— Jeg hadde aldri trodd at min sønn ville komme borti noe sånt. Han lurte oss alle sammen.

Hun kikker bort på sin 17 år gamle sønn som sitter ved siden av henne i sofaen. «Daniel» røykte hasj i et år før foreldrene fattet mistanke.

Til hverdags

Det siste året har det ifølge kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand skjedd en dreining i cannabisbruken, til daglig kalt hasj, fra å være et festfenomen til å bli noe ungdom bruker på hverdager. Nye tall viser hvor lett det er for ungdom å få tak i narkotika på kort tid. 38 prosent av elever i første klasse på videregående skole i Agder svarer at de kan få tak i narkotika i løpet av få dager. Det er fem ganger så mange som har prøvd stoff når de går i første klasse på videregående som det er i 8. klasse. De begynner altså seinere enn det som har vært vanlig før.

Asle Bentsen.jpg Foto: Per_Stian_Johnsen

— Når nesten 40 prosent sier at de kan skaffe cannabis på kort tid, så er det alvorlig. Det er lett å glemme at det er forskjell på voksne og ungdommer som røyker. En ung hjerne er ikke ferdig utviklet, og det er dermed farligere for ungdommer enn for voksne å røyke hasj, sier Asle Bentsen, sosiolog og spesialkonsulent i Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør). De arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet, og sjekket i vår statusen hos 14.000 ungdommer i Agder-fylkene.

Ruset på skolen

Hver fjerde elev i alderen 15-20 år i Agder og Telemark vet om andre elever som har møtt ruset på narkotika på skolen. Og nærmere en av fem vet at det har vært kjøp og salg av stoff på deres skole, ifølge en ny undersøkelse fra Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

— Jeg røykte før jeg tok bussen til skolen, og rett etter skoletid like ved skolen, sier Daniel.

— Første gang jeg røykte, merket jeg ikke så mye. Men så prøvde jeg det igjen dagen etter, og da ble jeg skikkelig fjern. Da visste jeg at jeg likte det. Jeg og kompisene mine røykte aldri hjemme. Vi røykte ved skolen, i en gapahuk i skogen, på fjellet, langs elva i byen, i Nybyen, ytterst på Tangen, hos venner som var alene hjemme, i bil eller i garasje. Da ville ingen oppdage oss.

Lett å få tak i

Daniel forteller om hvordan han fikk tak i stoffet. Det var bare en tekstmelding unna, eller en melding på Facebook. Så møtte de personene som solgte cannabis enten i byen, i en bil, på en parkeringsplass, eller hjemme hos noen. Det var sjelden samme sted. Slik ble det enda vanskeligere å oppdage.

Undersøkelser blant elever i tredje klasse på videregående i Agder-fylkene viser at det blant guttene er en av fem som har prøvd hasj eller marihuana. 14 prosent av jentene har gjort det samme. På landsbasis har hver tredje elev i første klasse på videregående blitt tilbudt hasj eller marihuana en eller flere ganger. I Agder-fylkene har en av fem opplevd det.

Alminneliggjøring: – "Cannabis er ikke så farlig," sier ungdommer. Men de som røyker, har ofte lite faktakunnskap om stoffet, sier Håvard Berge i kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand. Foto: Anette Os

Alvorlig— Situasjonen er alvorlig. Plutselig har det blitt mer normalt å teste ut cannabis. «Cannabis er ikke så farlig,» sier ungdommene. Men de som røyker, har ofte lite faktakunnskap om stoffet, forteller Håvard Berge i kriminalitetsforebyggende teami Kristiansand, som er et samarbeid mellom politiet og kommunen. Han jobber med cannabis-bruk blant ungdom i Kristiansand, og i forbindelse med tilbudet Hasjavvenning Kristiansand har de vært i kontakt med 1500 ungdommer og pårørende siden 2005. ## Sterkere

Undersøkelser som er gjort av Kripos i Norge, har vist at THC-innholdet i cannabisprodukter som hasj har økt de siste årene. Mens virkestoffet THC tidligere var på 1-3 prosent, er det nå på 10-15 prosent.

— Vi kaller det nesten et nytt rusmiddel, for det har blitt så mye sterkere, spesielt de siste årene. Det gjør at man blir lettere avhengig enn tidligere år. CBD, som skal dempe angst, er det også mindre av nå. Det gjør at risikoen for å gå i psykose er større. Syntetisk cannabis kan være livsfarlig, fordi CBD er fjernet helt, sier Berge.

— Før ble det røykt på fest. Nå er det blitt hverdagsdop som mange røyker før eller etter skolen og i friminuttene, og det er stor aksept for å teste det ut. Foreldre får hakeslepp når de får høre hva deres barn driver med. Ungdom blir bedre og bedre til å skjule røykingen, og foreldre oppdager det sent, sier han videre.

— Er dette et nytt fenomen?

Endring

— Cannabis har alltid vært et hverdagsdop, men vi ser en endring nå. Mens vi før opplevde at det var en eller to som prøvde cannabis på en skole, ser vi nå at det plutselig er mange på samme skole som gjør det. Det har vi aldri sett før. Tidligere var det ungdommer som hadde det vanskelig i hverdagen som prøvde cannabis. Nå svarer ungdom til meg at de prøvde cannabis bare fordi de var nysgjerrige.

Hvorfor har det blitt slik? Og hvordan klarer ungdom som Daniel å holde det skjult?

— Daniel sto opp om morgenen, gikk til bussen, og alt var tilsynelatende som vanlig. Men han dro ikke på skolen. Han dro alle andre steder. Jeg ante ingenting. Jeg trodde alt var normalt, helt til jeg fikk telefon fra skolen om at han skulket mye. Da hadde han blitt så likegyldig at han ikke lenger brydde seg om jeg fikk vite det. Han ga faen, sier moren. Da hadde sønnen ruset seg i ett år.

Daniel nikker. I februar droppet han ut av skolen.

Tror det beste

Foreldre kan være naive. De vil gjerne tro det beste om ungdommene sine. Nettopp derfor er det mange som klarer å røyke opp mot et år før de blir oppdaget, mener Håvard Berge.

Han forteller at utviklingen er lik når det gjelder bydeler, skoler og ulike miljøer. De fleste som røyker, begynner når de er 17-18 år. Andre og tredje klasse på videregående har høyest tall når det gjelder hvor mange som har prøvd cannabis.

Ressurssterk ungdom

— Det kan være overraskende hvem som begynner å røyke cannabis. Det er også ressurssterk ungdom med ressurssterke foreldre som prøver ut narkotika nå, og det er utbredt på kryss og tvers av miljøer, bydeler og uavhengig av ungdommenes bakgrunn, sier Berge.

Tidligere var det bare ungdom i tiende klasse som fikk informasjon om skadevirkningene av cannabis. Utviklingen med at så mange starter seinere medfører at også elever i andre klasse på videregående fra i høst får denne informasjonen, fra Hasjavvenning Kristiansand og Ungdomstjenesten på skolene.

Balanse: Informasjonen fra politiet burde være mer balansert. Ifølge dem kan det nesten virke som om du vil dø hvis du prøver cannabis, mener Elisabeth Udjus (t.v.), Emma Bendiksen og Benjamin Håkedal ved Kristiansand Katedralskole Gimle. Foto: Anette Os

Blir ikke sett så ned påPå Katedralskolen Gimle sitter tre tredjeklassinger. De vet alle om noen som har prøvd cannabis på skolen, og de vet alle hvordan de kan få tak i stoffet.

— Alle vet at det er lett å få tak i. Jeg kunne sendt en melding på Facebook til en jeg kjenner, så kunne han ha skaffet meg det, sier 18 år gamle Benjamin Håkadal, som sier han selv ikke har prøvd cannabis.

— Man blir ikke lenger sjokkert om noen sier de har prøvd, sier Elisabeth Udjus.

— Du blir ikke sett veldig ned på hvis du prøver. Mitt inntrykk er at det ikke har så mye å si om du har prøvd det eller ikke. Så lenge du ikke sklir ut av de vanlige rutinene i hverdagen, så blir man ikke stengt ute av vennegjengen. Jeg har hørt om en skole i byen hvor de ble tilbudt hasj på do, sier Håkadal videre.

— Har du hatt lyst til å prøve?

— Av og til har jeg tenkt at det hadde vært interessant å prøve, men samtidig føler jeg at det er en grense jeg ikke vil trå over.

Skader skremmer

— Hvorfor ikke?

— For det første er det ulovlig. For det andre har jeg hørt om folk som har prøvd hasj og så gått over til sterkere stoffer. Og jeg har hørt om de som har prøvd syntetisk stoff og ødelagt hjernen. Det skremmer meg, og gjør det til en risiko jeg ikke ønsker å ta.

Elevene mener man kan bli påvirket av hvor «vanlig» cannabisrøyking har blitt i filmer og musikkvideoer.

— I musikkvideoer har det blitt normalt å røyke en joint. Bruken blir normalisert. Og når man ser det mange nok ganger, blir det muligens lettere å godta det for mange, sier Håkadal.

Ufarliggjøres

— Ja, det blir ufarliggjort. Det fremstilles som om det ikke egentlig er så ille, sier Udjus.

Ingen av de tre er klar over de praktiske konsekvensene det kan få å bli tatt for å bruke eller «besitte» narkotika - som utsettelse eller inndragning av førerkort, at man ikke kommer inn i USA, og ikke kommer inn i forsvaret. Men de er klar over at bruk og besittelse av cannabis kan straffes med fengsel. Norge har noen av de strengeste straffene i verden når det gjelder rus.

Elevene synes politiet bør nyansere informasjonen når de skal fortelle om cannabis på skoler. Selv hadde de politiet på besøk i 10. klasse.

Skremselspropaganda

— Vi fikk bare høre om hvilke mentale skader man kan få. Mye er skremselspropaganda. Informasjonen fra politiet burde være mer balansert, at det kan også gå bra med deg selv om du prøver hasj. Ifølge dem kan det nesten virke som om du vil dø hvis du prøver cannabis. Hvis du leser på nettet, så er det ikke like drastisk. Da mister politiet troverdighet, og man tror ikke på resten av det de har sagt heller. De hadde heller ikke gode argumenter når de skulle fortelle hvorfor det er farlig, sier Udjus.

Elevene mener det er viktig at foreldrene er litt på vakt. Men kontrollen må heller ikke ta overhånd.

— Jeg vet om foreldre som har laget egne Facebook-grupper seg imellom for å ha kontroll på barna sine. Om barna deres sier at de skal sove over hos en venn, kan de sjekke med foreldrene på gruppa, sier Håkadal.

— Det er litt overbeskyttende, sier Udjus.

ungdomskultur (11).jpg Foto: Anette Os

Fikk kort lunte

Etter hvert begynte foreldrene til Daniel å få mistanke om at noe ikke stemte. Daniel endret personlighet. Han fikk kort lunte, brydde seg mindre om skolen, var sjeldnere hjemme om kveldene, men nektet hardnakket på at han røykte.

Før telefonen kom fra skolen var moren blitt en masete forelder. Spurte hele tiden hvor sønnen skulle, hvem han skulle møte, når han kom hjem. Det førte til at det ble dårlig stemning hjemme. For Daniel ville ikke svare.

Vepsebol i magen

— Jeg følte meg maktesløs. Det var som å gå med et vepsebol i magen. Vi bekymret oss 24 timer i døgnet. Jeg ser ikke på meg selv som naiv, men når vi ikke kunne bevise at han røykte, så vil man jo tro godt om ungen sin. Jeg ringte til Daniel hele tiden, for å høre hvor han var, hvem han var sammen med. Det virket sikkert som et skikkelig mas, sier hun.

— Ja, mamma var ordentlig masete. Jeg svarte kort, og ville bare bli ferdig med samtalen. Jeg merket ikke at jeg forandret meg, sier Daniel.

— Er det min skyld, tenkte jeg. Jeg følte jeg mistet gutten min, han skled fra meg, sier moren.

Til slutt sa familien ifra til Daniel at de mistenkte at han røykte hasj. Han nektet. Sønnen viste seg fra en side hun aldri hadde sett, en side med voldelige tendenser.

— Så mye kan rus endre et menneske, tenkte jeg da, sier moren.

— Da vi til slutt fant ut at han røykte og hadde løyet for oss, falt hele familien sammen. Alt ble kaos.

- Tenk deg fortvilelsen

— Det er underkommunisert hva det gjør med en hel familie at én røyker cannabis. Tenk deg den fortvilelsen. Barn som nekter å gå på skolen, barn du ikke lenger kan stole på, barn du ikke vet hvor er, sier Håvard Berge.

Daniel prøvde også ut det narkotiske stoffet MDMA.

— Røykingen ledet ham videre til å teste sterkere rus, og utviklingen gikk nedover, sier moren.

— Rus henger sammen. Jeg kjenner ingen som bare har røykt cannabis og aldri prøvd noe annet. Det går i amfetamin og kokain også, og i sommer har det vært mye MDMA i Kristiansand, sier Berge.

Berge mener det er viktig å snakke ungdommens språk.

Må anerkjenne rusen

— Vi må anerkjenne rusen og den opplevelsen de har. Om politiet bare fordømmer cannabis, så når vi ikke fram til dem. Men vi vet hva cannabis gjør med hjernen. Vi må hjelpe dem å se hva som veier mest av det positive og det negative, sier Berge.

Selger

Røyker og selger: – Jeg er kriminell. Og jeg er narkotikamisbruker, sier 30-åringen fra Kristiansand. Foto: Anette Os

Den søte lukten henger i rommet. I en leilighet i Kristiansand er han i ferd med å gjøre klar dagens første joint. Han er i 30-årene og både røyker og selger Norges mest populære rusmiddel, cannabis. Med trente fingre danderer han den grønne og brune blandingen i rullepapiret. Så tenner han på.

Gjør i stand: Her varmes cannabisen opp før den blandes med tobakk. Cannabisen ble kjøpt tidligere på dagen, kjøperen sendte bare en tekstmelding. Foto: Anette Os

Han liker denne rusen. Han har røykt i over ti år, men har tatt utdannelse og har full jobb.Han er klar over skadevirkningene og vet det ikke er sunt. Likevel røyker han nesten hver dag, når han skal slappe av etter jobb. Og på fest.

— Når andre setter seg i sofaen og åpner en øl etter en lang dag, så tar jeg heller en joint. Mens deres rus er lovlig, blir jeg kriminell når jeg bruker min. Det føles urettferdig.

Han anslår at han har røykt for mange hundre tusen kroner.

- Jeg er kriminell

— Man blir sett litt ned på når man holder på sånn som meg. Jeg kan gi meg selv flere negative karakteristikker: Jeg er kriminell. Og jeg er narkotikamisbruker. Det står ikke øverst på lista hos de jentene jeg dater. Det er kjipt.

— Jeg får melding fra leverandører når de har fått inn den og den typen. Jeg selger helst til venner, for jeg har ikke behov for å bli ringt opp hele tiden og levere.

— Får du dårlig samvittighet når du selger til noen?

— Nei, ikke i det hele tatt. De kommer jo til meg. De ringer til folk som de tror kjenner noen, så ruller ballen, og da ordner jeg det. Hvis jeg skal kjøpe av noen, så ringer jeg bare, så møtes vi et sted i byen. Noen ganger gjemmer man hasjklumpen i en sigarettpakke, andre ganger får man den bare rett i hånden.

Lett: – Man må bare vite hvem man skal spørre, så får man tak i ulovlige rusmidler. Kristiansand er jo en liten by, sier mannen i 30-årene. Foto: Anette Os

— Er du redd for at noen skal se deg?- Nei, jeg tror ikke folk bryr seg så mye om hva andre driver på med, så lenge du ikke skader andre.

— Men det er jo ulovlig?

— Ja.

- Mye mer vanlig

Han ønsker seg regulert omsetning av cannabis, og at narkotikapolitikken skal være basert på vitenskapelige undersøkelser.

— Jeg håper at cannabis kan bli solgt i butikk i regulerte former, med 18 eller 20 års grense. Jeg tror samfunnet har mer igjen for det enn å forby det, slik som i dag.

Også han merker en endring i byen.

— Cannabis har blitt mye mer vanlig enn før. Det er mer akseptert blant ungdom. De har ikke samme fordommer som mine foreldres generasjon. Ungdommer kan forstå det positive med cannabis, roen man finner når man røyker det.

- Går i bølger

Gunn Wetrhus er avdelingsleder for elevtjenester ved Tangen videregående skole. I høst skal både elever og foreldre i andre klasse kalles inn til informasjonsmøte om cannabis med Politiets forebyggende tjeneste.

Holdningsendring: – Jeg har merket en holdningsendring de siste to årene. Flere og flere elever argumenterer for at cannabis ikke er farlig, sier Gunn Wetrhus, avdelingsleder for elevtjenester ved Tangen videregående skole. Foto: Tore André Baardsen

— Vi vet at noen av våre elever røyker hasj, og vi vet at mange flere ungdommer er på fester der det røykes hasj. Vi vil gi dem argumenter for å la være å prøve, sier hun.- Har elever kommet ruset på skolen?

— Ja, men det er sjelden.

— Skjer det oftere enn før?

— Jeg har jobbet med ungdom siden 2002, og merker at det med rus kommer i bølger. De siste årene har det vært rolig, men jeg har merket en holdningsendring de siste to årene. Flere og flere elever argumenterer for at cannabis ikke er farlig. Derfor er det viktig å gi dem fakta. Vise dem farene.

Hun forteller om foreldre som føler seg utrygge.

— Foreldre mister oversikten når barna begynner på videregående skole. Barna får kanskje venner fra en annen ende av byen, som foreldrene ikke kjenner, og dette oppleves utrygt for mange foreldre. Vi vil gi dem konkrete tips, som å kjøre og hente ungdommen sin på fest, å invitere vennene hjem, for å ha litt mer oversikt over hva som skjer, sier hun.

Trolig lokalt fenomen

Anne Line Bretteville Jensen.jpg

— Dette er trolig et lokalt fenomen, sier Anne Line Bretteville-Jensen, avdelingsdirektør for narkotika ved avdeling for rusmiddelbruk på Folkehelseinstituttet (FHI) når hun får høre om tendensen i Kristiansand.- Det kan oppstå lokalt, holde på en stund, før det endrer seg igjen. Jeg tror ikke dette vil utvikle seg og vedvare lenge. Men man vet jo aldri. Vi har ikke fått rapport om lignende fra andre steder i landet, sier hun.

Hun mener likevel det er all grunn til å advare mot cannabis.

— Om ungdommer røyker cannabis før skolen, vil skoledagen gi mindre utbytte. Det kan gi utslag på lang sikt, at man ikke klarer skolen like godt, og at man deretter ikke kommer inn på den utdannelsen man ønsker. Ofte er det slik at hvis mange ungdommer prøver cannabis, så er det ikke langvarig for de fleste, mens noen vil utvikle en avhengighet. Jo yngre man er, dess lettere er det å bli avhengig. Foreldre må absolutt være observante, sier Bretteville-Jensen.

- Har blitt mange flere

Til slutt fortalte en kamerat av Daniel moren hva som egentlig foregikk. At han røykte bak ryggen deres.

— Jeg ble sint på kompisen min som sladret, og har fremdeles ikke noe særlig kontakt med ham. Men hvis jeg ikke hadde blitt tatt, hadde jeg bare fortsatt å røyke. Jeg likte det jo.

I dag har Daniel begynt på skolen igjen, og han har sluttet å røyke. Men det er ikke lett.

— Det er vanskelig, for mange på min alder røyker nå. Kompisene mine sier det er bra jeg har slutta, men de fortsetter jo selv. De spør fremdeles om jeg vil være med å røyke. Da jeg begynte, kjente jeg nesten ingen som røykte. I dag kunne jeg ha spurt hvem som helst, for det siste året har det blitt mange flere som røyker.

Tips til foreldre

Daniel vil gi tips til andre foreldre. For han kjenner triksene.

— Om barnet ditt gjør det bra på skolen og det plutselig går nedover med karakterene, er det et typisk tegn. Mine venner som røyker, de sovner i timene, de bryr seg ikke så mye om skolen lenger. Og hvis de plutselig er lite hjemme, er det også et tegn.

— En forelder ringte meg og fortalte at han var så fornøyd med at sønnen nå gikk tur i skogen klokka ti på søndager, forteller Håvard Berge.

— Om man ikke har de riktige brillene på, tenker man: Så flott at de går tur i skogen! Men så er det kanskje nettopp da de røyker, sier han.

- Nødt til å gå bra

Moren håper at sønnen nå er rusfri. Men hun tør ikke være naiv.

— Det skal man ikke være, for han er fremdeles ikke voksen. Det er tøft å bli utsatt for press. Jeg tror det vil gå bra. Det er nødt til å gå bra.

Hun mener ungdom trenger mer enn bare politiets forebyggende program. Da Daniel begynte med behandling på ruspoliklinikken, ARA, kom endringen. Han fikk snakke med psykiatere om rusproblemene.

— Forebyggende arbeid er fint, men ikke alltid nok.

Også hun har tips til foreldre:

— Følg med. Jeg trodde det bare var hormoner som gjorde at sønnen min endret personlighet, ble hissigere og fikk kortere lunte. Men så var det noe annet. Kanskje kan det være godt for noen at vi forteller vår historie. Kanskje noen kan kjenne seg igjen, ta en prat med sønnen eller datteren sin og avdekke hva de holder på med.

God Helg har anonymisert 17-åringen og hans mor. Daniel er et fiktivt navn. Personen som selger og røyker cannabis er også anonymisert .