuvik fra Nes utenfor Flekkefjord, som var vararepresentant og senere fast representant for Venstre i perioden 1910-12, og som ikke tok gjenvalg. Tredjemann var Tomas N. Torsvik fra Randesund. Også han var først vararepresentant og seinere fast representant for Venstre i valgperioden 1910-12. Da tok heller ikke han gjenvalg, antakelig fordi han på det tidspunkt var blitt redaktør av Fædrelandsvennen. Fjerdemann, Olav Andreas Eftestøl fra Fjotland i Kvinesdal, bodde på Elverum og satt på Stortinget fra 1906-15 for Arbeiderdemokratene. Han var altså den eneste stemmeberettigede da forslaget de fire hadde fremmet for Stortinget to år tidligere, ble endelig vedtatt.
Grunnloven måtte endres
Den gangen hadde forslaget fått 73 ja-stemmer og 47 nei-stemmer. Det var ikke nok til å endre Grunnlovens paragraf 50, ettersom grunnlovsendringer krevde to tredels flertall. "Jeg er tilbøielig til at spørge: hvad nøler I efter", spurte Bryggesaa da han la fram forslaget. Men det hjalp ikke. Og dermed måtte det stemmes over forslaget på nytt, av et nytt storting. Og den 11. juni 1913 ble grunnlovsforslaget deres hentet fram igjen og tatt opp til ny votering.
"Sjarmøretappen"
I mellomtiden, i 1912, hadde alle de politiske partiene programfestet at kvinner skulle ha samme rettigheter som menn ved stortingsvalg. Derfor ble forslaget fra Bryggesaa, Torsvik, Djuvik og Eftestøl i 1913 vedtatt enstemmig og helt uten debatt. Det er grunnen til at dette gjerne kalles "sjarmøretappen".
Bønder og lærere
Men hvordan kunne det ha seg at alle de fire vest-egdene var både bønder og lærere?
— Det var jo mest Venstre-folk blant bøndene. Og det var bare to måter landsens folk kunne få seg en smule utdannelse på på den tiden – å gå på seminaret eller på underoffisersskolen, forteller Anna Helle Nilsen.
— Det var bare en av de fire som var vanlig lærer hele sitt yrkesliv, nemlig Nils Djuvik. Bryggesaa var riktignok bondesønn fra Eiken, og han var lærer i Eiken noen ganske få år. Men så ble han politiker på mange ulike nivåer og var det resten av sitt liv. Eftestøl ble skoledirektør i Hamar stift, var den sentrale drivkraften i etableringen av lærerskolen på Elverum, og dessuten både avisredaktør og ordfører. Torsvik ble som nevnt mangeårig redaktør i Fædrelandsvennen etter årene på tinget, forteller hun.
Aust mot vest
Det var stor forskjell på de to agderfylkene på denne tiden: Fra Nedenes amt kom det mest Høyre-folk til Stortinget, mens det fra Lister og Mandals amt stort sett kom Venstre-folk. Og mens Venstre var for kvinnelig stemmerett, var Høyre imot lenge, skriver Helle Nilsen og Johnny Haugen i boka om stemmerettsjubileet på Agder.
Da kvinnene omsider fikk alminnelig stemmerett i 1913, hadde diskusjonen pågått i over 20 år. Saken ble diskutert på Stortinget for første gang alt i juni 1890. Seinere kom den til behandling hele 15 ganger før kvinnene endelig fikk gjennomslag.
Det sto kvinner bak mennene
Og naturligvis måtte det være menn som fremmet forslaget om kvinnelig stemmerett, ettersom det ikke satt noen kvinner på Stortinget.
Men kvinnene kjempet der de kunne, og etter hvert ble den radikale fløyen i Venstre deres beste allierte.
Den første kvinneorganisasjonen ble stiftet i 1884, av blant andre Gina Krog, og kvinnelig stemmerett var en av hovedsakene. Men ettersom det var delte meninger om stemmeretten også blant kvinnene, ble organisasjonen delt flere ganger. Etter en ny splittelse ble Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) dannet i 1898, igjen med Gina Krog som pådriver og med Fredrikke Marie Qvam som leder. Året etter overleverte de et forslag til Stortinget om kommunal stemmerett for kvinner underskrevet av 12.000 kvinner fra hele landet. Siden leverte LKSF forslag til Stortinget hvert eneste år, og sendte personlige brev til stortingsrepresentantene.
"Kvinnenes folkeavstemning"
I 1905 var det folkeavstemning om unionsoppløsningen fra Sverige. Kvinnene fikk ikke delta, og organiserte i stedet en underskriftskampanje der nesten 280.000 kvinner sa ja til unionsoppløsningen. Denne "kvinnenes folkeavstemning" fikk stor betydning for den videre stemmerettskampen.
Seieren kom skrittvis: I 1901 kunne kvinner for første gang stemme ved kommunevalg, i 1909 ved stortingsvalg dersom de hadde tilstrekkelig formue eller inntekt.
— Landskvinnestemmerettsforeningen måtte ha stortingsrepresentanter som kunne legge forslagene deres fram i "lovlige former". Jeg kan tenke meg at de har henvendt seg til Bryggesaa, som hadde kjempet ivrig for kvinnestemmeretten siden han kom på tinget i 1900. Så gikk vel han til sine kamerater Torsvik og Djuvik. De kjente jo Eftestøl også, selv om han ikke representerte Vest-Agder. Og dermed ble det altså disse fire som sto bak det forslaget som endelig førte til grunnlovsendringen og stemmeretten, sier Anna Helle Nilsen.
Og som med det sørget for at Norge ble ett av de første land i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.
Kilder:
Agder Historielag 2013: Kvinner på barrikadene, Stemmerettsjubileet på Agder,
Referat fra stortingsforhandlingene om stemmerett for kvinner,
Stemmerettsjubileet.no,
Store norske leksikon