Hva forsker du på?
— Jeg har nettopp startet å forske på genene til grønngylt, en vanlig leppefisk langs hele sørlandskysten.
Hvorfor gjør du det?
— Grønngylt blir fanget levende i store mengder og transportert til Vest- og Midt-Norge der den brukes som rensefisk for å bekjempe lakselus. Vi vet at grønngylten på Sørlandet og Vestlandet er forskjellige. Jeg og kollega Enrique Blanco Gonzalez er interessert i å forstå hvorfor de er forskjellige og hvilke genetiske tilpasninger som har skjedd i fisken på Sør- og Vestlandet.
Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?
— Man har ikke klart å drive oppdrett av grønngylt fordi man vet for lite om den grunnleggende biologien til fisken, derfor må den fanges levende, transporteres og slippes ut i merdene.
Etter at laksen er slaktet, slippes leppefiskene som har overlevd fri. Vi vet ikke hvilke konsekvenser transport og utslipp av leppefisk har på den lokale marinbiologien på det nye stedet. Den kartleggingen vi gjør av DNA og genene, vil fungere som et springbrett videre i å beskrive denne økonomisk interessante, men pressede fisken.
Hva er det som er så viktig med denne forskningen?
— Leppefisker, som grønngylt, bergnebb og blåstål/raudnebb, er svært vanlige i norske farvann og er økologisk viktige, men vi vet overraskende lite om deres biologi, levemåte og utbredelse. For eksempel så har leppefisker det man kaller «sekvensiell hermafrodittisme», som betyr at de er født som hunner der noen av dem utvikler seg til hanner som bygger reir for å lokke hunnene. Men vi vet lite om mekanismene bak dette kjønnsskiftet og hva som utløser det.
Hvilke endringer vil forskningen din kunne føre til?
— For å bekjempe lakselus bruker industrien medisiner, kjemikalier, mekanisk rensning og rensefisk. Rensefisk er kanskje den mest «elegante» og bærekraftige metoden. Ved å øke kunnskapen om grønngylt kan man kanskje klare å kultivere den bedre slik at fangsten av vill leppefisk blir redusert. Økt kunnskap om genetiske forskjeller mellom bestanden i Skagerak og på Vestlandet vil kunne ha konsekvenser for forvaltningen av fangst og transport av vill grønngylt.
Hvem vil ha nytte av kunnskapen?
— Oppdrettsindustrien vil kunne utføre mer målrettet avl eller genmodifisering til å forbedre grønngylt som lusespiser, i tillegg til å få kunnskap om de underliggende genetiske tilpasningene og utbredelsen til fisken. For eksempel så er ikke grønngylten spesielt flink til å spise lakselus når vanntemperaturen synker.
Hva har overrasket deg underveis i din karriere?
— Teknologiutviklingen. Da jeg var student, kartla man enkeltgener, og det var en sensasjon når all DNA til mennesket ble sekvensert ferdig i 2001. 15 år senere kan 500.000 norske kroner og et par skarpe hoder gjøre det samme.
Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?
— Utfordringen ved å forske er å holde øynene fast på målet, som ofte er ett eller flere år fram i tid, og å sørge for at en vanlig arbeidsdag er ett lite skritt nærmere dette målet, som ofte er en vitenskapelig artikkel.
Hvor lenge har du forsket på dette?
— Jeg har lang erfaring med metodene som brukes på kartlegging av grønngylt-DNA fra prosjekter med andre organismer.
Hvordan har du måttet arbeide med dette?
— Mye av hverdagen min går med på å bruke og tilpasse et titalls forskjellig programvarer til å analysere dataene, samt å forstå hva som foregår underveis i disse programmene.
Snakker du ofte om forskningen din i andre sammenhenger?
— Ja, og folk reagerer med interesse og viser et større engasjement enn da jeg i min tidligere jobb forsket på sykdom hos mennesket. Årsaken til det tror jeg er at nytteverdien er klarere.
Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?
— Jeg vil fortsette å forske på hvordan genetisk informasjon kan brukes til å fortelle noe om hvordan organismer tilpasser seg ulike miljøer.
Hadde du gjort dette en gang til?
— Selvsagt! Hvem kan vel motstå å gå på skattejakt hver dag?