Hjemme hos familien Tronstad tar døtrene Linneah og Milla pyntingen på største alvor.

— Mamma, den har bare to bein! Milla (3) kikker forundret opp på mamma Anette Tronstad (32). I hånda holder datteren en stor og tobeint pepperkake-ku. De to siste beina har på forunderlig vis havnet i munnen hennes. Hjemme på kjøkkenet hos familien Tronstad på Nodeland er det full aktivitet. Storesøster Linneah (5) og lillesøster Sarah (1) sitter også rundt kjøkkenbordet. Det er overfylt med pepperkaker og diverse pynt. Her er seigmenn, non stop, gelétopper, sjokoladekuler, sølvperler, kakepyntstrø og det aller meste små julekakebakere måtte ønske. Familien er glad i å bake, og til jul baker de minst ti slag.

— Jeg bakte alltid mye med mamma og bestemor da jeg var liten, og etter at jeg fikk barn selv har det blitt enda morsommere å bake. I tillegg er jeg veldig glad i jula, sier Anette.

Baker mye: Anette sin kjøkkenmaskin er ofte i bruk. Hun elsker å bake, og de siste ukene før jul baker hun og døtrene hver eneste helg. Her er det deigen til sugar cookies som gjøres ferdig. Foto: Torstein Øen

Elsker farger

Mens de to generasjonene over henne var opptatt av å ha sju tradisjonelle kakeslag til jul,er dagens småbarnsforeldre mindre tradisjonelle. Det er familien Tronstad et levende bevis på. I huset på Nodeland er det verken kokosmakroner, sandkaker eller goro å spore. De er byttet ut med amerikanske sugar cookies, Sarah Bernhard og peppermynte-konfekt.

— Det er sikkert farlig å innrømme det, men jeg er litt lei de tradisjonelle julekakene. Før ungene ble født bakte jeg både kokosmakroner, brune pinner og sandkaker, men de ble ikke spist opp. Det er gøyere å lage noe som blir spist og som har litt farger, mener Anette.

Utradisjonell: Anette Tronstad er inspirert av de amerikanske og fargerike julekakene. Derfor lager hun også utradisjonelle kaker med farger til jul. Datteren Milla (3) vil mer enn gjerne smake! Foto: Torstein Øen

— Pappa, kan jeg spise en sånn? Milla holder opp en rød non stop og ser håpefullt på pappa Kjetil Tronstad (30) som har valgt å begynne litt senere på jobb denne dagen for å være med på bakingen.

— Nei, ikke ennå. Du får pynte litt først, sier han og smiler.

På kjøkkenbenken ligger fargerik bakst i mange varianter. Flere juler har familien feiret med familie i USA, og inspirasjonen til å lage de fargerike kakene kommer derfra.

— Jeg er glad i farger, og man spiser jo litt med øynene også, fastslår Anette.

Kjøper hos bakeren

Hun sier få av venninnene hennes baker før jul. I så måte skiller hun seg ut fra normalen med sine ti slag.

— De fleste kjøper ferdige julekaker hos bakeren eller ønsker seg kaker i julegave av meg!

At stadig flere kjøper julekakene sine hos bakeren vetAnders Vangen, daglig leder i Baker- og Konditorbransjens Landsforening det meste om. De siste fire årene har salget av julekaker hos bakeriene hatt en stadig stigende kurve.

Sju slag: Elise og Helge Torgrimsen hos Torgrim Hansen fant fram julekakene i november. På disken ligger de sju slagene linet opp. Begge to har inntrykk av at folk ønsker de tradisjonelle julekakene i høytiden. - Resten av året kan de spise cupcakes, men i jula ønsker folk å spise de samme kakene som de alltid har gjort, fastslår daglig leder Elise Torgrimsen. Foto: Torstein Øen

— Jeg har ingen konkrete tall, men det er mange flere som kjøper ferdige julekaker hos bakeren nå enn for bare ti år siden. Folk har et tidspress hengende over seg og ønsker å kjøpe i stedet for å bake selv, sier Anders Vangen.

Også salget av ferdige kakebokser skyter til himmels. I 2011 solgte for eksempel Kakemesteren AS i Åmli 30.000 bokser med julekaker. I fjor steg antallet til 100.000 bokser.

— Vi hadde en økning på 180 prosent på alt julekakesalget vårt i fjor. Det har ført til at salg av julekaker nå er hovedproduktet vårt, sier daglig leder Elizabeth Folgen.

Opptatt av tradisjoner

Matblogger, kokebokforfatter og programleder i "Kakekrigen" Monica Csango (44) mener få i hennes generasjon baker de tradisjonelle sju slagene til jul. Hennes oppfatning er at generasjonen med små barn baker litt selv, får en del av mamma eller andre bakekyndige i familien – og kjøper litt i tillegg.

— Småbarnsfamilier og 20-åringer baker ikke sju slag kaker til jul. Det tar generasjonen over seg av, sier Csango.

Før intervjuet med God Helg foretok hun en uhøytidelig undersøkelse om folks forhold til julekaker og baking på Facebook-siden sin. Engasjementet var stort, og "undersøkelsen" viste flere ting. Blant annet at folk flest er opptatt av baking og tradisjoner.

— Ambisjonsnivået var overraskende høyt i forhold til hva jeg hadde forventet. En del bakst er helt ufravikelig, for eksempel kransekake, pepperkaker, pepperkakehus og selvsagt kakemenn her på Sørlandet. Jeg flyttet til Kristiansand da jeg var åtte år og kjente ikke til kakemenn før jeg kom hit, så de var en ny juleopplevelse, sier forfatteren bak kokeboken "Til å spise opp".

Involvere barna

Hun mener holdningene til julebakst endrer seg når man får egne barn. Da blir det viktigere å skape sine egne juletradisjoner. Å involvere barna i bakst er både lettvint og gøy. Selv har Csango en sønn på sju år, og de baker pepperkaker og lager marsipan hvert år. Men sju slag blir det ikke.

Travelt: Bakermester Leif Seilskjær (t.h.) og daglig leder Espen Albert hos Dampbageriet har hektiske dager på bakeriet før jul. Her er de to i gang med å trille jordbærmarsipan, en av de første julevarene som kommer i butikken hvert år. Foto: Torstein Øen

— Nei, jeg takker heller ja til de som har lyst til å gi meg noe julebakst, sier hun og ler.

Hennes inntrykk er at tradisjoner er viktig for folk. Mat, smak og lukter vekker mange minner, og minner skal ikke tulles med.

— Hvis en alltid har fått krumkaker med multekrem på julaften, så vil man fortsette med det. Nordmenn elsker tradisjonene sine uansett hvordan du snur og vender på det, sier Monica Csango.

Stas å pynte

Hjemme hos familien Tronstad troner pepperkakehuset øverst blant kaketradisjonene. Anette har vokst opp med at det lages pepperkakehus til jul, og den tradisjonen vil hun videreføre til døtrene. Eldstedatteren Linneah var ikke mer enn halvannet år første gang hun pyntet et pepperkakehus. I år kjøpte de et ferdig byggesett, mens de i fjor bygget det selv fra grunnen av, og faktisk stakk av med førsteplassen i en konkurranse.

— Egentlig er det like greit å kjøpe et ferdig byggesett, for det som er gøy for ungene er å pynte det. Selve monteringen er ikke noe stas, den tar mannen seg av, sier Anette.

Også baking og pynting av pepperkaker er en viktig tradisjon for familien. Og pepperkakedeigen lager Anette selv. Døtrene pynter hjerter og firkanter i fleng rundt kjøkkenbordet. En pepperkake får rød glasurog en annen grønn mens de to store pepperkakekuene blir stadig mer fargerike. Deigen har Anette laget etter oppskrift fra mamma. Hun kjøper sjelden ferdig pepperkakedeig, men har inntrykk av at mange i hennes generasjon gjør det.

Være litt nostalgiske

Det siste har hun nok rett i. I fjor solgte Ikea Norgeså mye som 250 tonn med ferdig pepperkakedeig. Det tilsvarer en halv million bokser. Ikea begynte å selge pepperkakedeig for 20 år siden, og allerede i midten av oktober er boksene på plass i varehusene.

— Oppskriften stammer fra bestemoren til en ansatt på Ikea Food på Åsane i Bergen, og allerede i 2005 solgte vi 50 tonn med pepperkakedeig før jul, opplyser Jan Thommesen, kommunikasjonssjef i Ikea Norge.

Varehuset har ingen statistikk over hvem som kjøper deigen, men Thommesen sier det virker som nær sagt alle gjør det.

Populært: I fjor solgte Ikea Norge 250 tonn med ferdig pepperkakedeig. Det tilsvarer en halv million bokser med ferdig deig. Foto: Line Raaen

— Enkelte kjøper i så store kvanta at vi må anta de gjør innkjøp for foreninger, barnehager eller lignende. Noen kjøper over 30 kilo deig på en gang!

Også bakeriene selger stadig mer ferdig pepperkakedeig. De selger også kransekakedeig, kakemanndeig og marsipan.

— Vi har hatt en stor økning i salg av deiger. I fjor hadde vi så mye som 25 prosent økning, og jeg tror det blir enda mer i år, sier Espen Albert, daglig leder hos Dampbageriet.

Han tror det økte salget sier to ting: For det første at folk lever i en travel tid. For det andre at folk ønsker å stoppe opp litt i jula og være litt nostalgiske. Dermed kjøper vi oss fri fra å lage selve deigen, men ønsker likevel å ha tid til å bake kakene selv. De som kjøper ferdige deiger, er i hovedsak familier med små barn.

— De ønsker å holde tradisjonene i hevd, men likevel gjøre det litt lettvint. Og vi synes det er fint at folk kjøper deig. At de ønsker å bake selv er kjempekoselig, sier Albert.

60.000 peppernøtter

Også hos Torgrim Hansen i Kristiansand har de ferdige deigene vært populære. Bakeriet begynte å selge deig for ti år siden, etter å ha fått mange spørsmål fra kunder som ønsket det. Av ferdigstekte kaker trekker daglig leder Elise Torgrimsen og eier Helge Torgrimsen fram brune pinner og kransekake som sorterdet går mye av. Sandkaker og krumkaker selges det derimot mindre av enn før.

— Selv ville jeg også ha kjøpt ferdig deig, men mamma og hennes generasjon lager deigen selv, sier Elise Torgrimsen, som selv er småbarnsmamma.

Amerikansk: Etter å ha tilbrakt to juleferier hos slekt i USA har Anette Tronstad fått sansen for amerikanske sugar cookies. Her er de formet som stjerner og klare til å puttes i ovnen. Foto: Torstein Øen

Bakeriet selger også ferdige poser med småkaker som brune pinner, peppernøtter, tyske skiver og kokosmakroner, men det er ikke bare småbarnsforeldre som kjøper dem. Stadig vekk er det pensjonister innom som tar med seg en pose eller tre. De ferdige deigene, derimot, er det hovedsakelig småbarnsforeldre som kjøper.

Dampbageriet selger cirka 500 poser med ulike småkaker oppi hvert år. De som er mest travle, velger å kjøpe de ferdige posene.

Hvilke sju?

Hvilke sju sorter som inngår i de sju slagene varierer fra bakeri til bakeri. Det finnes ingen regel om hvilke kaker som må være med. Hos Dampbageriet er de sju slagene krumkaker, mandelmakroner, peppernøtter, kokosmakroner, berlinerkranser, marsipan og havrekjeks med sjokolade. For eksempel lages det så mange som 60.000 peppernøtter før jul.

Krydderkake med mandarin, ingefær og kremostfrosting. Foto: Marcel Lelienhof

Både Espen Albert og bakermester Leif Seilskjær sier folk er opptatt av tradisjoner. Derfor lagerde ikke så mange nye sorter til jul. Folk vil ha de tradisjonelle julesmakene, krydrene og luktene som de er vant til.

— En ny ting som begynner å bli populært, er italienske biscotti. De har blitt et juleprodukt, sier Espen Albert.

Pepperkaker og ost

Monica Csango tipser også om italienske biscotti når hun blir spurt om å foreslå et par nye kaker som kan supplere de tradisjonelle.

— Biscotti kan man fint lage en juleversjon av.

Makroner med appelsin, nellik og anis er også en kjempefin smak nå til jul, ifølge matbloggeren. For ikke å glemme julegodter som hjemmelaget marsipan, knekk og karameller.

Monica Csango. Foto: Torstein Øen

Også Csango tror stadig flere kjøper ferdig pepperkakedeig hos bakeren på hjørnet. Den uhøytidelige undersøkelsen hennes på Facebook viser at det er cirka like mange som kjøper og baker pepperkakedeig selv. Pepperkakedeigen hun selv bruker, er kjøpt hos baker. Hun mener det er milevid forskjell på å kjøpe deig i matbutikker kontra hos bakeren og råder folk til å investere de ekstra kronene det koster å kjøpe deigen sistnevnte sted.

Csango har dessuten følgende tips til hva folk kan gjøre med pepperkakene som blir liggende igjen i boksen på nyåret:

— Pepperkaker er et fantastisk følge hvis du har et ostebord. De smaker fantastisk sammen med for eksempel blåskimmelost. Det er også fint å bruke pepperkakene i en alternativ ostekake. I stedet for digestive-kjeks kan du knuse pepperkakene og bruke dem i bunnen, tipser hun.

Knuses i romjula

Hjemme hos familien Tronstad står pepperkakehuset trygt foreløpig. Det har fått pynt på den ene siden, og ingen små har begynt å mase om at det må knuses. Ennå.

— Vi pleier å knuse og spise huset i romjula. Slik var det da jeg var liten og slik er det fortsatt, fastslår Anette Tronstad.