— Veldig bra skyting på flere av dere! Husk å gjennomføre skuddet slik at dere følger det helt gjennom skiva, messer instruktør Jan Petter Johansen.

Foran ham står seks politifolk med varme pistoler. Det er en småkald dag på skytebanen på Flakke Loner i Birkenes. God Helg har hengt seg på Agder-politiets skytetrening. Denne dagen trener et tyvetalls tjenestepersonell fra Aust-Agder, alle utstyrt med pistoler, maskinpistoler og store mengder ammunisjon.

INSTRUKSJON: Instruktør Jan Petter Johansen (t.v.) repeterer skyteteknikk foran politifolkene. Helt til høyre står politioverbetjent Lars Stamnes og førstebetjent Atle Loven og følger med.
Kjartan Bjelland

I begynnelsen av februar bestemte Politidirektoratet at politiet skulle fjerne pistolene fra hofta etter å ha vært midlertidig bevæpnet siden november 2014. Det skjedde fordi PSTs trusselvurdering for 2016 ikke så faren for terrorangrep som fullt så overhengende som i fjor. Dermed er også frykten for at ubevæpnede politifolk skal bli terrormål lavere.Samtidig har justisministeren satt ned et utvalg som skal utrede spørsmålet om permanent bevæpning, et arbeid som etter planen skal være ferdig før nyttår. Deretter skal politikerne på Stortinget vurdere saken.

Stemningen snudd

Men etter 14 måneder med bevæpning har de fleste politifolk bestemt seg: de ville helst fortsatt gå med pistol.

— Det er nå en bred oppfatning blant politifolk jeg snakker med, både hos oss og andre steder i landet, at norsk politi bør være bevæpnet, sier politioverbetjent Lars Stamnes ved felles operativ enhet i Agder. Han er øverste leder for skyteopplæringen i Agder-politiet, og han er selv en av dem som hadde en annen mening før.

ANSVARLIG: Lars Stamnes har ansvaret for skyteopplæringen i Agder-politiet. Han mener det er på tide å innføre fast bevæpning.
Kjartan Bjelland

— For halvannet år siden var jeg mer 50/50 i dette spørsmålet, men etter 14 måneder med bevæpning er jeg overbevist om at det norske politiet er kapabelt til dette. Vi har ingen sterke erfaringer som tilsier at vi ikke bør gå med pistol på hofta, og politiet skyter ikke mer nå enn vi gjorde før. Vi har heller ikke trukket pistolen oftere enn før. Å ha den tilgjengelig gir oss anledning til å bruke hele spekteret i «maktpyramiden» når vi vurderer virkemiddelet som skal brukes. Men selvsagt må du for eksempel være påpasselig med våpenet i store folkemengder. Og du kan ikke stupe inn i en slåsskamp på samme måte som før, sier han.

Ammunisjon

Politiets våpentrening er imidlertid den samme enten de er fast bevæpnet eller ikke. De fleste av deltagerne på Flakke Loner ser ut til å ha håndtert våpenet ganske mye før. I en åpen ammunisjonskasse ligger ammunisjonen lett tilgjengelig, og politifolkene plukker det de trenger for å fylle opp magasinene.

FERDIGSTILLING: Arnt Roger Langmyr (nærmest) og Aleksander Pettersen i den såkalte høye ferdigstillingen med pistolen tett inntil kroppen. Politiet har siden 2008 vært utstyrt med tjenestepistoler av typen Heckler & Koch P30L. Disse har lykt påmontert.
Kjartan Bjelland

På skive 2 på pistolbanen står betjent Aleksander Pettersen og trener på å plassere skuddene omhyggelig mot en grønn klistrelapp i skiva foran ham. Treningen starter med at våpenet holdes tett inntil kroppen med løpet pekende skrått oppover og pekefingeren IKKE plassert på avtrekkeren. Fra denne utgangsposisjonen «skyver» skytterne pistolen fra seg, og når den er i en viss avstand fra kroppen, trekker de av. Ett og ett veloverveid skudd om gangen.— Egentlig var jeg først litt imot at vi skulle gå bevæpnet, men etter hvert har jeg kommet til at vi kanskje bør være det. I de aller fleste tilfellene kan vi løse situasjonen med andre midler, som pepperspray, batong eller knyttnever, sier Pettersen til God Helg. Han var ferdig utdannet fra Politihøgskolen akkurat da bevæpningen ble innført høsten 2014, og han understreker at terskelen for våpenbruk skal være veldig høy.

Kvalifiseringsskyting

— Men det vil alltid kunne dukke opp situasjoner hvor noen er så gale i hodet, eller så innstilt på å skade oss eller noen andre, at våpen er eneste utvei. Og vi vil jo gjerne komme hjem til middag vi også, sier Aleksander Pettersen.

KAPASITET: Det går 15 skudd i hvert magasin på politiets tjenestevåpen.
Kjartan Bjelland

Dagens øvelser er en del av de 48 årlige timene med våpentrening som innsatspersonell i kategori 4 (IP4)skal gjennom. Kategorien omfatter størsteparten av politiets mannskaper, mens IP3 for eksempel er kategorien for den mobile utrykningsenheten. Disse trener over 100 timer i året. Hvert år må alle mannskaper som har anledning til å bære våpen, gjennomføre en kvalifiseringsskyting med bestemte krav til presisjon og hurtighet.På skytebanen har tempoet i treningen økt. Det begynner å ligne mer på det man ser på film når politifolkene ligger på bakken og skyter raske dobbeltskudd liggende sidelengs mot skivene.

Mye føleri

Bak står Atle Loven og følger med. Han er team— og øvingsleder for politiets utrykningsenhet i Agder.

— Det har vært for mye føleri i denne debatten, og det er på tide at politiet blir mer synlig i den. Vi må bidra og gi politikerne et grunnlag før de eventuelt fatter en beslutning, sier Loven.

HYLSEPLUKKING: Team- og øvingsleder for politiets utrykningsenhet i Agder, Atle Loven, går forbi idet tomhylsene plukkes opp for å leveres til gjenvinning.
Kjartan Bjelland

Han mener tidene har forandret seg, og peker på terrorangrepene i Paris og København som eksempler.— Men terror er bare en del av en utvikling. Kriminalitetsbildet utvikler seg også fortløpende, og den samfunnsutviklingen må vi ta innover oss, sier han.

— Pistolen har tilført oss en ekstra trygghetsdimensjon som vi ikke hadde tidligere, sier Lars Stamnes.

- Du kan plutselig stå i en situasjon en kilometer unna patruljebilen hvor våpenet ditt ligger. Og det er klart dette påvirker måten du løser et oppdrag på. Våpenet er det øverste nivået i det vi kaller maktpyramiden, og det er et vesentlig verktøy. Men før vi trekker våpenet har vi en lang rekke virkemidler tilgjengelig. Det er tross alt vårt primæroppdrag å redde liv, sier Stamnes.

Husvarm med pistolen?

— Er det ikke slik at våpen hos politiet fører til at kriminelle i større grad også bevæpner seg?

— Det er et velkjent argument, men hvem er det som sier dette? Jeg har ikke sett at dette har vært slått fast i noen undersøkelse, så jeg lurer på hvem sin teori dette er. Det vi vet er at de kriminelle miljøene allerede er bevæpnet på grunn av konflikter seg imellom. De skaffer seg ikke våpen fordi politiet er bevæpnet, sier Stamnes.

— Kan det hende at norsk politi etter hvert lettere vil ty til våpenet dersom deblir «husvarm» med å ha pistolen på hofta?

AMMUNISJON: Norsk politi bruker i likhet med de fleste politistyrker og militære ammunisjon i kaliber 9 X 19 millimeter. Den passer både til tjenestepistolene og maskinpistolene.
Kjartan Bjelland

— Det håper jeg ikke. Men skal vi bære våpen forutsetter det ogsåat vi trener slik at vi er sikre på bruken.- Hvordan har «klientene» deres reagert på at politiet har dukket opp med fast bevæpning?

— Med en og annen flåsete slengbemerkning. Våre folk forteller også at det er svært lite av negative tilbakemeldinger fra publikum.

— Vi har hatt mange tiår uten bevæpnet politi. Hva tilsier at vi nå må ha det?

— Terrortrusselen var foranledningen for at den midlertidige bevæpningen ble innført, og jeg mener vi har et annet trusselbilde nå enn tidligere.

Verktøy

— Men du argumenterer jo hovedsakelig med tryggheten våpenet gir i den daglige tjenesten?

— Altså: Vi er tross alt satt til å passe på at vi har et trygt samfunn, og da mener jeg det er riktig at en tjenesteperson på stedet har mulighet til å avgjøre hva slags verktøy som skal brukes. Et våpen som ligger nedlåst i bilen er til svært liten nytte hvis du kommer opp i en situasjon inne i ei boligblokk, sier Stamnes.

— Det er dem som mener politiet er for «trigger-happy» til at dere bør ha våpen tilgjengelig på hofta, og at det er sikrere for alle at dere ikke har våpen tilgjengelig til enhver tid?

HURTIGSKYTING: Etter hvert øker tempoet i skytetreningen.
Kjartan Bjelland

— Igjen lurer jeg på hvem som er avsenderne av dette budskapet. Politiet scorer for det førstehøyt på alle tillitsbarometre. Dessuten blir jeg overrasket over hvor sjelden politiet faktisk skyter. Tålmodighet, lempelighet og forholdsmessighet av maktbruk ligger dypt i opplæringen vår. Vi har svært stor våpentetthet i Norge, og jeg vet at politiet blir truet med våpen ukentlig uten at vi skyter. Dette gjelder på landsbasis. Vi venter situasjonen ut, og så løser det seg som regel. Det at man har fått tillatelse til bevæpning betyr langt fra det samme som at våpen skal brukes.- Har du selv sett inn i en våpenmunning i tjenesten?

— Ja, sier Stamnes.

Låner ut

På Flakke Loner foregår skytingen hele dagen, for mannskapene skal ikke bare trene med pistol, men også med maskinpistolen MP5. Det foregår på den andre skytebanen, der en instruktør som ikke vil ha navnet sitt i avisen leder skytingen.

— Disse skjermene forestiller et hushjørne, og dere kan selv velge hvor mye av kroppen dere vil eksponere og ofre dersom skivene der borte skulle være ufine nok til å skyte tilbake, roper han. På en skytebane er det best å ta i slik at man blir hørt også av dem som har glemt å ta av hørselvernet mellom skuddseriene.

Ikke alle har egne våpen å skyte med, og instruktøren må låne ut maskinpistolen til en av de kvinnelige deltagerne.

— Den skyter alltid godt, så hvis det ikke går bra er det bare din feil, kommenterer han.

BÅLKOS: Lunsjpause mellom skyteøktene. Til venstre varmer Aleksander Pettersen og Karl Jacob Espeseth avtrekkerfingrene på båltønna. Nest lengst til høyre snakker Lars Stamnes til instruktør Thomas Lande.
Kjartan Bjelland

Etter hvert stilner skuddseriene, og det er tid for lunsj. Den inntas i en nybygd tømmergapahuk, hvor det er rigget til med både flagg og en tønnegrill til å varme seg på. De fleste her kjenner hverandre godt fra før, og det småprates gemyttlig over matpakkene og termosene.

Professor mot bevæpning

Mens den jevne politimann skal ha blitt mer positiv til bevæpning, er det ikke nødvendigvis slik blant dem som skal utdanne dem. Professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen har lenge vært imot bevæpnet politi, og det er han fortsatt.

— Selv om vi ikke har sett noen nevneverdig økt bruk av våpen i de 14 månedene som har gått, mener jeg at vi i det lange løp vil se en endring. Det er tross alt ikke veldig vanlig at så tilspissede situasjoner oppstår, hverken her eller i nabolandene. En undersøkelse jeg har gjort viser at det er forskjell på hvordan politiet håndterer en situasjon dersom man har våpen umiddelbart tilgjengelig i stedet for at man har en innlagt forsinkelse før man får tak i det, sier Knutsson.

Han mener likevel at det aller viktigste med politiets våpenbruk er signaleffekten.

— For hva sier det om typen samfunn vi har når politiet må gå med våpen på hofta? Dette har en uhørt sterk signalverdi. Jeg ser at Politiets fellesforbund omtaler våpenet som et «verktøy» som de trenger for å håndtere situasjoner på en bedre måte. Men dette er ikke et hvilket som helst slags verktøy. Det er et verktøy som gjør politiet i stand til å utøve den ytterste form for maktutøvelse, og i ytterste konsekvens ta liv, sier professor Knutsson.

ENKELTSKUDD: Politiet trente ikke automatild, men kun enkeltskudd med maskinpistolen MP5.
Kjartan Bjelland

På skytebanen på Flakke Loner står førstebetjent Atle Loven og rister på hodet. Han mener professoren overdriver signalverdien i at politiet går bevæpnet.

Vådeskuddene

— Jeg kjøper ikke at Norge skal være et «dårligere samfunn» ved at politiet bærer våpen. Det er viktigere at vi har mulighet til å respondere uten unødig opphold, og med det maktmiddelet situasjonen til enhver tid krever. Norge er dessuten ikke Kardemomme by. Den har vi bare i Dyreparken, sier Loven.

Men selv om ikke politiet har skutt oftere enn før i skarpe situasjoner, er det etter hvert rapportert om en god del vådeskudd i løpet av de 14 månedene med bevæpning.

Så sent som natt til søndag 24. januar gikk det av et vådeskudd i Sørlandsparken. Det skjedde etter endt oppdrag idet pistolen skulle tømmes og nedspennes. Skuddet gikk av på utsiden av en politibil og ned gjennom gulvet på passasjersiden. Og denne uken ble det kjent at en av prinsesse Ingrid Alexandras livvakter hadde løsnet vådeskudd i en vaktbu ved skolen hun går på.

— Det er jo skrekkscenariet at noen skal bli hardt skadd eller drept på grunn av dette, og vi må bare håpe at det ikke skjer. Det vi ikke vet er hvor mange vådeskudd det var før bevæpning ble innført. Vi må også legge merke til at vi ikke har noen tilfeller av vådeskudd under oppdrag. Det har skjedd når man for eksempel er i garderoben eller skal legge fra seg våpenet, sier politioverbetjent Stamnes.

— Faren for vådeskudd blir i alle tilfeller mye større når politiet skal gå fast bevæpnet. Vi må heller ikke glemme at to mennesker har blitt drept i Sverige på grunn av vådeskudd, sier Knutsson.

SIKKERHET: Instruktør Jan Petter Johansen terper enda en gang på hvordan man forsikrer seg om at pistolen er helt tom for skudd.
Kjartan Bjelland

Han mener det har vært en «liten klikk» av Politiets fellesforbund med hovedvekt i Oslo-politiet som arbeider for å få innført fast bevæpning.

Fellesforbundet for bevæpning

Sigve Bolstad er leder i fellesforbundet som har vedtatt å være for bevæpning. Han er ikke enig med professoren:

— Jeg leder ikke noen «oslogruppe». Jeg representerer hele Politiets fellesforbund med alle dets 16.000 medlemmer. Blant disse er det mange mellomledere samt alle dem som nå har forsøkt å gå bevæpnet i 14 måneder. Jeg er kjent med og har fått en rekke tilbakemeldinger fra både politikamre og lensmannskontorer over hele landet. De går ut på at man har blitt mer positiv til generell bevæpning, og at det har kommet få negative tilbakemeldinger fra publikum, sier Bolstad.

På skytebanen er man i gang igjen, og på maskinpistolbanen trenes det på å bytte magasiner mellom skuddseriene. Det er ikke alle som rekker å få av gårde alle skuddene på de få sekundene instruktøren gir til rådighet.

— Dere kommer til å stryke på oppskytingen dersom dere ikke klarer dette raskere. Husk at det er fullt mulig å trene på dette i andre sammenhenger enn på en skytebane, men da med tomt våpen, roper han.

INDIREKTE: Bjørn Bakke vil ikke si rett ut hva han mener om fast bevæpning, men han kommer nokså nær.
Kjartan Bjelland

Bjørn Bakke på skiva helt til høyre rekker å gjennomføre både ildhåndgrepene og skuddene innenfor marginene. God Helg spør ham hva han mener om fast bevæpning.— Det må du ikke spørre meg om, vet du, sier han. Lojaliteten til de høyere myndigheter sitter hardt i.

— Jeg har nettopp hatt ferie. Det jeg vet er at jeg var bevæpnet da jeg dro og ubevæpnet da jeg kom tilbake, sier han. Og fortsetter:

— Men hvis du ringer til en rørlegger håper du jo at han tar med tanga når han kommer.

Ikke hyppigere våpenbruk

Norsk politi har ikke truet med våpen oftere i perioden med midlertidig bevæpning.

«Politiets våpenbruk var på omtrent samme nivå under den midlertidige bevæpningen som før/etter. Dette innbefatter både trusler om bruk og bruk av skytevåpen», skriver Jørn Schjelderup, seksjonssjef i Politidirektoratet i en e-post til God Helg.

Politidirektoratet har siden september sendt månedlige rapporter til Justisdepartementet om politiets våpenbruk. Her går det fram at norsk politi har truet med våpen 24 ganger i månedene september til og med januar. Syv av disse tilfellene har funnet sted i Agder politidistrikt.

KNESVIKT: De fleste står med lett svikt i knærne når de skyter.
Kjartan Bjelland

Samtidig rapporteres det at norsk politi ved to anledninger har løsnet rettede skudd. I Stange kommune 26. september åpnet en psykisk ustabil mann ild mot politiet, før han selv mistet livet i den påfølgende skuddvekslingen. Her ble en politimann skadet. 18. september ble en kvinne i Oslo skutt og skadet av politiet da hun truet et barn med kniv.

To drept på ti år

Rapporten «Politiets trussel om bruk av skytevåpen eller bruk av skytevåpen 2002 — 2014» forteller om politiets våpenbruk før den midlertidige bevæpningen ble innført. Den viser at politiet i denne perioden truet med våpen i gjennomsnitt 70 ganger årlig. I løpet av en tiårsperiode mellom 2003 og 2013 løsnet norsk politi skudd i til sammen 31 ulike situasjoner, og to mennesker mistet livet som følge av dette. 18 personer ble skadd.

Hva med vådeskuddstatistikken under den midlertidige bevæpningen?

I rapportene til Justisdepartementet meldes det om til sammen 15 «utilsiktede avfyringer» i perioden september - januar. Fem av disse har skjedd på skytebane, og de fleste andre i politiets egne lokaler og garderober. En polititjenesteperson har blitt skadd som følge av denne typen uhell.

FRAMRYKNING: Julie M. Solvang fra Grimstad politistasjon trener på framrykning mens hun skyter med maskinpistol.
Kjartan Bjelland

«Vi erfarte tilfeller av utilsiktet avfyring i perioden med midlertidig bevæpning. Likevel er det vanskelig å vurdere sikkert om det har vært en reell oppgang. Som følge av den midlertidige bevæpningen ble det innført endrede rapporteringsrutiner for utilsiktede avfyringer, slik at POD nå har bedre tallmateriale å vurdere en eventuell utvikling. Tidligere var dette ikke rapporteringspliktig fra politidistriktene og til POD. Enhver utilsiktet avfyring er en uønsket hendelse. Politiet, herunder POD, PHS og politidistriktene jobber kontinuerlig med å redusere både omfang og konsekvenser av uønskede hendelser», skriver seksjonssjef Schjelderup.

Eksempelet Sverige

I debatten om bevæpning har sammenligningen med Sverige ofte blitt trukket fram. Her har politiet i en årrekke hatt fast bevæpning, og her skyter politiet seks ganger så ofte som politiet i Norge. I Sverige ble ti personer skutt og drept av politiet i perioden 2003 — 2013, mens to er det tilsvarende tallet for Norge.

Politioverbetjent Lars Stamnes ved Ager politidistrikt mener svensk politi arbeider i en annen virkelighet enn det norske:

— Jeg tror det kan skyldes et annet kriminalitetsbilde. Allerede i 2003 da jeg var i Kosovo, møtte jeg svenske politifolk som fortalte hvordan det var i enkelte storbyer i Sverige. Hvis det skjedde noe der måtte de sende tre politibiler. Mannskapene fra to av dem løste oppdraget, mens de fra den tredje måtte være igjen og passe på bilene, sier Stamnes.

Johannes Knutsson (t.h.)
Eeg, Jon

Samtidig har politiet i Finland vært bevæpnet siden 1918, men her blir færre mennesker skutt og drept av politiet enn i både Sverige og Norge. I 2014 avfyrte finsk politi til sammen seks skudd, og i løpet av 25 år har bare fire mennesker blitt skutt og drept av politiet i Finland. Hva kan dette komme av?

Våpeninstruksen

Professor Johannes Knutsson fra Politihøgskolen har en forklaring:

— En undersøkelse jeg har gjort viser at finsk politi truer med og bruker våpen like ofte som det svenske og danske politiet sett i forhold til innbyggertall. Forskjellen ser vi på typen skader og antall dødsfall. Jeg mener dette henger sammen med at finsk politi har en mer gjennomtenkt regulering av skytevåpen som maktmiddel. I Sverige er våpeninstruksen derimot uklar og meget vanskelig å forstå og forholde seg til, sier professor Knutsson.

Han mener likevel at det aller beste er om politiet ikke har skytevåpen tilgjengelig i beltet.

Stortinget skeptisk

En mulig fast bevæpning av politiet blir utredet, men politikerne er skeptiske.

— Vi i Ap har landet på at vi ikke er for generell bevæpning. Vi mener ordningen med fremskutt lagring i bil har vist seg å fungere godt, sier Kari Henriksen (Ap) fra Kristiansand. Hun sitter i justiskomiteen på Stortinget og avventer rapporten fra et regjeringsoppnevnt utvalg.

kari henriksen.jpg
Steinar Vindsland

Det var i november justisminister Anders Anundsen bekjentgjorde at regjeringen vil «be ut utvalg utrede fremtidig bevæpningsmodell for norsk politi». Utvalgets sammensetning er ennå ikke bestemt, men det skal være «bredt sammensatt og bestå av personer fra politietaten med operativ erfaring, fagforeninger og forskermiljø», heter det i pressemeldingen som kom fra Justisdepartementet 25. november.I mai i fjor stilte et samlet Storting seg bak et forslag fra Venstre. Det slo fast at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet, og kom som følge av at mange uroet seg for at den midlertidige bevæpningen skulle bli permanent. I debatten som fulgte kom det fram at Frp og Høyre gjerne ser at avgjørelsen kan overlates til det enkelte politidistrikt.

Kari Henriksen sier:

— Spørsmålet om vi skal ha et bevæpnet eller ikke bevæpnet politi er et verdispørsmål, og det er av stor betydning for hva slags samfunn vi ønsker. Politiet alene kan ikke avgjøre dette. Demokratiet må avgjøre hvordan demokratiet skal beskyttes. Det er samfunnet som gir politiet legitimitet. Og vi ønsker altså et politi med sivilt preg, sier Henriksen. Samtidig vil hun ha mest mulig fakta på bordet før avgjørelsen tas.

— Vi venter nå på at dette skal bli belyst i utredningen som skal settes i gang. Forskningen er ikke entydig i dette spørsmålet, og vi ønsker at avgjørelsen skal være faktabasert, sier Henriksen.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder KrF sier regjeringas asylpolitikk gjør at KrF søker seg mot et tydeligere sentrum.
Tone Sandberg

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fra Evje er også i justiskomiteen, og han er også skeptisk til bevæpning:— KrF ønsker et ubevæpnet politi, men det er naturlig at perioden med bevæpning har medført en del debatt. Jeg forstår politifolkenes argumenter for bevæpning veldig godt, og jeg ser også at ting overordnet sett gikk bra i perioden med bevæpning. Jeg utelukker ikke at terskelen for når man skal tillate bevæpning kan endres. Skal du for eksempel opp i 4. etasje i en blokk er det ikke alltid sikkert at våpenet bør ligge igjen i bilen, men i utgangspunktet ønsker vi ikke at pistolen skal være en del av politiets uniform, sier Ropstad.

.