— Dette er så morsomt! Vi blir møtt med begeistring overalt hvor vi forteller om dette, stråler Aust-Agders fylkesmann Øystein Djupedal.
Siden han fikk ideen om å lage Sørlandets første nasjonalpark ytterst i skjærgården, har han i bortimot to år reist rundt til kommuner og interesseorganisasjoner som en slags misjonær for å tenne folket.
— Overalt har folk tent på ideen. Kommunestyrene har enstemmig gått inn for ideen, og flere ganger er vi blitt avbrutt av applaus når vi har snakket om dette, forteller Djupedal.
Raet nasjonalpark
Rullesteinene ytterst på Tromøya er rester av en spennende, urgammel historie, fra den gang Norge lå under et enormt dekke av is for 10.600 år siden. Den gedigne isbreen skurte fram og tilbake og la fra seg steiner og løsmasse i en svær voll der den trakk seg tilbake. Siden har havet dundret løs på vollen og jevnet den til rullesteinsstrender og skjær.
Denne kanten med rullestein, raet, går i en stripe fra Finland, langs Sverige og Sørlandet til Nord Norge - noen steder over vann, noen steder under, og andre steder tvers over land.
I Aust-Agder går raet ytterst langs kysten, og dannet blant annet rullesteinsøyene Tromlingene og ytre deler av Tromøya i Arendal kommune. Det er her fylkesmann Djupedal har foreslått å lage Raet nasjonalpark. Men den skal omfatte mer, for flere ville være med. Raet nasjonalpark skal omfatte rundt 185 kvadratkilometer av den ytterste skjærgården, fra Hasseltangen i Grimstad til Lyngør i Tvedestrand.
Håpet er å få det til i august 2016. Øystein Djupedal
— Håpet er å få det til i august 2016, sier Djupedal, og ser ut som at han tror dette skal gå greit. Tre miljøministre har så langt gitt grønt lys til planene, med Tine Sundtoft som den siste. Hun er glad for initiativet, sier hun, men vil ikke røpe hva hun mener om saken ennå.
Nasjonalparker er turistmagneter internasjonalt. Politikerne i Aust-Agder får stjerner i øynene av mulighetene som ligger i det å få en nasjonalpark i sin kommune. De håper det skal få reiselivsnæringen til å blomstre.
Ordførerne jubler
Grimstadordfører Hans Antonsen er begeistret.
— Å lage en nasjonalpark er en veldig god idé fordi raet er en sentral fortelling om det som på mange måter definerer Grimstad. Raet går på land her og skapte landsbruksområdene på Reddal og Dømmesmoen som gjorde at dette ble Agders største landbrukskommune, sier Antonsen.
Også arendalsordfører Einar Halvorsen er overstrømmende.
— Et samlet bystyre har tatt saken med applaus. Dette er kjempespennende, sier han.
Saken var på høring i fjor, og nå er det nedsatt en mengde grupper som skal utrede alt fra fiske— og planteforekomster til hvor grensene skal gå for den planlagte nasjonalparken.
Når gruppene har levert sitt, samles alt i et forslag til verneforskrift som først behandles av Miljødirektoratet, før den sendes på høring neste sommer. Når planene er vedtatt i kommunestyrene i Grimstad, Arendal og Tvedestrand og godkjent av direktoratet, blir avgjørelsen tatt av Kongen i statsråd, som vil si Aust-Agders «egen» klima— og miljøminister Tine Sundtoft og resten av regjeringen.
Endret status
Det aller meste av områdene som kommer til å inngå i nasjonalparken, er allerede fredet som landskapsvernområder, reservater, skjærgårdspark og som 100-metersbelte.
— Alt som er tillatt i disse områdene på Sørlandet i dag, skal være tillatt også når de blir nasjonalpark, lover Djupedal.
Han snakker på både inn- og utpust når han forteller om parkens fortreffeligheter. Det dreier seg om vern av sjelden natur for ettertiden, og om å sikre «indrefileten» i skjærgården for fremtidens generasjoner. Han forteller om rødlistearter, om hekkeplasser, om dykking og laboratorier for skoleklasser.
Heidi Sørvig
Men ikke minst dreier det å få nasjonalpark seg om høynet status. Det gir en helt annenoppmerksomhet og synlighet, menerDjupedal.
— En nasjonalpark gir en helt særegen status. Det er noe av det mest verdifulle vi har. Dessuten girstatusen folk en større forståelse av hvorfor områdene må vernes.
Turistmagnet
— Samtidig som nasjonalparkene har selvstendig verdi som verneområder for natur og kulturminner, har de også en viktig symbolverdi. Da vet folk at de opplever noe særegent der som de ikke opplever andre steder. Tenk på Yellowstone og Great Barrier Reef, som trekker folk fra hele verden. Nasjonalparker er turistmagneter og gir uante muligheter for reiselivet. Derfor er reiselivsaktørene så positive til planene, sier Djupedal.
Det bekrefter Visit Sørlandet.
— Vi tror på nasjonalpark, håper på det og heier på det, sier leder Heidi Sørvig.
— Skjærgården er et av de absolutt viktigste «produktene» vi har langs kysten, og nasjonalpark har en helt annen standing og posisjon for et internasjonalt og nasjonalt publikum. Å markedsføre en nasjonalpark er mye mer sexy enn å markedsføre et landskapsvernområde, sier hun.
Ny type nasjonalpark
Regjeringens nye reiselivsstrategi løfter nasjonalparkene til å bli en av spydspissene i internasjonal markedsføring av Norge. Reiselivsnæringen lokalt mener Raet nasjonalpark vil styrke Sørlandets omdømme og bidra til å styrke og utvikle sørlandsturismen, ettersomkysten utgjør en vesentlig del av regionens attraksjon. Framover vil diskusjonen dreie seg om hvordan dette kan gjøres.
Vi tror på nasjonalpark, håper på det og heier på det.
Staten lager ikke lenger nasjonalparker hvis ikke befolkningen og kommunene vil det. Og det er vår tids nye måte å tenke nasjonalpark på som gjør dette særlig interessant for politikerne på Sørlandet, mener Djupedal.
— Dette er en ny type nasjonalpark. Når folk tenker på «nasjonalpark» ser de for seg mytiske, majestetiske områder som Rondane og Dovre, der det nesten ikke bor folk og knapt fins næringsliv. Her hos oss bor det folk og de driver næring. Det er det som gjør dette så spennende, men det vil helt klart bli utfordringer, sier fylkesmannen.
37 nasjonalparker
Bare to av Norges 37 nasjonalparker ligger ved saltvann, og de er forholdsvis nye. Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold ble opprettet i 2009, Færder nasjonalpark i Vestfold kom i fjor. I tillegg fins det sju nasjonalparker på Svalbard.
— Når borgerlige ordførere på Sørlandet slutter seg begeistret til ideen om nasjonalpark, skyldes det at konseptet for nasjonalparker er endret. Tidligere var det slik at ingen ting kunne gjøres i en nasjonalpark, og ting forfalt og ble overgrodd. Men nå gjelder vern og bruk. Områdene skal stelles og brukes, sier Djupedal.
Det er denne bruken som kan bli et stridens eple. For å øke inntjeningen i reiselivsnæringen er det behov for tiltak som kan komme på kollisjonskurs med vernebehovet.
Restriksjoner
I dag er det verken lov å sykle eller ri i nasjonalparker, og reiselivsnæringen er pålagt å søke dersom de vil ta med seg grupper av turister på tur til fots eller i kajakk. Dette har hindret reiselivet i vesentlig grad i både Færder og Ytre Hvaler. Leder av Næringsforeningen i Tjøme og Nøtterøy, Ove Salvesen, er skuffet over at nasjonalparkens strenge begrensninger har gjort det vanskelig å lage produkter som turister finner attraktive. Hvaler resort er også blitt nektet å utvide bygningsmassen på egen eiendom nærmere enn 300 meter fra nasjonalparkgrensen, forteller daglig leder Johan Svensen.
Regjeringen er klar over at dagens forskrift virker begrensende på ferdselsmulighetene, og miljøminister Sundtoft forteller at hun vil se nærmere på reglene for bruk av hest og sykkel i landets nasjonalparker.
Reiselivsnæringen i Aust-Agder er positive til nasjonalpark, men aksepterer ikke slike begrensninger, særlig fordi sykkelbruk er en økende internasjonal trend. I en utredning i forbindelse med Raet nasjonalpark understreker næringen at det er nødvendig med økt forståelse for bedriftenes behov for å utvikle produktene sine. De kan ikke ilegges krav om å fortsette slik de hittil har gjort i all fremtid, mener de.
- En nasjonalparkmå i rimelig grad innebære en mulighet for innovasjon og forbedring av dagens tilbud etter markedets behov og krav, krever næringen i utredningen ført i pennen av Aust-Agder fylkeskommune. Dessuten må strandområdene og øyene bli langt mer tilgjengelige enn hittil, med betydelig forbedret offentlig transport og bryggeanlegg slik at de bidrar til verdiskaping for virksomhetene, mener næringen.
— Det er ikke uten videre grunnlag for å forvente likhetstegn mellom etablering av nasjonalpark og umiddelbart styrket næringsgrunnlag, påpeker reiselivsnæringen i utredningen.
Jon Ramsvatn, gårdbruker
Bekymrede bønder
I motsetning til nasjonalparkene på fjellet, omfatter deler av den foreslåtte nasjonalparken i Aust-Agder landbruksområder og andre private eiendommer. Til sammen rundt 750 grunneiere blir berørt av den foreslåtte parken. Noen er positive, mens andre er sterkt bekymret. Flere av grunneierne protesterer mot at eiendommene deres skal innlemmes i parken, og ber om at grensene legges utenom. Noen poengterer også at satsene for eiendoms- og formueskatt må endres dersom de havner i en nasjonalpark.
Gårdbruker Jon Ramsvatn på Tromøy er svært skeptisk til å få enda strengere vern.
Vi må få lov til å drive skogen etter enhver tids beste driftsformer.
— Om vi ikke får mulighet til å utvikle oss, vil bedriften forsvinne i løpet av noen år. Vi må få lov til å drive skogen etter enhver tids beste driftsformer. Landbruket må kunne dyrke på effektive og økonomiske måter. Og hvis vi må søke for hver lille inngripen og arrangement vi skal ha, blir det uholdbart, sier han.
Nå jobber Fylkesmannen og kommunene med å lage forslag til hvilke regler og begrensninger som skal gjelde i Raet nasjonalpark.
Ingen nye hytter
— Å bygge nye hytter er uansett ikke tillatt, men de som har gamle hytter får modernisere og i noen grad utbedre dem. De vil ikke få lov til å reise nye bygg ved siden av hytta si, men det får de heller ikke i dag, sier Djupedal.
Arendalsordfører Halvorsen varsler et strengere regime.
— Vi vil garantert bli mer restriktive med å gi tillatelse til nye prosjekter innenfor området. Bystyret kommer til å stoppe nye hyttefelt på Tromøya innenfor nasjonalparken. Men fremdeles vil det være gulrotproduksjon, hummerfiske og anledning til bygge på hyttene sine, sier han.
Industriområde må bort
Midt inne i den foreslåtte Raet nasjonalpark er det to områder som kan volde litt ekstra problemer: Hove camping på Tromøya og industriområdet på Hasseltangen i Grimstad. Trolig blir hovecampen lagt utenfor parkgrensen, mens alle høringsinstanser, inkludert grunneieren på Hasseltangen, ønsker å legge ned industriområdet og tilbakeføre det til natur.
— Anlegget er en vorte på hele området. Jeg tror vårt selskap er best tjent med at staten løser oss ut og setter det tilbake i harmoni med nasjonalparken. Vi trenger å få dekket gjeld og investeringer til rundt 8000 kvadratmeter industribygg tilsvarende ca. 30 millioner kroner, sier Jan Hannestad, arbeidende styreleder i Prima Invest.
Grimstadordføreren blir glad for meldingen.
— Hasseltangen kan bli et nytt Hove. Under utfyllinga med stein lagt på 60-tallet ligger den gamle sandstranda og blinker; det er bare å ta bort steinen. Det kan bli fantastisk fint. Men vi klarer ikke løfte dette alene. Vi må ha staten med, sier Antonsen, som allerede har varslet TineSundtoft at det kommer en søknad. Hun er ikke avvisende, og sier staten kan gi bidrag til sikring av viktige friluftsområder.
Når Raet nasjonalpark er vedtatt, kommer drakampen om hvor parkens informasjonsbygg skal ligge. Alle de tre kommunene som omfattes av parken, har lansert et egnet sted hos seg. Fylkesmann Djupedal vil ikke ta stilling til hvor attraksjonen til mange millioner kroner bør plasseres.
— Vi støtter initiativet under forutsetning om at det ikke skal være strengere vern enn nå.
Ann-Kristin Olsen, fylkesmann i Vest-Agder
Også i Vest-Agder?
Også i Vest-Agder er diskusjonen startet om å lage nasjonalpark i den delen av skjærgården som allerede er regulert til landskapsvernområde, fra Oksøy i Kristiansand via Søgne til Ryvingen i Mandal, pluss et område i Flekkefjord.
— Vi støtter initiativet under forutsetning om at det ikke skal være strengere vern enn nå, og at grunneierne ikke trenger å være engstelige for at skal bli strengere for dem, sier fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen.
— Jeg mener en nasjonalpark er en sterk merkevare for turismen, og tror det er en positiv ting for en kommune å ha en nasjonalpark i sitt område. Jeg tror også at det vil utløse mer midler til skjøtseltiltak og næringsutvikling. Hvis kommunene stiller seg positive, kan vi snart være inne i en tilsvarende prosess som Aust-Agder nå er i, sier Olsen.