Lille Nils (8) pleier å slå følge med kameraten Filip hjem fra fotballtrening. De er vanligvis hjemme halv åtte. En kveld kommer han ikke. Klokken blir kvart på åtte. Åtte. Foreldrene er urolige. Hvor er Nils?

De ringer moren til Filip, nei, han er heller ikke kommet hjem. De løper ut for å lete.

Eller vent. De sjekker heller appen på telefonen og ser Nils som en prikk på et kart. De kan raskt slå fast at han fortsatt befinner seg ved fotballbanen. Det viser seg at de to kameratene ble oppslukt av en annen fotballkamp.

Privatetterforskere forteller at stadig flere foreldre kjøper skjult kamera og lydopptaksutstyr som kan gjemmes i for eksempel penner eller kosebamser.

— Foreldre syr sporings- og avlyttingsutstyr i klær, skolesekker og leker, har privatetterforsker Knut Brende sagt til VG.

Foreldrene kan selv velge om barnet skal vite at de følges av en eller annen form for sporingsenhet, og noen løsninger tillater den overvåkede å skru av sporingsfunksjonen. Barn uten smarttelefon kan utstyres med GPS-armbånd eller -belter.

SpyShop i Oslo merker en økt etterspørsel etter produkter som kan overvåke barn. I sommer sa daglig leder Frode Olafsen til NRK at det virker som om terskelen for å ta det i bruk har sunket.

Datatilsynet spurte i fjor et utvalg av befolkningen om de kunne tenke seg å spore barna sine via GPS. 26 prosent svarte ja, 54 prosent sa nei. Én prosent oppga at de gjorde det.

Selv om overvåking er straffbart, gjelder Personopplysningsloven i utgangspunktet ikke for det som foregår internt i en familie. Men Barnekonvensjonens artikkel 16 gir alle barn rett til et privatliv. Så her er det opp til den enkeltes samvittighet og moral.

Silje Vallestad havnet i en mediestorm da hun i 2010 lanserte tjenesten Bipper. Hun ble beskyldt for å tjene penger på overvåking av barn. Gründeren satser nå på appen Bsafe. Du deler lokasjonen din med et egendefinert nettverk. Alarmen går hos dine nærmeste hvis du utløser den.

— Stadig flere familier tar den i bruk. Du kan gjemme deg ved å slå av GPS-en. Hvis ikke, er du en prikk på et kart. For meg er det uproblematisk å følge ungene mine slik, sier trebarnsmoren som delvis bor i California og delvis i Bergen.

Hun mener vi i Norge har et utrolig stort fokus på barns privatliv, mens foreldre i USA blir sett på som uansvarlige dersom man ikke passer på.

— Mine barn er i en alder der jeg bør vite hvor de er. Jeg skal kunne komme meg dit raskt hvis de trenger meg. Jeg vet ikke hva de snakker om, hva de gjør eller hvem de kysser på en benk. Men jeg snakker mye med dem, sier hun.

Vallestad tror GPS-sporing vil bli standard på litt sikt, og viser til at Facebook og Google allerede følger hver meter vi beveger oss.

— Vi har akseptert det, eller lar være å forholde oss til det. Jeg ønsker ikke at alle skal vite hvor jeg er, men en krets jeg selv har definert. Denne bevisstgjøringen tror jeg kommer, sier hun.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, håper og tror hun tar feil. Han mener overvåkere er negative rollemodeller, men at er det viktig å sette klare grenser, gi frihet, tillit og handlingsrom.

— Du bør spørre hvor barnet har vært, og ikke godta dårlige svar. Snoking kan derimot føre til at barnet får lite respekt for eget og andres personvern. Jeg tror barn kan bli utrygge på grenser når de ikke kan stole på sine egne foreldre, sier Thon.

Barneombud Anne Lindboe anbefaler heller ikke GPS-sporing. Hun mener det kan skape frykt.

— Mange barn vil nødvendigvis finne måter å unngå sporingen på. Dette gjør det ekstra farlig, sier Lindboe. Hun frykter at overvåking kan gjøre barn utrygge og frarøve dem viktige erfaringer.

— En kan faktisk ikke gi barn trygghet gjennom en dings. Mye tyder på at det kan få uheldige følger når barn vokser opp med stadig innblanding. Hvor selvstendig kan du bli dersom noen hele tiden ser hva du sier, gjør og tenker?

Hun får støtte fra forsker Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at foreldrenes trygghetsfølelse og egne behov ikke nødvendigvis er det samme som å gi barn trygghet.

— Denne tryggheten er falsk. Å vite hvor barnet er, løser ikke problemer, du vet ikke at barnet har det bra selv om du vet hvor det fysisk befinner seg. Det viktigste er ikke hva vi installerer i telefonen til barna, men hva vi installerer mellom ørene deres, sier Staksrud.

Ifølge forskeren påvirkes barnas håndteringskompetanse og motstandskraft av overvåking. Omfattende forskning, der foreldrestrategier fra 50.000 europeiske familier er sammenlignet, viser at barna i de mest restriktive familiene oftere har dårligere håndteringskompetanse og færre digitale ferdigheter.

Staksrud mener foreldre ikke alltid trenger å vite hvor barna er - barn trenger også rom, fysiske og sosiale, for å kunne utvikle seg og bli selvstendige.

— Barn bør vite hvor foreldrene er, at de kan kontakte dem og be om hjelp når de trenger det. De bør føle at foreldrene er en trygg ressurs de kan stole på, ikke noen som overvåker og krenker deres integritet, sier forskeren.