Cindy Kvinlaug fra Kvinesdal stilte opp på Ungdommens kulturmønstring for første gang da hun var 9 år. Det gav mersmak, og siden den gang har hun både vært med i Idol og gitt ut et eget contry-album. Hun har allerede gått videre i talentprogrammet The Voice på TV2. Nå håper hun deltakelsen kan få ordentlig sving på musikk-karrieren.

Hvorfor meldte du deg på The Voice?

– Jeg meldte meg på etter å ha sett reklame for programmet på tv. Jeg syntes det virket som et kjempebra konsept. Litt annerledes enn Idol og mange andre talentshow som prøver å lage deg til en artist som du kanskje egentlig ikke er. Jeg sendte søknad og søkte om å komme på audition i Bergen. Jeg sendte med noen sanger fra plata mi. De likte tydeligvis det de hørte, for jeg kom med uten audition.

Hva håper du The Voice-deltakelsen kan gjøre for deg?

– Jeg håper det vil åpne nye dører og nye muligheter innen musikken. Musikk er det som betyr mest for meg i livet. Jeg har allerede jobbet med musikk i mange år, men jeg trenger det siste lille pushet videre, og det håper jeg at denne tv-opptredenen vil gi meg.

Hva slags musikalsk bakgrunn har du?

– Jeg har vokst opp i en musikalsk familie. Faren min, Steven Kvinlaug, har vært en aktiv countryartist her på Sørlandet, så det var alltid mye musikk hjemme hos oss i oppveksten. Fra jeg var 15 år var jeg med ham på spillejobber på festivaler og barer. Etter hvert startet jeg mitt eget countryband, med navnet Roadkil, og holdt små konserter rundt om på Sørlandet. For noen år siden tok jeg opp lån i banken, reiste til Nashville og spilte inn min første plate der. Så musikk er ikke akkurat noe nytt for meg.

Er det country-sjangeren du vil satse på?

– Hjertet mitt hopper faktisk også litt ekstra for 80-tallsrock. Så en blanding av country og rock tror jeg vil være helt min greie.

Spiller du noe instrument?

– Jeg spiller litt gitar, men føler ikke jeg er god nok til å spille ute på konserter enda. Foreløpig spiller jeg kun hjemme når jeg skriver sanger og øver for meg selv. Men med min fasinasjon for gitarer så burde jeg nok vært hakket bedre. Jeg samler på gitarer og har foreløpig fem stykker i samlingen min.

Kan du fortelle noe folk ikke vet om deg?

– Det første året på ungdomsskolen tok jeg alle guttene i klassen i håndbak. Jeg klarte til og med å vinne over storebroren min på den tiden.

Hvem var du på barneskolen?

– Da var jeg ei veldig danseglad jente som elsket å pynte meg, og kle meg sånn som jentene i Spice Girls. Samtidig var jeg også litt guttejente som spilte fotball i friminuttene, og sloss med gutta i klassen.

Ditt beste barndomsminne?

– Jeg husker godt alle kveldene når pappa hadde besøk av musikerkameratene sine. Da satt de gjerne og spilte gitar og sang for oss på kveldene.

Hva er det modigste du har gjort?

– Det må være da jeg for noen år siden ganske spontant reiste til Nashville, og bodde der i tre måneder uten noe særlig planlegging. Det var så mange ting jeg ville prøve å få til med musikken min, og siden jeg hadde vært der året før når jeg spilte inn plata mi, var det ikke helt fremmed for meg. Jeg opptrådte litt på ulike utesteder, og ble kjent med masse musikere. Selv om det ikke ble noe karrieremessig hopp, så var det en opplevelse for livet.