Vi kjøper ofte nye klær og sko, og hva gjør vi med plaggene som har utspilt sin rolle? Alle klærne ungene har vokst fra, den utslitte jeansen, den hullete strikkegenseren og skjorten med den stygge flekken som ikke går vekk? Skjørtet som egentlig ikke sitter så fint? Hver husholdning kaster mer enn ti kilo tekstilavfall i året, ifølge SSB. Selv om 95 prosent av alle brukte tekstiler kan gjenvinnes eller brukes på nytt, blir det meste brent.
— Vi tar imot alt, selv om det er ødelagt.
I likhet med UFF er Fretex en stor aktør på gjenbruk. Innsamlingen øker år for år, og i fjor mottok Fretex 14.803 tusen tonn tekstiler.
— Vi tar imot alt, selv om det er ødelagt. Vårt mål er størst mulig gjenbruk. Når et plagg ikke kan gjenbrukes, kan noe brukes til redesign. Vi selger også pussefiller av brukte tekstiler, forteller kommunikasjonssjef Trine Gjermundbo.
Gamle pelskåper, silkeskjerf, ulltepper og skinnjakker som er myke av slitasje kan få et nytt liv hos Fretex Redesign. Designer og verksted samarbeider tett, og produksjonen kan gi inspirasjon og arbeidstrening til mennesker på attføring. Det som ikke kan brukes på nytt, blir skåret opp til pussefiller. Kulørte pussefiller leveres over hele landet til blant annet verkstedindustri, grafisk virksomhet, bilverksteder, offshore, landbruk og offentlig sektor.
Noe havner i flotte vintagebutikker, mens mange av varene som sorteres i Dubai selges videre til markeder i Afrika.
Putter du en pose med klær og sko i en av Fretex’ innsamlingsbokser, kan det hende noen i en helt annen del av verden kan få glede av dem. Fretex International eksporterer brukte tekstiler, hovedsakelig til Øst-Europa og Asia. Noe havner i flotte vintagebutikker, mens mange av varene som sorteres i Dubai selges videre til markeder i Afrika.
Alle kundene må signere på en omfattende avtale som skal sikre arbeidsmiljøet til de ansatte og at varene håndteres på en forsvarlig måte. Kundene forplikter seg også til å følge miljøhensyn, som at så mye som mulig skal brukes, så lite som overhodet mulig skal kastes, og at transporten skal være så miljøvennlig som mulig.
Hver kunde har sine måter å bruke materialene som blir til overs på, for eksempel blir tøy til fyll i puter i Irak, mens det i Polen blir til isolasjon i betong.
Dette er gode nyheter når vi vet at bomullsproduksjonen opptar 2,4 prosent av verdens dyrkbare mark, forbruker 11 prosent av verdens kunstgjødsel og 25 prosent av verdens sprøytemidler. Tekstilbransjen står for tre prosent av verdens CO2-utslipp.
Flere moteselskap har nå tatt fatt i problematikken. H&M var først ute — de lanserte de sin egen klesinnsamling i 2013. Butikkene tar imot poser med alle typer brukte klær og interiørtekstiler, også ødelagte - og de behøver ikke å være kjøpt på H & M. Du får en kupong per pose med brukte klær, som gir rabatt på en valgfri ny vare.
Hvis du tropper opp på H & M med en pose gamle klær, blir den sendt til I: CO i Wolfen utenfor Berlin.
Totalt har H & M samlet inn mer enn 13.000 tonn tekstiler - noe som tilsvarer 65 millioner T-skjorter. I fjor vår lanserte de sin første kolleksjon med denim-klær laget av resirkulert bomull fra klesinnsamlingen. Målet er å øke antallet nye produkter av resirkulerte fibre med minst 300 prosent i år.
Hvis du tropper opp på H & M med en pose gamle klær, blir den sendt til I: CO i Wolfen utenfor Berlin. I: CO står for «I collect», og her sorteres over 350 tonn brukte klær, sko og tekstiler fra hele Europa - hver dag. De samarbeider med flere store aktører.
På hjemmesidene sine skriver de at det allerede er mulig å resirkulere 30 prosent av det som samles inn, og at tallet er økende. Tekstiler blir for eksempel brukt som isolasjonsmateriale for byggebransjen, demping og fyllmasse, utstopping av leker, såler eller poser, mens sko kan bli til gulv, beskyttende emballasje eller pellets.
I: CO har en egen avdeling som spesialiserer seg på vintage, der de leter etter skatter som kan selges i high-end second hand-butikker i byer som Paris og Tokyo. Alle klær som ikke kan brukes igjen, går til resirkulering. Ubrukelige jeans er spesielt attraktive fordi de er av 100 prosent bomull og kan resirkuleres til noe nytt. Også bygg— og bilindustrien bruker fibre fra brukte tekstiler til tepper, matter og isolasjon.
I: CO har så høy resirkuleringsgrad at bare én prosent ikke kan bli nye produkter. Den siste prosenten blir ny energi i stedet.
Monki, som er en del av H & M-konsernet, starter med tekstilinnsamling i sine norske butikker i vår. De er allerede i gang i Bergen, på Karl Johan og i Bogstadveien i Oslo. KappAhl følger på i Norge til høsten, etter å ha innført det i sine svenske butikker i fjor høst.
Stormberg har panteordning på egne klær, Patagonia har også returordning på egne varer. Filippa K har lansert at de skal starte med retur av egne klær, mens svenske Nudie tar imot brukte jeans i egne butikker.
Bærekraftsansvarlig i H & M Norge, Benedicte Eie, påpeker at dagens motebransje er avhengig av store naturressurser og mener altfor mange tekstiler ender som avfall. På sikt vil H & M at gamle klær skal bli en stabil og viktig kilde til nye tekstilfibre, målet er å gjenvinne like mye som de produserer nye.
— Det må bli like naturlig å sortere og resirkulere klær og stoff som det er å sortere papp og papir. Dette gjør ikke en organisasjon eller en kjede alene, men får størst effekt om alle forteller at alt kan få et nytt liv - bare det ikke blir kastet.
Bikini-tid
Solrunde glass