Ros: Hege Storhaug (til høyre) støter stadig på mennesker som roser henne for innsatsen. Her takker Unni Slettenes henne på Oslo sentralstasjon for å være modig. Foto: Christopher Olsson/littleimagebank, Christopher Olssøn

— Takk for det du står for. For at du sier fra; for at du snakker om bekymringene vi har, sier kvinnen som støter på islamkritiker Hege Storhaug i toppen av rulletrappen på Oslo Sentralstasjon rett før jul.

— Det er «once in a lifetime» det jeg har opplevd i høst, å haste-utgi en bok på et selvpubliseringsforlag som blir høstens salgssuksess uten drahjelp fra media, smiler energiske Hege Storhaug (53) fra Arendal.

Hun er blitt skjelt ut for å være hatsk, være islamofob, for å ønske etnisk rensing, hun er anklaget for å være «en av Norges farligste stemmer». Hun er blitt oversett, latterliggjort, karikert og til og med slått ned ved inngangen til sitt eget hjem.

Om organisasjonen som Hege Storhaug er informasjonsleder for, Human Rights Service, skrev redaktøren av avisa iTrømsø nylig i en artikkel med tittelen «Arven etter Behring Breivik»: «Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge.» I dag bor Storhaug på hemmelig adresse utenfor Oslo.

Ideologisk kamp

Det har rast en ideologisk kamp i Norge, der Storhaug har spilt rollen som «fiende». Men i høst har det begynt å snu. Nå blir hun invitert inn i det gode selskap til fjernsynsdebatter. Før jul fikk hun suverent flest stemmer fra leserne i VGs kåring av Årets navn, men tapte i siste runde.

Oppmerksomheten skyldes særlig boka «Islam - den 11. landeplage», hennes 9. bok, som hun i hui og hast fikk utgitt, med masse skrivefeil, på eget forlag. Raskt ble den utsolgt hos landets bokhandlere, og mange skrev seg på venteliste for å få tak i debattboka. Til sammen 25.000 eksemplarer i sju opplag bestilte Storhaug fra trykkeri i Riga - for egen regning. På venteliste sto blant annet et oslofirma som ville gi over 50 eksemplarer til de ansatte i julegave.

Viktig: Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk presseforbund, mener Hege Storhaug er viktig for norsk debatt om kvinneundertrykking og trusler fra konservativ islam. Foto: Christopher Olssøn

— Salget av boka til Hege Storhaug viser først og fremst at hun taler på vegne av svært mange i Norge, og det er på ingen måte bare de islamofobe, men også vanlige mennesker som føler at hun bringer fram noe som de også går og tenker på, sier Per Edgar Kokkvold til God Helg. Han er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og ble selv drapstruet da han i 2006 forsvarte pressens rett til å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed.

Hege Storhaug Kokkvold gratulerte Storhaug med boksalget da han traff henne på Karl Johan før jul.

— Det er ingen tvil om at stemningen i Norge har snudd. Man skal aldri undervurdere vanlige menneskers klokskap og forstand. Så klart vi er truet av ytterliggående islamister! Folk ser at kanskje 200 terroranslag er stanset av antiterrorpoliti i Europa. Det ville være naivt å utelukke at det også er terroranslag under planlegging i Norge. Og det skjønner folk. Og denne helt legitime frykten for terroranslag mener jeg, i likhet med Hege, har noe med islam å gjøre. Selvfølgelig har det det, sier Kokkvold.

Per Edgar Kokkvold

Oppgjør

Det mener også Aps partileder Jonas Gahr Støre. Både norske og utenlandske politikere har flere ganger understreket at IS ikke har noe med islam å gjøre, blant annet vår egen utenriksminister Børge Brende (H). Men dette er Støre ikke enig i. Han mener at den ekstremismen vi nå ser, springer ut av islam, og at det er på tide å ta et oppgjør med den.

  • Det er «once in a lifetime» det jeg har opplevd i høst.

  • Salget av boka til Hege Storhaug viser først og fremst at hun taler på vegne av svært mange i Norge, og det er på ingen måte bare de islamofobe.

Vår norske verdier blir truet av konservativ islam, mener Hege Storhaug. Foto: Christopher Olssøn

— Den retningen innen islamsk teologi som trekker mot vold og islamisme, har for noen grupper et forlokkende potensial som Europa kjenner igjen, sa han nylig til Dagens Næringsliv (DN).- Venstresiden må ikke falle for fristelsen til å si at et oppgjør med voldelig islamisme stigmatiserer grupper og at det blir vanskelig for noen, og at derfor må vi vike tilbake, sier Støre til DN.

Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv

— Vi kjenner fra historien at i tider med sosiale spenninger og frustrasjon, har totalitære ideologier som tilbyr hele løsninger, eksklusjon og voldsbruk, hatt en appell. På samme måte som den demokratiske venstresiden tok et oppgjør med totalitær ideologi, kommunismen, må det tas et oppgjør med den voldelige ekstremismen som islamismen er, understreket Støre.

  • Venstresiden må ikke falle for fristelsen til å si at et oppgjør med voldelig islamisme stigmatiserer grupper og at det blir vanskelig for noen, og at derfor må vi vike tilbake.

H_Storhaug_16.jpg Foto: Christopher Olssøn

Men ennå er det et godt stykke vei dit, og storparten av debattantene i norske medier tar fortsatt avstand fra Storhaug. I et debattprogram på TV2 før jul ble hun så grundig kjørt av meddebattanten at hun storgråt etterpå. Det er dette programmet som fører til at kvinnen i rulletrappen på Oslo S stopper Storhaug for å lovprise motet og innsatsen hennes. Et kvarter senere treffer Storhaug en iraner som gjør det samme, og som vil ha selfie sammen med henne.

Selfie: Arman Ponraei fra Iran vil gjerne ha bilde av seg selv sammen med Hege Storhaug. Han har flyktet fra ytterliggående islamister og ønsker ikke å støte på dem i Norge også. Foto: Christopher Olsson/littleimagebank, Christopher Olssøn

— Jeg har flyktet fra følgene av ytterliggående islam hjemme, og vil ikke møte den her også, forklarer han God Helg.Når vi svinger innom Glasmagasinet på Stortorvet, blir fotografen vår antastet av en eldre mann.

— Han sparket meg i leggen, fulgte etter meg og kalte meg terrorist. Han ville åpenbart beskytte Hege Storhaug og trodde at jeg var ute etter å ta henne, sier fotograf Christopher Olssøn.

H_Storhaug_01.jpg Foto: Christopher Olssøn

— Så du det?? Jeg holdt på å gå rett på hun der jævlige dama, du vet, kommer det høylytt fra en kvinne som sneier forbi Storhaug i trengselen på Karl Johan.Inne på kafeen på Paleet roper en kvinne etter Storhaug at hun må besøke flyktningene i Oslo for å se «hvordan det virkelig er».

— Jeg kjenner det er mange negative vibber i Oslo i dag, sier Storhaug.

hege storhaug00028.jpg Foto: Kjartan Bjelland

I høst er hun blitt mer synlig og mer utsatt enn på lenge, som følge av boka si. Den har hun reist land og strand rundt og holdt foredrag om, blant annet i Arendal 9. desember. God Helg fulgte henne de timene hun var på besøk i fødebyen.Hun har selv leid den største salen i Arendal kulturhus, riktignok i den tro at det var den lille salen med plass til 300-400. Nå kan det komme 700 mennesker. Storhaug håper det kommer mer enn hundre.

— Kommer det 200 er jeg fornøyd, sier hun.

hege storhaug00018.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Masse folk er allerede på plass i foajeen på kulturhuset når Storhaug ankommer. Det er Knut A. Høyers bokhandel som skal stå for boksalget. De har klart å fremskaffe 180 bøker.

Trøkk

— Jeg har aldri opplevd et sånt trøkk på en bok, sier bokhandler Harald Høyer. Han var tidlig ute med å sikre seg Storhaugs bok og har samlet opp alt han har kunnet få tak i for å ha bøker til denne kvelden. Helst ville han hatt enda flere.

Bokhandler Harald Høyer

— Vi trenger hennes stemme. Venstresiden er unnfallende til å ta opp problemene med innvandring og radikal islam. I Heges synspunkter får det folkelige engasjementet utløp, hun uttrykker det folk er frustrert over. Det sies at islam betyr fred. Det er feil, islam betyr underkastelse, foredrar bokhandleren engasjert.

  • Jeg har aldri opplevd et sånt trøkk på en bok.

hege storhaug00006.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Svære bokstabler legges på bordet, og køen av kjøpelystne er allerede lang. Når Storhaug får høre et SIAN-leder Arne Tumyr allerede er på plass, tar hun det med stor ro:

Våre venner

— Han har slakta boka mi fordi jeg ikke putter alle muslimer i én gryte. Men jeg deler muslimene i de frihetsorienterte og de ikke frihetsorienterte. Jeg synes det er viktig å vite hvem som er våre venner, sier hun.

H_Storhaug_22.jpg Foto: Christopher Olssøn

Mange som kommer til kulturhuset denne kvelden sympatiserer med Frp. Selv startet Storhaug sin yrkeskarriere som journalist i avisen Klassekampen.— Jeg begynte ideologisk på venstresida; i dag er jeg i ideologisk ingenmannsland. Men hvis Ap fortsatt hadde vært Ap, hadde jeg vært der ennå, sier hun og berømmer Jens Stoltenberg og høyresiden i Ap for å være realpolitikere som vet å sette foten ned, i motsetning til venstresiden i partiet som «er utopiske der realismen er parkert på bakrommet».

Hege Storhaug

En time før foredraget i Arendal tar Storhaug plass ved bordet for å signere bøker.

— Har dere kommet helt fra Kvinesdal? Dere er ikke rektige, sier hun til Liv Egeland, en av de første i signeringskøen.

Hun håndhilser på hver eneste kjøper, presenterer seg og småprater. Rett som det er kommer det gamle bekjente fra Arendal.

— Neimen, er det deg, Ingrid-Berit? Og så har du en bok fra førsteopplaget - med alle skrivefeila. Den er jo et klenodium!

  • Hvis Ap fortsatt hadde vært Ap, hadde jeg vært der ennå.

hege storhaug00009.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Folk vil gjerne snakke. En betror Hege om sykdommen til den som skal få boka til jul. Alle synes det er stas å få en personlig hilsen i boka og en prat med forfatteren. Hun tar seg god tid, er imøtekommende og blid.— Nå har vi solgt 100 på 44 minutter, sier bokhandler Harald Høyer etter å ha sett på klokka. Han er strålende fornøyd.

Og når kvelden er omme, er det bare én bokstabel igjen.

hege storhaug00017.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Politiets innsatsleder Knut-Inge Haugesten ser ut til å ha kontroll på mannskapene sine. Stemningen er avslappet. Politiet har uniformert vakt både utenfor kulturhuset og i foajeen, og inne i salen passer sivilkledde politifolk på. Det er alltid politifolk til stede på Hege Storhaugs arrangementer, av frykt for voldelige tumulter og opptøyer.Haugesten går med på å ta et bilde sammen med Hege så lenge det er greit for henne. Og det er det. Hun forteller ham om noen unge innvandrerkvinner som alltid ble glade når de så politifolk i nærheten.

— Da følte de seg så trygge. Så jeg er glad i politiet, jeg, sier hun.

Folk har trukket inn i salen. Klokka er fem på sju og Hege går opp på scenen for å sjekke anlegget. Applausen runger mot henne. Det pleier å være sånn. På den store skjermen lyser tittelen på foredraget mot de knapt 300 godt voksne i salen: «Islam og folkevandringen - vår tids største utfordring».

Mange kom: Hege Storhaug hadde leid den store salen i kulturhuset i Arendal og var spent på hvor mange som ville komme. Men ingen steder har oppslutningen om foredraget hennes vært større enn i fødebyen. Foto: Kjartan Bjelland

Det er flere publikummere i salen her i hjembyen enn det har vært de andre gangene hun har holdt bokforedraget sitt i høst, men trenden er den samme: Det er fansen som kommer. Det vet Storhaug. Hun kan trygt begynne.

Glad i Jesus: Hege Storhaug legger alltid turen innom fødebyen Arendal når hun er på foredragsturné.- Jeg er glad i Jesus, jeg, sier hun når fotografen vil ta bilde av henne foran Trefoldighetskirken, byens landemerke. Foto: Kjartan Bjelland

VerdierHun forteller at islam er i kamp med alle de verdiene vi i Norge setter så høyt: likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet. Hun mener det fins to ulike former for islam, og at den konservative formen har vunnet innpass både i den muslimske verden og i den vestlige. Hun snakker om hvordan nikab og hijab blir stadig mer utbredt. Og om hvordan potensialet for vold og opptøyer blant muslimene kan komme til å øke i vår del av verden hvis vi prøver å begrense deres mulighet til å leve etter sine egne religiøse regler og bryte våre lover.

Storhaug forteller om hvordan den konservative delen av islam får en veldig makt over lokalbefolkningen i enklaver i våre vestlige land, i Frankrike, i England, i Sverige. Og i Norge. Hun snakker om hvordan Vesten ikke våger å begrense islams makt og kaller den en «fredens religion».

hege storhaug00040.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Selv om Storhaug ikke har noen personlig gudstro, ser hun på Jesus som en helt.— Fordi han skilte det verdslige fra det religiøse, var pasifist, parkerte læren fra Det gamle testamentet og innførte verdiene nåde og tilgivelse som har gjort oss til et mykt og humanitært samfunn, sier hun til God Helg.

Hege Storhaug

Etter applausen i Arendal kulturhus får pensjonert psykiater Olaf Bakke mikrofonen:

— Kunnskap er viktig i alle saker. De som leste Hitlers Mein Kampf og advarte mot ham, ble kalt dommedagsprofeter. Du er en slik, og vi trenger flere som deg. Takk skal du ha, sier Bake, som i fire år representerte Sp i kommunestyret.

Olaf Bakke, pensjonert psykiater

Omsider er det Arne Tumyr fra SIAN sin tur. Han kaller Hege Storhaug en heltinne som han vil anbefale Arendal å reise en statue av. Men han er uenig med henne når hun sier det fins moderate muslimer.

Storhaug konstaterer at de to er veldig uenige. - En muslim er ikke en muslim. Vi må vite hvem som er våre venner. Og de frihetsorienterte muslimene skal vi ta imot, de kan dessuten være en fin buffer og hjelp mot de radikale muslimene, sier hun.

  • Jesus innførte verdiene nåde og tilgivelse som har gjort oss til et mykt og humanitært samfunn.

  • Vi trenger flere som deg.

hege storhaug00029.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Møtet er over. Hege Storhaug signerer bøker igjen, og til slutt signerer hun alle de usolgte bøkene som bokhandleren håper å selge ut før jul.Arrangør Maurith Fagerland er fornøyd. Det kom 270 betalende publikummere, var god stemning.

— Det er litt av en bølge. Vi nordmenn er et godtroende folkeslag, men vi holder på å våkne nå. Å legge lokk på det som skjer er det farligste man kan gjøre, sier hun.

Maurith Fagerland, arrangør

Dette er tidligere generalsekretær i Presseforbundet Per Edgar Kokkvold enig i. «Når pressen svikter sitt kall» var tittelen på en kronikk han skrev i Aftenposten før jul. Der advarer han mot «stemningsbølger som parkerer samfunnets og politikernes mulighet til å handle klokt og rasjonelt».

— Pressen burde på et mye tidligere tidspunkt ikke bare applaudert vårt hjertelag, men også manet til realisme, påpeker han.

  • Det er litt av en bølge. Vi nordmenn er et godtroende folkeslag, men vi holder på å våkne nå.

H_Storhaug_12.jpg Foto: Christopher Olssøn

Kokkvold mener at mange nordmenn ikke tør dele sine bekymringer med andre, eller gi uttrykk for dem offentlig, avfryktfor å bli stemplet som hjerteløse, fordomsfulle og rasistiske.— Men spørsmål man ikke får stille, kan heller ikke besvares. De blir i stedet liggende og gnage. Pressen har selvfølgelig en plikt til å bringe disse spørsmålene fram og sørge for at de også blir besvart. Hvis ikke, oppstår det en farlig kløft mellom de styrende og de styrte, mellom makten og de maktesløse, mener Kokkvold.

H_Storhaug_23.jpg Foto: Christopher Olsson/littleimagebank, Christopher Olssøn

— Hvorfor er Hege Storhaug blitt fortiet av norsk presse?- Fordi norsk presse egentlig ikke har skjønt at ytringsfriheten primært er til for mennesker som er opprørere, dissentere og annerledestenkende. I Norge er det en tendens til å tenke at hvis en er uenig med noen, så er det noe galt med den personen. Hege Storhaug har ført en konsekvent kamp for ytringsfrihet, rettsstat og kvinnefrigjøring. Jeg er ikke enig i alt hun skriver, men er veldig glad for at hun fins, sier Kokkvold.

Per Edgar Kokkvold

— Vi skal tviholde på våre verdier, vi skal ikke kompromisse med folkestyre, rettsstaten, moderniteten og kvinnefrigjøringen, og det har Hege Storhaug vært veldig flink til minne oss om, sier han.

— Hva tenker du om medienes rolle nå som de er begynt å forholde seg til det Hege Storhaug sier?

— Det er litt rart at folk er nødt til å si, selv om de er enig med henne, at de egentlig tar sterk avstand fra henne, sier Kokkvold.

Per Edgar Kokkvold

  • Norsk presse har egentlig ikke skjønt at ytringsfriheten primært er til for mennesker som er opprørere, dissentere og annerledestenkende.

  • Vi skal tviholde på våre verdier, vi skal ikke kompromisse med folkestyre, rettsstaten, moderniteten og kvinnefrigjøringen, og det har Hege Storhaug vært veldig flink til minne oss om.

H_Storhaug_07.jpg Foto: Christopher Olssøn

Slik svarer Hege Storhaug når vi ber henne forklare hvorfor verken Norge eller Vesten har vært villige til å diskutere uheldige sider ved islam:— Vi har et skyldkompleks. Skyld og skam for alt fra korstog, kolonitid, nazisme og utbytting. Det gjør at vi ikke vil se og ikke vil ta et oppgjør med dem vi har dårlig samvittighet overfor. Vi bøyer nakken fordi vi har vært slemme. Vi blir ridd av ønsket om å gjøre bot. «Hvit» blir automatisk forbundet med «undertrykker». Dermed stiller «de gode» seg automatisk på «de undertryktes» side. Uansett hva de står for og har med seg til våre land.

Hege Storhaug

— Og nå klarer ikke pressen, akademia eller politikerne å vedgå at jeg har rett, for det ville medføre at de må innrømme å ha tatt feil. Og det sitter langt inne, sier Storhaug.

Likevel begynner det så smått å skje.

Aps Hadia Tajik er blant dem som ikke har vært redd for å flagge sin enighet med Hege Storhaug i enkeltsaker. Begge er mot at småjenter skal bære hijab. Også Tajik snakker om at det fins flere parallelle virkeligheter i Norge. I en kronikk i Aftenposten påpeker hun at det bare er Frp som har tatt folks uro på alvor.

— De andre partiene går ikke inn i sin tid. Kanskje det også er av frykt. Norge er i endring. Vi må skrive samfunnskontrakten om. Vi må klargjøre spillereglene for et mangfoldig Norge. Det er først da vi «tar frykten på alvor», skriver Tajik, som selv er muslim.

Hadia Tajik, nestleder i Ap

— Jeg tror Hege Storhaug treffer folks frykt og kjærlighet, skriver hun som forklaring på hvorfor boka til Storhaug er blitt høstens salgssuksess. Også Tajik tror at mange ikke tør sette ord på tankene sine offentlig, av frykt for å havne i samme selskap som Storhaug.

Ett eksempel er professor Janne Haaland Matlary, som ikke vil uttale seg til God Helg.

— Jeg er skeptisk til å «opptre» i samme artikkel som henne; det kan legitimere henne og hennes anti-islamkampanje, skriver Matlary i en e-post.

  • Vi har et skyldkompleks. Skyld og skam for alt fra korstog, kolonitid, nazisme og utbytting. Det gjør at vi ikke vil se og ikke vil ta et oppgjør med dem vi har dårlig samvittighet overfor.

  • De andre partiene går ikke inn i sin tid. Kanskje det også er av frykt.

hege storhaug00023.jpg Foto: Kjartan Bjelland

En av dem som har tatt Storhaug i forsvar, er sosiolog og kronikør Kjetil Rolness.

"Ta henne"

— Kritikere bryr seg verken om hennes motiver, verdier, innsikter eller argumenter. De er opptatt av å ta henne, skriver han i Dagbladet, og legger til:

— Det er ingen tvil om at Storhaug er drevet av et dypt humanistisk engasjement, en sterk tro på demokratiet og en alvorlig bekymring for velferdsstatens fremtid. Hun raser mot islam som ideologi, men hater hun muslimer? De fleste av hennes nære vennerermuslimer, og bor i Pakistan. Hun har huset flyktninger i sitt eget hjem. Hun roser Hadia Tajik og ser henne gjerne som statsminister, skriver Rolness.

Kjetil Rolness, sosiolog og skribent i Dagbladet

Men folk føler med Storhaug, og sender organisasjonen hennes små og store pengegaver på inntil 100.000 kroner, sammen med små lapper der de forklarer hvorfor de selv ikke tør ytre seg slik Storhaug gjør.

— De er redde for å miste både venner, familie og karrieren, sier Storhaug og nevner støtte fra så vel journalister som akademikere.

  • Det er ingen tvil om at Storhaug er drevet av et dypt humanistisk engasjement, en sterk tro på demokratiet og en alvorlig bekymring for velferdsstatens fremtid.

Ferdig: En lang dag går mot slutten. Nå gjenstår bare kjøreturen hjem til Østlandet. Før jul var programmet så hektisk at overnatting i Arendal var uaktuelt. Foto: Kjartan Bjelland

Slik forklarer hun selv hvordan bevisstheten og ordskiftet er i ferd med å endre seg i Norge:— Skiftet kom i høst da folk så bilder av kolonner med flyktninger på vei nordover; en folkevandring. Dette kom etter at politikerne over tid har understreket at dagens norske velferdssystem ikke er bærekraftig. Da ble folk urolige. Når folks lommebok kan bli tynnere, er det lettere å reagere. Dessuten har folk skjønt at det ikke følger bare godt med islam. Folk reagerer også på at en del med utenlandsk bakgrunn ikke vil tilpasse seg vår kultur med demokrati, likestilling og frihet. Mange nordmenn er redde for å miste det folkelige, norske fellesskapet de er vokst opp med. Flere og flere er bekymret for fremtiden. Det er jeg og, slår Storhaug fast.

Hege Storhaug

— Det er aldri blitt skikkelig tatt på alvor og forklart av politikerne hva som er i ferd med å skje, og mediene har systematisk løyet om dette og latt være å vise at det foregår en kamp om verdiene våre. Men jeg tipper utenriksminister Børge Brende har sagt for siste gang at islam er en fredelig religion, sier Storhaug.

Økonomien

Hun er bekymret for at de norske verdiene skal tape i presset fra konservative nykommere, og hun er bekymret for følgene flyktningstrømmen vil få for den økonomiske bæreevnen til den norske velferdsstaten.

— Da jeg var ung, stolte jeg på at det var et sikkerhetsnett som ville ta vare på meg hvis jeg ikke klarte meg. Sånn som politikerne snakker nå, tror jeg ikke jeg får en pensjon å leve av. Politikerne har tatt fra oss troen på at vi vil få nok penger å leve av. Det er ganske utilgivelig, sier hun.

— Jeg er pessimist, slår hun fast.

  • Skiftet kom i høst da folk så bilder av kolonner med flyktninger på vei nordover; en folkevandring.

hege storhaug00039.jpg Foto: Kjartan Bjelland