— Se her! Det er jo svært som et hus, utbryter Kjetil Lossius idet han entrer kjøkkenet i en femroms toppleilighet på Bislett i Oslo.
Den kjente sørlandsmegleren har tatt turen til tigerstaden for å besøke sine to tvillingsønner, Kristian og Henrik Lossius. De to har ikke bare sikret seg fast jobb i det kjente eiendomsmeglerforetaket Privatmegleren, men også gjort seg positivt bemerket gjennom tv-serien «Solgt» på NRK i høst.
Idet vi tråkker over dørstokken til visningsleiligheten i Grønnegata 14, er alle tre i meglermodus.
Kjetil Lossius
Pene i klærne
Kristian og Henrik er korrekt antrukket i mørke dresser og hvite skjorter, med matchende sko, belter og sveis. Det eneste som skiller dem, og som redder journalisten, er tørkleet i lomma på dressjakka til Kristian. Far sjøl har strukket seg til hvit skjorte, jeans og jakke.
— Hadde jeg gått rundt på visninger med dress og slips i Kristiansand, hadde jeg blitt sett på som en klovn, sier Kjetil og ler.
Hadde jeg gått rundt på visninger med dress og slips i Kristiansand, hadde jeg blitt sett på som en klovn.
Når fotografen er fornøyd med bildene av de tre meglerne i en typisk arbeidshverdag, setter vi kursen mot Grünerløkka og Kristians ungkarsrede.
— Vi må få ti minutter til å rydde før dere kommer inn, sier verten.
— Det er deilig å komme hjem etter jobb og hive av seg dressen, sier Kristian når journalist og fotograf endelig får audiens i leiligheten ved Sofienbergparken.
Ville bli jagerflypilot
At de nå sitter her, alle tre som meglere, kan spores 24 år tilbake i tid.
Kjetil, som ikke fikk oppfylt yrkesdrømmen om å bli jagerpilot fordi han var nærsynt, var på utkikk etter ny jobb. Butikken hvor han i to år hadde vært salgsansvarlig for seilbrett hadde nylig blitt avviklet.
Dag Thomassen, ABCenter
— ABCenter søkte etter en selger, og selv om jeg snaut visste opp-ned på et hus, kom jeg meg gjennom to intervjurunder og ble tilbudt jobb, mimrer Kjetil og humrer.
Dag Thomassen, som ansatte Kjetil for 24 år siden og fortsatt er hans kollega som markedssjef i Sørmegleren, kan bekrefte historien.
Han hadde ikke peiling på megling i det hele tatt, og hadde verken vært på visning eller solgt et hus tidligere.
— Han hadde ikke peiling på megling i det hele tatt, og hadde verken vært på visning eller solgt et hus tidligere. Men han var voldsomt frimodig og ikke redd for å prøve, sier Thomassen.
Etter fire år som megler, nærmere bestemt i 1995, fant Kjetil ut at hvis han skulle fortsette i faget, måtte han ta utdannelse.
Tvillinger
— Vi fikk tvillingene i -93, og jeg måtte dra til Oslo fra onsdag til lørdag en gang i måneden i to år. Det var ganske tøft, men gikk bra, sier Kjetil om den eneste perioden i løpet av de 24 siste årene han lurte på om han hadde valgt riktig yrke.
Og selv om meglerbransjen er kjent for hard jobbing og lange arbeidsdager, klarte Kjetil å kombinere jobb og livet som småbarnspappa på en god måte.
— Da barna var små, kom jeg hjem fra jobb for å spise middag før jeg dro ut på visning igjen. Ellers hadde jeg ikke sett dem.
— Jeg føler jo jeg var disiplinert, og jeg hadde terminlista for fotballkampene deres hengende på kontoret. Var det kamp, sa jeg alltid nei til visning, sier Kjetil og får bekreftende nikk fra sine to sønner.
— Så bør det nevnes at jeg har en meget tålmodig kone som tok mye ansvar hjemme. Jeg kunne aldri holdt på uten Kirsti. Når det var på sitt mest hektiske og jeg både jobbet og tok meglerutdanning i Oslo, satt hun hjemme og passet på dere og storesøster Kamilla, minnes Kjetil.
Limet i familien
— Kirsti er limet i familien vår, og mange av de gode egenskapene dere har, kommer fra mamma, sier Kjetil og henvender seg til meglertvillingene.
Mor selv kan fortelle at meglerlivet har blitt en livsstil for familien.
Kirsti Lossius
— Det er klart det kan bli litt mye meglerprat når alle tre er samlet, men da må de bare settes på plass. Det er jo ikke alltid vi rundt synes det er like interessant, humrer Kirsti Lossius på telefon.
Hun tenker heller ikke tilbake på småbarnsperioden som spesielt hektisk.
— De var jo i barnehagen, og så hadde jeg familie som hjalp. Og når du er i den bobla, tenker du ikke så mye på det, sier hun.
Pappa er grunnen
Tvillingene selv har tydeligvis gode minner fra oppveksten og er klare på at pappa er grunnen til at de selv valgte megleryrket.
— Vi har sett hva han har oppnådd og hvordan arbeidsdagen hans har vært. Det er ingen tvil om at det er pappa som er grunnen til at vi er meglere, sier Henrik.
Beslutningen ble tatt da de to gikk på idrettslinja på Kristiansand Katedralskole Gimle.
— Vi skulle vel egentlig bli fotballproffer, men fant fort ut at det var eiendomsmegling som var tingen, bekrefter Henrik.
Etter ett år på BI i Kristiansand og to påfølgende år på BI Oslo var utdannelsen i boks.
De var jo i barnehagen, og så hadde jeg familie som hjalp. Og når du er i den bobla, tenker du ikke så mye på det.
Da hadde de to brødrene gått i samme klasse i over 15 år.
— Vi har vært som to dråper vann hele livet, sier Kristian.
— Alt har vært likt, bortsett fra at Kristian ville i militæret, da. Men der ble han jo bare et par uker, erter Henrik.
Fikk jobb på Norway Cup
Jobb i Privatmegleren sikret de under Norway Cup for et par år siden, da de som frivillige hjelpere ble lagt merke til av vakten i matteltet:
— Det stemmer at jeg traff dem på Norway Cup. Jeg hadde lagt merke til dem i flere dager på grunn av den positive væremåten. Eller det vil si han, for jeg trodde jo det var én og samme person, forteller Grethe Wittenberg Meier, som jobbet dugnad for Bækkelaget, og tilfeldigvis er administrerende direktør i Privatmegleren.
Grethe Wittenberg Meier
Da hun overhørte en samtale der Henrik fortalte han gikk på meglerstudiet, bestemte hun seg for å tilby ham jobb.
— Du skal jobbe hos oss, sa jeg og fortsatte: 'Du kjenner ikke noen andre som er av samme type som deg?', forteller meglersjefen, og ble lettere overrasket når Henrik presenterte tvillingbroren.
— De er superpositive mennesker og kan nå veldig langt om de innser at dette tar litt tid. For de blir ikke enere i morgen, sier Meier.
Får råd
Far sjøl synes det er stas at sønnene har valgt å gå i hans fotspor.
— Det er jo kjempegøy. Og veldig hyggelig når de ringer og spør meg om råd, sier han, synlig stolt.
— Jeg har definitivt ikke frarådet dem å bli meglere. Men jeg ønsker ikke de skal bli kloninger av meg. De må finne sin egen stil og ha glede i det de gjør. Føler jeg de får unoter, skal jeg heller si ifra, legger han humrende til.
Ifølge venner og kjente rundt tvillingene, er et voldsomt konkurranseinstinkt et av deres fremste karaktertrekk.
De er superpositive mennesker og kan nå veldig langt om de innser at dette tar litt tid.
Ikke helt prikk like
Fulle av energi, stemningsskapere, ekstremt utadvendte og naturlig midtpunkt, er andre beskrivelser som trekkes fram.
Selv om tvillingene er like i det meste, påstås det at Kristian er litt mer impulsiv enn Henrik.
— Sånn er det å være eldst, ler sistnevnte, som er i et fast forhold og bruker mesteparten av fritiden på kjæresten og trening.
Kristian er singel og bruker mesteparten av fritida på trening.
Etter å ha hørt kollegers beskrivelse av Kjetil, er det liten tvil om hvem tvillingene har arvet karaktertrekkene fra.
Ekstremt energisk, alltid i godt humør og med et voldsomt konkurranseinstinkt, sier de om senior.
Men også en dårlig lytter som ble sendt på coaching-kurs.
— Hehe, stemmer det. Noen har vel også lurt på om jeg ikke burde få pengene tilbake, men kurset var nyttig det, sier Kjetil, som har golf og lange løpeturer i heia som sine lidenskaper på fritida.
— Jeg har spilt i 20 år sammen med en kameratgjeng. Ellers tar jeg gjerne en tur i skog og mark, og liker godt å reise.
- Og ifølge sikre kilder er du også veldig glad i å bli brun?
— Ja, altså, er det eneste Kjetil får sagt før tvillingene bryter ut i latter.
Rare opplevelser
Etter noen tusen visninger har det også blitt noen episoder av den mer spesielle sorten.
— Jeg husker en visning i en bolig der et par skulle gå fra hverandre. Jeg ringte i forkant for å høre om alt var greit. Plutselig ville ikke noen av dem møte meg før visning, men bare legge fram nøkkelen. Da jeg så at det sto tre-fire søppelsekker foran inngangsdøra, fikk jeg bange anelser.
Og inne så det ikke ut. Det var ikke ryddet, mat sto på bordet og soverommet var bomba. Jeg hadde et kvarter på meg til å hive alt inn i skapene og oppvaskmaskinen. Så viste det seg at mannen i huset hadde lurt kona, ønsket å kjøpe boligen selv og satset på å skremme bort budgivere. Likevel ble det budrunde, hvor mannen tapte, humrer Kjetil.
Kristian Lossius
Kristian har også fått med seg en heller bisarr opplevelse.
— Vi skulle selge en leilighet hvor naboen var interessert. Men ingen kom på visningen. Megleren skjønte ingenting, men fant etter hvert ut at noen hadde gjort fra seg i heisen. Ved neste visning ble naboen ferska mens han sto og tissa i heisen, forteller Kristian.
Sushi og champagne
De fleste visninger er imidlertid av den normale sorten.
— Her i Oslo hender det noen lager sushi, og noen få prøver seg på champagne, forteller Kristian.
— Jeg har hatt visninger med hjemmelagd brød, aioli, skinke og farris, men vinneren er varm eplekake, mener Kjetil.
Førsteinntrykket, at det ser hjemmekoselig ut og at man husker at det er et hjem, ikke et hus, man selger, er meglernes beste råd til boligselgerne.
Kjetil, som ifølge egne beregninger har solgt ca. 3000 boliger og vært inne i ca. 5000 av de mellom 35.000 og 40.000 boligene som finnes i Kristiansand, er likevel ikke lei meglerlivet.
Her i Oslo hender det noen lager sushi, og noen få prøver seg på champagne.
Bånn gass i fem år til
— Jeg har akkurat fylt 50, men det er jo ingen alder, så jeg skal gi bånn gass i fem år til. Om ti år ser jeg for meg at jeg har tatt på meg en mer administrativ stilling der jeg har ansvar for opplæring og etikk. Men selge hus vil jeg gjøre til jeg ligger langflat.
Tvillingene vil begge høste erfaring og bli i Oslo noen år til.
— Vi trives jo her, så det er ingenting som tilsier at vi nødvendigvis reiser hjem, sier Kristian.
Lossius, Lossius og Lossius?
Så det blir ikke noe av meglerfirmaet Lossius, Lossius & Lossius?
— Helt realistisk tror jeg nok ikke det kommer til å skje. Alt kommer til å bli store kjeder, men jeg har selvfølgelig en drøm om at vi kan jobbe sammen i samme selskap, innrømmer Kjetil.
— Med pappa som sjef, kvitterer Henrik.
— Vi får se, men nå er fokuset her i Oslo. Vi vil bli best mulig, selge masse boliger og bli som pappa, legger Kristian til.
Har blitt tøffere å selge bolig i Kristiansand etter sommeren