De som tar livet med ro og synes at midt på treet er godt nok. Mennesker som higer etter å være best blir aldri fornøyde. De får magesår og hjerteinfarkt. Mesterkokken får en alvorlig depresjon når restauranten hans mister en Michelin-stjerne. Den anerkjente fotografen river seg i håret dersom bildet ikke er hundre prosent skarpt. Den selvkritiske skuespilleren ligger søvnløs i jakten på å fremstille en troverdig karakter. Den perfeksjonistiske arkitekten frustreres over de millimeterskjeve vinklene i sitt ferdigstilte byggverk.
Passe er mer enn bra nok
I resten av verden er best alltid det beste. Men i Norge er passe mer enn bra nok. I vårt samfunn hvor janteloven fortsatt står sterkt, er det en fordel å ikke stikke seg ut. Vi bør ikke tro at vi er noe. I landet vårt er middelmådigheten en dyd. Det er lurt å aldri snakke for høyt. På karneval i Rio de Janeiro byr folket på fargerike opptog og vill gatedans. Sånt blir for overdådig og pretensiøst for oss nordmenn. Når vi er på fest danser vi vals. Beskjedent og stivt. Med passelig mye innlevelse. I familieselskaper forsyner vi oss med moderate porsjoner av maten. Målet er å gå i ett med tapetet. Unngå flauser. Ikke være til bry. «Skal du ha mer kaffe?» «Ja takk, men ikke for mye».
Middels
Vi drikker middels dyr vin. Leser middels bra bøker og ser på middels bra TV-programmer i middels fine sofaer. Vi reiser til utlandet med middels gode flyselskaper, bor på middelmådige hoteller og spiser på passe bra restauranter med middels god service. Vi henger middels fin kunst på veggen og lytter til middelmådige artister med tekster som rimer middels bra. «Det var øl. Berusende ord. Det var sommer. Det var sol». Ord og sol. Herlig! Rimer mer enn bra nok!
De middelmådige
Pirkete perfeksjonister krever betingelsesløs innsats av seg selv og sine kolleger. De jobber overtid og plager sine medarbeidere med dårlig samvittighet. De holder flammende taler om inkompetanse, og smeller hardt i kontordøren dersom de føler at resultatet er under pari. Men de middelmådige holder klokelig kjeft. De vet at det er det bråkete hjulet på vogna som alltid blir byttet ut først. «Helt ålreit» eller «greit nok» blir ansett som det korrekte resultatet i en middels bra bedrift. «Har du gjort ferdig rapporten?» «Sorry. Rakk ikke. Du får den til uka».
Preuss, Preus eller Prøys?
Forskning viser at perfeksjonisme kan føre til depresjon, angst og kronisk tretthet. Moralen synes å være: Hvorfor jobbe livet av seg, når du kan jekke deg en Tuborg og feire at du er akkurat passe flink i arbeidet du gjør? En drøss med journalister i norske nettaviser vet at det ikke er så farlig med skrivefeil, så lenge resten av artikkelen er ok. Om Anne Grete Preus skriver etternavnet sitt Preuss, Preus eller Prøys. Hvem bryr seg? Om den middelmådige journalisten bruker uttrykket «i forhold til» feil mer enn fem ganger i samme artikkel? Er det så farlig da? I forhold til hungersnød-problematikken er det en ren bagatell.
«Fiske boller»
Litt slurv fra den middelmådige tilgis kjapt. Vi tilgir glatt filmoversetteren som nylig oversatte «A man with homicidal tendencies» til «en mann med homoseksuelle tendenser». («Han er jo så hyggelig og leverer punktlig!») Vi unnskylder den middelmådige forfatteren av brosjyren fra den lokale matbutikken. Han som klarer å trykke den riktige prisen på hver enkelt vare, men samtidig er norgesmester i «ord delings feil». I den siste brosjyren fra nærbutikken så jeg tilbud på alt fra «brekk bønner» til «fiske boller» og «vann melon».
Like stor hit som «The Boxer»
Hvorfor svette blod og tårer for å bli nummer én? En middelmådig fotballspiller tjener jo det samme som resten av laget. Lars Ulrich i Metallica er mangemillionær, selv om de fleste hevder at han er en høyst middelmådig trommis. Art Garfunkel reiser fremdeles rundt på verdensturné, med lave skuldre og gamle låter, mens eks-makker Paul Simon river seg i det lille håret han har igjen for å komme opp med en like stor hit som «The Boxer». Hvorfor være ulykkelig og genial, når du kan være middelmådig og glad?
Greit nok
Jeg blir lykkelig hver gang jeg ser en restaurant med lysende neonskilt hvor tre av bokstavene sluttet å virke i 2009. Hvorfor bruke verdifull tid på å sette inn nye lyspærer, så lenge maten smaker greit nok? Hvorfor fikse en nettbankløsning uten stadige Java-oppdateringer når den vi allerede har fungerer greit nok? Buss for tog er da en super middelmådig løsning? Og hva er vitsen med god økologisk holtekylling når du kan fylle fryseren med billig middelmådig kylling fra Prior? Litt narasin har da aldri skadet noen ... Eller. forresten. Dårlig eksempel.
En midt på treet-familiepakke
Det er snart nyttårsaften. Vi skal spise middels tørr kalkun, drikke middels god akevitt og fortelle middels gode vitser rundt bordet. Som den middelmådige nordmannen jeg er, har jeg kjøpt en midt på treet-familiepakke med passelig gode raketter. Sånne som lager helt ålreite tegninger på himmelen og gjør ungene middels glade. Jeg krysser fingrene for at Kong Harald hyller den norske middelmådigheten i sin årlige midt på treet-nyttårstale. At hans majestet endelig vil erstatte sitt pompøse «Alt for Norge» med det mer jordnære og dekkende norske mottoet «Alt med måte».
Jeg ønsker alle et godt nytt middelmådig år!