THE GREY OF DAY
The moon has split in two,
darkness surrounds me,
now that I've lost you...
The grey of day will soon appear...
I struggle the thought...
I struggle the thought...
A bird in chains
flies out of his cage
past the guard, that have kept him locked..
only freedom will let him be what he is..
My world is now silent..
The grey of day will soon appear..
I struggle the thought..
I struggle the thought.
— Det er litt sånn som dette jeg føler meg i dag, sier Donna Ioanna om diktet nede til venstre.
Det er skrevet av Donna selv, og er bare ett av flere hundre dikt hun har skrevet de siste årene. Mer om det senere.
Vi møter Donna Ioanna på kafeen Hos Naboen midt i Markens. Hun er på en snarvisitt i hjembyen, og det er her på kafeen hun liker seg aller best når hun skal drikke cappuccino og slappe av.
— Jeg går ofte her når jeg er i Kristiansand og skal ut å kose meg, sier hun.
Hunden døde
Men i dag er ikke dagen for å kose seg. Donna føler behov for å fortelle hvorfor hun ikke er like smilende og glad som alltid, og hvorfor diktet så godt beskiver hvordan hun har det i dag.
— Hunden min Bello døde for to dager siden. Han har hengt på armen eller i veska mi de siste 13 årene, og var med meg over alt. Han var mitt nærmeste familiemedlem, så i dag er det en tung dag, forteller Donna.
Modellagent, designer og fotograf Donna Ioanna (43) fra Kristiansand er modellmammaen med stor M. Hun har jobbet som modellagent siden 1997, og har supermodeller som Siri Tollerød, Frida Aasen og Merethe Hopland under sine vinger. Og det er som modellmamma de aller fleste kjenner henne.
Men det var aldri modellagent hun drømte om å bli.
— Jeg har alltid hatt lyst til å være poet. Det å skrive dikt er faktisk noe jeg har drevet med litt sånn i smug i 15 år, sier hun.
Dikter
Det var etter et samlivsbrudd i 1994 at Donna virkelig begynte å ta pennen fatt. Først et kjærlighetsdikt, så ballet det bare på seg. Nå skriver hun når som helst og hvor som helst, og bruker poesien til å sette ord på følelsene sine. Diktene er basert på små hendelser i livet.— Det blir en slags form for terapi. Jeg skriver når jeg føler for det, og det har blitt oftere og oftere i det siste, sier hun.
Nå har hun skrevet mange hundre, og har planer om å gi ut en diktsamling.
— Jeg drømmer fortsatt om å være poet, og det er kanskje det jeg kommer til å bli når jeg blir stor, sier Donna og ler.
Donna Ioanna har alltid følt seg som en dose for mye i forhold til den norske janteloven. Hun prater konstant, og i store ord.
Må sveve
— Jeg bruker ofte å si at det skulle vært flere av meg, slik at jeg kan gjøre mer av det kreative som jeg elsker å holde på med. Det verste jeg kan gjøre er egentlig å berøre bakken. Jeg må helst sveve, sier hun.
Ifølge seg selv var Donna aldri noe skolelys. Hun var utålmodig, dagdrømmende, og tenkte på alt mulig annet enn skolearbeid.
— Men jeg er veldig god på å overtale folk, så jeg skjønte fort at jeg var den fødte selger, sier hun.
Selger
Fra hun var 18 år og fram til hun som 27-åring flyttet til Milano, jobbet hun som selger.
— Jeg startet salgskarrieren min med å selge leksikon i Markens. Etter det var jeg innom både støvsugere, brillepuss, skopuss og grønnsaksskjærere. Jeg har egentlig solgt det meste, sier hun.
Det hender ofte at hun tenker på om hun valgte riktig yrke, og kanskje enda oftere på om hun skal gi seg i modellverdenen. Det er en tid for alt, som hun selv formulerer det.
— Men jeg vet jo at jeg er så himla god på deg jeg gjør, og jeg knytter sterke bånd til jentene jeg oppdager, så det er jo hele livsstilen min dette, sier hun.
— Har du blitt rik, da?
— Jeg mangler ingenting, og har det komfortabelt. Men det er viktig at jeg ikke blir for komfortabel heller, så ikke jeg er sulten lenger, sier hun.
Gir seg?
Selv om hun ikke er helt mettet på modellverdenene ennå, legger hun ikke skjul på at hun kommer til å gi seg en dag, og det trenger nødvendigvis ikke bli spesielt lenge til heller.
— Jeg bruker å si at jeg har sjelen til en poet og hodet til en forretningskvinne. Enn så lenge er det hodet som har vunnet mest, sier hun.
Men helt ennå kan hun uansett ikke gi seg. Først skal hun nemlig være med på å kåre Norges neste Top Model, når TV3 til høsten skal vise nok en sesong av den populære reality-serien. 43-åringen skal være med i både casting-prosessen og juryen, og har allerede vært på flere castingrunder i hovedstaden.
— Det blir utrolig gøy, og en helt annen måte å finne modeller på enn hva jeg er vant til, sier Donna. Og sikter blant annet til at modellene i Top Modell i tillegg til å ha et pent ytre, også må gjennom flere intervjurunder før de kommer med i programmet.
— Så vi får se etter det, hva som skjer. Men jeg er seriøs når jeg sier at jeg kommer til å trekke meg tilbake og ta en pause. Jeg har lyst til å vie meg til skrivingen en stund, sier hun, og avslører at hun allerede har fått gode tilbakemeldinger på flere av diktene sine fra folk i bransjen. Dessuten er fem av diktene hennes gjort om til sangtekster på plata til den lokale artisten Carina Mortensdatter.
— Jeg tok med noen av diktene mine og leste dem for Bjørn Ole Rasch. Han likte det han hørte, og oppfordret meg til å gjøre noe mer med det, så jeg har lyst til å gi ut en diktsamling. Det var for øvrig også hos Bjørn Ole at Carina sin plate ble til, forteller Donna.
Elsker det vakre
Donna er en estetiker fremfor noe. Hun elsker all form for skjønnhet, enten det er vakre blomster, et flott servise, fine klær eller vakre mennesker.— Jeg er en total "sucker for beauty", og jeg kan stå og studere ansiktene til folk, forklarer hun.
Her hjemme er Donna Ioanna kanskje best kjent for å ha oppdaget supermodeller som Frida Aasen og Siri Tollerød, som begge to har prydet utallige forsider i prestisjetunge motemagasiner, og som begge har gjort det stort på catwalken.
Men hvor stor er hun egentlig?
— Donna virker som en modellmamma som føler opp modellene sine utrolig tett. I tillegg har hun et sjeldent godt øye for hvilke typer modeller som kan gjøre det stort internasjonalt, det er jo både Frida og Siri gode eksempler på, sier tidligere redaktør Ingeborg Heldal i motebladet Cosmopolitan.
Drev butikk
På midten av 90-tallet drev Donna modellbyrået Ambition og undertøysbutikken Primadonna i Kristiansand. Butikken gikk etter hvert ikke så godt, og på slutten av 1999 ble hun slått personlig konkurs. Det var da hun flyttet til motebyen Milano. Selv sier Ioanna at det har sammenheng med flere negativt vinklede oppslag i Fædrelandsvennen. Hun fikk blant annet kritikk for å ha speidet etter modellemner på videregående skoler i Kristiansand.
— Avisene slo opp på førstesidene at jeg jaktet modeller i skolegården. Rødstrømpene sto på døren min og brente modellkort, forteller hun.
Det hindret ikke Donna i å ta med seg en 14 år gammel jente til en Elite modellkonkurranse i Nice.
Introdusert
— Etter fem dager fikk jenta hjemlengsel og ville hjem. Jeg fikk ikke plass på samme fly, og ble kjent som «agenten som hadde mistet sin modell». Snart ble jeg introdusert for den ene modelldirektøren etter den andre, sier Donna Ioanna.
Deriblant Roberto Lanzotti, som var med å starte Elite i Milano, og som fram til han nylig pensjonerte seg, har drevet Milanos mestvoksende modellbyrå, Joy Models. Nå Jobber Donna for det mektige modellbyrået Women.
— Jeg skjønte at jeg måtte benytte meg av de nye bekjentskapene, at nå hadde jeg muligheten. Kontakter betyr alt i business, sier Donna.
Lanzotti ba henne finne noen norske modellkandidater og inviterte henne til Milano. Det er over 12 år siden. Siden den gang har hun bodd og jobbet som modellagent i Italias motemetropol. Med et hav av motekontakter innen rekkevidde og supermodeller på samvittigheten.
Kjøpesenter
En av dem er 18 år gamle Frida Aasen, som har blitt en ettertraktet modell etter at hun ble oppdaget av Donna Ioanna på et kjøpesenter i Kristiansand for to år siden.
— Donna er utrolig flink til å vise at hun bryr seg om modellene sine. Hun er alltid tilgjengelig, uansett hva det måtte være. Hun er realistisk, og forteller både om det negative og det positive ved modellbransjen, forteller Frida.
18-åringen tror Donnas personlighet har hatt mye å si for at hun har lykkes med å få fram de modellene som hun har.
— Donna er veldig varm og godhjertet å snakke med. I tillegg er hun livlig og morsom å være sammen med, sier hun.
Ingen dårlige erfaringer
Donna har ikke dårlig samvittighet overfor noen av jentene hun har introdusert for modellverdenen.
— Jeg har ingen dårlige erfaringer i det hele tatt. Skrekkeksemplene om prostitusjon og stoffmisbruk som man ofte hører om, knyttes gjerne til modeller fra Øst-Europa som MÅ tjene penger. Det er ingen norske jenter som trenger å bli modell for pengenes skyld. Bransjen er ikke i nærheten av å være så skitten som mange tror, sier Donna.
Hun innrømmer at hun stadig får spørsmål om hvor mange av modellene som lider av anoreksi, og om hun ser mye spiseforstyrrelser i bransjen.— Fakta er: Jeg har ikke sett ei eneste jente som er i fare for det. Men her i Norge ser jeg en haug av dem som ser ut til å ha en pølsefest eller to for mye. Man må passe på litt andre veien også, så vi ikke blir for amerikanske, sier Donna, som selv er halvt amerikansk.
Norsk-gresk
Moren er fra Kristiansand og faren greskamerikaner. Donna vokste opp delvis i New Jersey i USA og delvis på Sørlandet. På barneskolen brukte hun lunsjpengene og friminuttene på Vogue. Motebladene ble hennes gode venner gjennom noen tøffe barneår med mye flytting. Donna var alltid "den nye jenta i klassen".
— Jeg hadde en turbulent og rotløs barndom. Mamma og pappa klarte aldri å bestemme seg for om de ville bo i Norge eller USA, og de var på et tidspunkt også separert. Jeg har alltid vært ei jente som har blitt sett litt rart på, forteller Donna.
Hun husker episoder på 70-tallet da hun bodde sammen med broren og moren, som på det tidspunktet var alenemor i midten av 30-årene. Det gikk stadig rykter, forteller Donna, og det var ikke noe hyggelig.
Og rykter har det vært mye av i Donnas liv. Også når det gjelder menn. Men den eneste "mannen" som har vært i Donnas liv de siste årene, er hunden hennes, Bello.
— Så nå når han er borte, er jeg mer singel enn noen gang, sier hun.
Selv om hun trives som singel, har hun likevel ikke gitt opp troen på at den rette en dag kommer.
— Og han har jo for så vidt dukket opp tre ganger også, men så forsvunnet igjen, sier hun.
Forlovet tre ganger
For Donna har vært forlovet tre ganger, med en nordmann, en franskmann og en engelskmann. Alle tre gangene er det hun selv som har brutt.
— Men det var en italiener som var den største kjærligheten i mitt liv, og jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg over ham. Men det er mange år siden nå.
Og selv om hun ikke har sluttet å tro på kjærligheten, er hun litt lei maset om å få barn. Den biologiske klokka har hun hørt tikke i lang tid.
— Det er klart jeg har følt på det. Men det var utrolig deilig å la den slippe taket. Det har aldri vært noe "must" for meg å få barn. Hvis jeg virkelig ville hatt barn, så hadde jeg hatt syv av dem, sier hun og ler.
— Faktisk er det flere hunder som knuser hjertet mitt når jeg går nedover Markens, enn små babyer, sier hun med glimt i øyet.
Men det finnes barn som kan smelte hjertet hennes. Hun har tre tantebarn som hun tilbringer mye tid med når hun er hjemme, og beskriver seg selv som ei kreativ supertante.
— Jeg er en sånn som tar med ungene på Hobbyhimmelen og alltid skal lage masse gøy.
Det er noe med Kristiansand
43-åringen sier at det fortsatt finnes mennesker i Kristiansand som stopper opp, og begynner å hviske og tiske når hun kommer spankulerende ned Markens med pelsvest og høyhælte sko.
— Det er ett eller annet med Kristiansand. Man kan få all verdens oppmerksomhet i hele verden, men i Kristiansand blir man sugd ned på bakken med en gang, sier hun, og fortsetter:
— De første årene etter at jeg flyttet til Milano følte jeg meg syk hver gang jeg skulle hjem til Kristiansand på besøk. Jeg følte at folk snakket om meg og dømte meg.
Sånn har hun det heldigvis ikke lenger. Til det har hun altfor høye tanker om seg selv.
— Jeg bryr meg ikke lenger. Jeg er kanskje litt mer "posh" enn det som er godtatt her i byen, men jeg synes det er helt greit at folk kikker litt. Jeg er litt annerledes. Det var det sikkert noen som fikk med seg tidligere i vinter da jeg skulle skuffe snø. Andre sto med store sørlandsskuffer, mens jeg brukte feiekost og en sparkelspade, sier hun og ler.
Fotografere elefanter
Den Italia-baserte modellmammaen har bodd i Milano i over 13 år. Midt i motemetropolen har hun en 120 kvadratmeter stor penthouseleilighet som er hennes hjem åtte måneder i året. De resterende fire tilbringer hun i Kristiansand.
Hun vet ikke om hun noen gang kommer til å flytte hjem igjen til Kristiansand, sånn på ordentlig. Til det er hun altfor glad i Milano.
— Hvorfor skal man på død og liv ha en permanent bostedsadresse? Jeg gjør det jeg vil, og liker å være fri. Men du skal aldri si aldri. Planen etter Top Model er å reise til Afrika og fotografere elefanter og skrive dikt.