Da jeg som ung musikkjournalist møtte Junipher Greene i studio på 70-tallet snakket vi ikke om vin. Når jeg møter Geir Bøhren og Bent Åserud i dag, snakker vi lite om musikk. Livet er mer enn rock 'n roll...
Junipher Greene sto bak det mange mener er tidendes beste norske rockeplate i 1971, dobbeltalbumet «Friendship», med et spenstig coverbilde av en den gang ung og fremadstormende Odd Nerdrum. Senere har duoen Geir Bøhren og Bent Åserud skapt seg en ny karriere som komponister av musikk til film og TV-serier. De fikk Amandaprisen i 1985 for musikken til «Orions belte» samt Spellemannprisen i 1999 for «Jul i Blåfjell». Akkurat nå holder Bøhren/Åserud på med musikken til en ny norsk, seks timer lang spenningsserie, «Øyevitne», som kommer på NRK i 2014. Samtidig har de to bygget seg opp som vinimportører. Sammen med tre andre investorer eier de importselskapet Evento som i fjor solgte vin for 42 millioner kroner i Norge.
Jon Skolmens fortjeneste
— Vininteressen dukket opp nærmest ut av intet i 1985, da vi arbeidet sammen med Jon Skolmen om filmen «Plastposen». Skolmen hadde tatt med seg en gammel Rioja-vin hjem fra Kanariøyene, hvor han hadde leilighet, og denne lot han oss smake på. Det var en 1970-årgang, en fabelaktig vin som ga oss en fantastisk opplevelse, forteller Geir Bøhren.
Starten for Junipher Greene var på Sandaker skole i Oslo i 1966. De første fire medlemmene var Geir Bøhren (trommer, sang), Øyvind Vilbo (gitar), Bent Åserud (gitar) og Bjørn Sønstevold (bass). Da Sønstevold sluttet overtok Vilbo overtok bassen, samtidig som Helge Grøslie kom med på orgel. Men den ekte Junipher Greene-sounden ble først satt da Freddy Dahl ble hovedvokalist, før utgivelsen av «Friendship».
Altoppslukende hobby
Det var lite vin på riderne til rockegruppene den gangen. Det gikk mest i øl og whisky.
— Rioja-vinen som Skolmen serverte oss forandret på det. En mektig opplevelse som gjorde at jeg bestemte meg for at vin måtte jeg samle på. Bent og jeg dro på Polet og spurte etter spansk og fransk vin som tålte lagring. Tror vi kjøpte rundt 100 flasker på få dager. På kort tid ble vin en altoppslukende hobby.
Toscana
Likevel var det først mange år senere, da Bøhren hadde kjøpt seg feriehus i Maremma i Toscana, at tanken om å importere vin til Norge dukket opp. Forfatteren Truls Øhra, som hadde bodd i Italia i 20 år, ble katalysatoren. Han hadde allerede kjøpt inn mye vin som sto lagret i en garasje i Toscana. Nå ville han ha med seg Bøhren som konsulent for å selge vin i Norge.
— I Italia hadde jeg funnet smaksrikdommen som matchet mine preferanser. Jeg husker fortsatt dagen jeg fikk smake en flaske Casanova di Neri 1982. «Herre Jesus, takk for at jeg er til», tenkte jeg. - Det var en åpenbaring.
Evento ble startet i 2000. De første årene var ikke volumet imponerende. Men i fjor var selskapet blitt så økonomisk sterkt at de kunne kjøpe seg inn i et annet importselskap, Saga Wines. Plutselig var Evento et aktør å regne med i bransjen. Det er gjennom selskapet Visible Music Bøhren og Åserud har eierskap i vinfirmaet. Av de to er det Bøhren som er den lidenskapelige, den som er mest hekta og nerdete. Åserud er fortsatt mest opptatt av musikk.
— Er det noen likheter mellom musikk og vin?
— Ja, det er store likheter. Begge bygger på lang kultur nærmest i uminnelige tider. Som komponister har vi mye til felles med vinprodusenter. Det handler om å finne balansen. Og å ha respekt for ting som har vært, og produktet i seg selv, svarer Geir Bøhren.