Luk ble hentet av politiet 27. mai 2020. Siden har han bodd på hemmelig adresse. Andre hunder som er dømt til avlivning, er blitt fraktet ut av landet eller skjult på ukjent sted. Kennelen Luk er plassert på, koster 1750 kroner i uken. I tillegg påløper betaling til advokat og statens utgifter i retten. Alt betales av hundeeier.
Saken om Luk har utløst mye engasjement i sosiale medier. Flere tusen personer har uttrykt sin støtte for å redde Alaska-huskyen. I kommentarfelt på Facebook skrives blant annet:
«Med dagens hundelov er ingen hunder trygge.»
«I slike tilfeller burde eier heller få advarsel/bot.»
«SKREMMENDE!»
Hundrevis har gitt penger til innsamlingsaksjoner for å kjempe for Luks liv i rettssystemet. Til nå er over 200.000 kroner samlet inn.
Det sterke engasjementet fører i mange tilfeller også til raseri mot dem som anmelder hundeangrep. A-magasinet har vært i kontakt med flere som er blitt bitt. De ønsker ikke å stå frem på grunn av hets i sosiale medier.
Uenige om hva som skjedde
Det begynte en vinterkveld i januar 2020 i Harstad. Ellen og en venninne gikk tur med hver sin hund. De møtte en mann med hund på en 2,5 meter bred gang- og sykkelsti med brøytekanter, hvor begge parter gikk på hver sin side av veien.
Idet de passerte hverandre, oppsto en situasjon der hunden Luk skal ha angrepet Ellen bakfra. Hun ble bitt i høyre rumpeball, falt forover på bakken som følge av angrepet og dro til legevakten etter hendelsen. Slik er det beskrevet i dommen fra Trondenes tingrett. Samme historie har Ellen fortalt til A-magasinet.
Retten finner det sannsynliggjort at Ellens historie stemmer. Retten finner det ikke sannsynliggjort at det var snakk om en slåsskamp mellom hundene. Rettens konklusjon ble at Luk (7) skal avlives. Hundeeieren har anket dommen.
Luks eier, Bjørg Christin Danielsen, er dypt fortvilet og uenig i hendelsesforløpet slik det er beskrevet i dommen. Hun vil gjøre alt i sin makt for å få hunden hjem. Ifølge Danielsen har utgiftene passert en halv million kroner.
Jo Gjestvang var Luks advokat i Tingretten.
– Hunder har ikke et eget rettsvern. Juridisk blir de sett på som en ting, sier Gjestvang.
Alltid hundeeiers ansvar
I Norge er det over en halv million hunder, viser tall fra DyreID. Siden 2014 har politiet avlivet minst 117 hunder, ifølge tall fra Politidirektoratet. Oversikten er ikke fullstendig, fordi avliving også kan forekomme etter avtale med eier. I juni døde et ettårig barn etter et hundeangrep i Brumunddal. Da ønsket både hundeeier og politiet at hundene skulle avlives, skriver VG.
Ifølge hundeloven har hundeeiere ansvaret for å sørge for at deres hund ikke angriper andre.
Selv om jeg «stoler på» mine hunder, vil jeg for eksempel aldri la dem være alene med barn.
– Vi hundeeiere har et stort ansvar. Vi kan aldri være hundre prosent sikre på at en hund ikke vil bite. Dyr er dyr, sier Torill Moseng.
Hun er president i Veterinærforeningen og har vært vitne til mange såre krangler rundt aggressiv adferd hos hunder.
– Folk er ofte uenige om en hund som biter er farlig eller bare vil leke. Når hunder blir redde, kan biting være deres neste steg for å forsvare seg, sier Moseng.
Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange som blir bitt av hund. I Helsedirektoratets statistikk er hundebitt registrert sammen med selbitt, kollisjon med elg og myggstikk. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår cirka 5000 hundebitt hvert år. Bare i Oslo i fjor var 436 mennesker innom skadelegevakten for å bli behandlet etter hundebitt. Legevakten i Trondheim anslår 180 årlig. Legevakten i Bergen har ingen oversikt.
– Selv om jeg «stoler på» mine hunder, vil jeg for eksempel aldri la dem være alene med barn. Derfor er det så viktig å forebygge, sier Moseng.
Hun mener det er uakseptabelt å hetse personer som melder fra om hundebitt.
– En del hundesaker gir et voldsomt engasjement. Noen ganger blir det for lite faktakunnskap for en del av dem som reagerer. Vi må kunne respektere hverandre. Hets hjelper i alle fall ikke dyret, sier Moseng.
Stor påkjenning
Det var Bjørg Christin Danielsens far som gikk tur med Luk den kvelden. Han var juridisk eier, men hun har nå tatt over ansvaret. Til A-magasinet skriver han at han håper det beste for Luk, og at han mener hunden er uskyldig. Men han ønsker å være anonym. Kampen for å redde hunden er en stor påkjenning for ham, ifølge datteren.
Danielsen var selv ikke vitne til hendelsen i januar i fjor. Hun omtaler Luk som omgjengelig, god og snill mot katter og barn.
– Det er personligheten hans jeg er forelsket i. Jeg er 40 år gammel og har ingen barn. Luk er min unge. Du forsvarer jo ungen din, sier hun.
Ellen, som anmeldte etter å ha blitt bitt, har mottatt mange negative reaksjoner i sosiale medier. Folk har også oppsøkt henne.
Dette er et lite utvalg fra ulike kommentarfelt på Facebook:
«Ellen XX og hennes venninne XX (...) ga uriktige opplysninger til politiet. (...) Nå dreper de Luk med sine løgner.»
«Samvittighetsløse folk er ingen vits i å snakke med. Ho vil aldri i livet innrømme ansvar i saken.»
«Det var ikke noe bitt, kun et blåmerke. Ser du driver med pels, så du har nok ikke empati og kjærlighet til dyr. Gå til politiet og fortell sannheten.»
Ellen utdyper hvorfor hun valgte å gå til politiet.
– Jeg anmeldte eieren for uansvarlig hundehold. Og hvis den hunden biter igjen, må politiet ha en rapport på at det har skjedd før. Målet mitt var ikke å få hunden avlivet. Det er politiets oppgave å vurdere, sier hun.
– Dette var et uprovosert bitt, og det er eiers ansvar å trygge hunden slik at den ikke får til eller får sjansen til å bite eller hoppe opp på hverken mennesker eller hunder.
Dette er ikke første gang Ellen blir bitt av en hund. Forrige gang anmeldte hun ikke hendelsen.
– Den gangen gikk jeg mellom to hunder som sloss. Da anmeldte jeg ikke, fordi det var en helt annen situasjon.
Hun skjønner godt at folk ikke vil stille med navn i mediene. Å anmelde et hundeangrep er ikke uproblematisk, har hun erfart.
– Hvis folk hadde fått min historie, så tror jeg de hadde kviet seg for å anmelde. Det har vært en enorm påkjenning. Jeg hadde ikke latt være å anmelde hvis jeg skulle gjort det igjen, men det har vært mye hets.
Hun legger til:
– Jeg er forundret over at en person som ikke var til stede, vet mer om hendelsesforløpet enn vi som så og opplevde det.
Bitt til blods av ukjent hund
I Trondheim i februar skulle fire tenåringsgutter på butikken da de gikk forbi en hund som sto bundet utenfor. Ifølge hundeloven er det straffbart å gå fra en hund slik, fordi eieren da ikke har tilsyn med hunden.
Plutselig skal hunden ha hugget tak i kneet til en av guttene og hengt seg fast.
– Guttene ventet på hundeeieren til han kom ut, men han dro bare, sier 15-åringens far, som ønsker å være anonym av hensyn til sønnen.
Faren anmeldte hundebittet til politiet. De gikk ut med en etterlysning av hundeeieren på Facebook. I politiets kommentarfelt mente flere at sønnen kunne ha provosert hunden til å bite. De skriver blant annet:
«Tenåringer i den alderen kan erte på seg ’gråstein’, selv når de tilsynelatende slentrer uinteressert forbi.»
«Trist at hundene må lide for folks feilvurdering.»
«Når en hund står bundet i bånd, skal ingen gå bort til hunden ... Blir man da bitt er det ens egen feil og ikke hunden.»
«Kanskje foreldre burde oppdra barna sine til å ikke gå bort til fremmede hunder.»
Faren er provosert over at hans sønn blir anklaget i et tilfelle hvor hundeeieren har gjort noe ulovlig.
– Sønnen min har to store arr på kneet. Det har gått bra med ham, men bittet gikk rett inn til beinet, sier han.
Politiet fant ikke hundeeieren og henla saken.
Dømt til avliving – kidnappet fra kennel
De siste årene har flere rettssaker med hunder blitt omtalt i mediene. Noen av hundene har forsvunnet etter at politiet har vedtatt avliving.
Én av dem er hunden Bob. Skjebnen hans er én av hittil to hundesaker som har endt i muntlig ankebehandling i Høyesterett med fem dommere.
Det startet i 2015 da Bob skal ha hoppet på en kvinne i Oslo slik at hun fikk blåmerke og rift i huden. Hunden skal også ha hoppet på flere forbipasserende og på en barnevogn. Hundeeier mente på sin side at Bob er en snill og vennlig hund.
Konklusjonen i Høyesterett ble at «det foreligger en reell og ikke ubetydelig risiko for nye angrep som ikke kan avhjelpes ved alternative tiltak. Avliving er ikke et uforholdsmessig tiltak». Politiets vedtak om avliving ble stående, og Bob skulle avlives.
Rundt samme tid som dommen fra Høyesterett ble avgjort, forsvant Bob fra kennelen han hadde vært plassert på i tre år. Kort tid etter tilsto en mann å ha bortført hunden. I en NRK-sak fra 2018 opplyste han via sin advokat at Bob er «i et annet land og at han har fått et godt hjem».
Den andre saken gjaldt hunden Rambo, som også tapte i Høyesterett. Etter alt å dømme er han avlivet.
Når hundeeier ikke er enig i politiets vedtak om avliving, koster det mye penger for eieren å ta opp kampen. Daglig kennelpris, advokat og rettssak er noen av utgiftene.
Én av dem som reagerer på kostnaden, er Marianne Øyen.
Ble bitt av hund, tar på seg skylden
Vi møter henne i landlige omgivelser ikke langt fra Tusenfryd, omgitt av seks bjeffende hunder i en stor hundegård. Marianne Øyen har drevet Solplassen omplassering og hvilehjem for eierløse hunder i 20 år.
Arr rundt munnen hennes vitner om at hun selv er blitt bitt av hund. Hun hadde bare hatt den lille shih tzu-en i en times tid, men den var så søt at hun bare måtte ta den opp til ansiktet for å nusse på den. Plutselig hang hunden i leppene hennes, og blodet rant.
– At jeg ble bitt i ansiktet, var min egen feil. Det kunne ikke falt meg inn å få hunden avlivet. Vi mennesker er naive i møte med hunder. Jeg burde visst bedre, sier Øyen, som er utdannet jurist.
Reagerer på flere ting ved hundeloven
I høst skal endringer av hundeloven sendes på høring. Øyen er ikke i tvil om at den må endres. Punktene hun er mest kritisk til, er:
Hundeeier må selv betale kennelutgifter hvis hunden plasseres der av politiet i påvente av en dom. Dette kan ta flere måneder, i verste fall år.
Det er ikke krav til kurs når man får seg hund.
Omplassering blir sjelden vurdert.
Hundeeksperters vurdering av hundens adferd blir i liten grad tatt med i vurderingen om avliving, sammenlignet med andre typer rettssaker hvor sakkyndige uttalelser veier tungt.
Paragraf 18 i hundeloven, som huskyen Luk er dømt etter, sier: «En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. (...) Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.»
– Det sier lovteksten. Men praksisen hos politiet er noe annet. De går ofte rett til avliving, er min oppfatning og erfaring, sier Øyen.
Hun har tidligere tatt hånd om hunder fra politiet. Disse hadde bitt et menneske. Men Øyen sier det har vært mindre kontakt fra politiet de siste årene.
Inntrykket hennes er at færre hunder omplasseres. Til dette svarer Heidi Venner, fungerende seksjonssjef i Politidirektoratet:
– Denne påstanden er det ikke hold i. Det omplasseres flere hunder enn det avlives, og det gjøres også andre tiltak overfor hundeeierne etter hundeloven.
Øyen mener hundeloven ikke er nyansert nok.
– Det er nok at politiet krever avliving. Jeg mener at de må se på helheten og hele situasjonen. Hva har utløst glefset eller bittet? Stort sett er det menneskets skyld. Vi må ha kunnskap om hundens oppførsel, sier hun.
Via dyrevernsorganisasjonen Noah har mer enn 74.000 personer signert et krav om ny hundelov med større hensyn til hunden.
Hundeloven skal ut på høring
I dagens hundelov avgjør politidistriktene hvilke angrep som er så alvorlige at en hund må avlives. Hundeeier kan klage på avgjørelsen, som behandles hos Politidirektoratet. Dersom klager stevner Justis- og beredskapsdepartementet for retten, vil Regjeringsadvokaten møte i rettssak mot hundeeier, på vegne av staten.
– Hensynene bak hundeloven retter seg utad mot samfunnet og er av forebyggende karakter, skriver Heidi Venner, fungerende seksjonssjef i Politidirektoratet, i en e-post.
Hundesaker behandles i to spor. Straffesaker opprettes for å vurdere om det foreligger strafferettslig ansvar for hendelsen hos hundeeier. Dette kan for eksempel være skader på andre dyr, klær eller utstyr. I forvaltningssporet i hundesaker avgjøres blant annet om en hund skal vedtas omplassert eller avlivet.
Advokat Jo Gjestvang har bistått hundeeiere i flere rettssaker. Han hevder at politidistriktene tolker hundeloven ulikt, fordi enkelte politiadvokater mangler kunnskap om hundehold.
– I ett distrikt kan en hundeeier få en bot etter at hunden hans har bitt en person i armen og i ansiktet. I et annet kan hunder bli avlivet etter mindre bitt, mener Gjestvang.
Politidirektoratet skriver i en e-post at de ikke vil kommentere enkeltsaker.
At politiet sikrer lik praktisering av loven, er en del av arbeidet med endring av hundeloven. Mat- og landbruksdepartementet har det politiske ansvaret for hundeloven. De startet gjennomgangen av loven i fjor. Etter et innspillsmøte fikk departementet 360 skriftlige innspill. Det skriver de i en pressemelding fra oktober 2020. Endringsforslag til hundeloven vil sendes på høring i løpet av høsten.
– I arbeidet med endring av loven er det lagt til grunn at en skal styrke det forebyggende arbeidet, det vil si komme inn før skaden har skjedd. Hundeeiers kompetanse vil være et viktig forebyggende tiltak, skriver Olaug Bollestad, landbruks- og matminister, i en e-post.
Vil ikke gi opp Luk
Luk slippes ut av buret og løper på inspeksjonsrunde i hundegården etter nye lukter og spor. Ettersom enkelte hunder er blitt kidnappet i politiets forvaring, må det holdes hemmelig hvor han er. Kenneleieren er derfor anonym, men forteller til A-magasinet at han ikke kan forstå at Luk ikke skal få leve.
– Det er galskap at han skal avlives. Vi har ofte hunder her som jeg anser som farlige, men det er ikke denne hunden. Vi har flere små unger, og jeg er ikke bekymret ett sekund når de er sammen med hunden. Hadde han vært farlig, hadde jeg sagt det.
I 15 måneder har Luk vært på kennelen. Ikke én gang har politiet ringt eller vært på besøk for å se om Luk fremdeles er der. Politidirektoratet skriver i en e-post at de ikke vil kommentere enkeltsaker.
– Politiet plasserer en «livsfarlig hund» på en kennel og spør ikke hvordan det går på 15 måneder. Det burde de gjort, sier kenneleieren.
26. juni fikk Bjørg Christin Danielsen avslag på sin anke til lagmannsretten, noe hun vil klage på. Klagefristen er i begynnelsen av september. Dersom hun ikke får saken inn til lagmannsretten, håper hun å få kjempe for Luks liv i Høyesterett.
– Det er ikke bare å bytte ut en hund eller en katt. Jeg vil ikke ha noen annen hund om jeg mister Luk. Slik loven er nå, vet jeg ikke om jeg tør å få en ny hund, sier Danielsen.
Hun har engasjert en ny advokat i saken for å redde Luk.
– Det er uaktuelt å gi opp. Luk har aldri sviktet meg. Da kan ikke jeg svikte ham.
– Hundebitt kan se uskyldig ut, men kan være alvorlig
Hundebitt kan gi overfladiske avskrapninger, hull i huden etter hjørnetennene, og i verste fall større flenger i hudens bløte deler.
– Det er spesielt alvorlig om bittet går inn i ledd eller har skadet nerver. Bitt i ansiktet kan føre til skjemmende arr. Det har skjedd at hunder har drept små barn. Om man ikke får antibiotika i tide kan man i sjeldne tilfeller dø av infeksjon etter hundebitt, sier Gunnar Hasle, infeksjonslege ved Reiseklinikken.
Han sier at ved overfladiske avskrapninger er det vanligvis tilstrekkelig å vaske og desinfisere såret, men om tennene har gått gjennom huden bør man søke lege.
Flere barn blir bitt i ansiktet
Hos skadelegevakten behandler de cirka 450 hundebitt i året. Noen få svært alvorlige skader går direkte til sykehuset. 50 prosent av voksne som er bitt av hund, er bitt på hender eller fingre.
Når det gjelder barn, er derimot langt flere bitt i ansiktet. Bittskader skal ikke sys igjen, men behandles åpne på grunn av infeksjonsfaren, forklarer Knut Melhuus, avdelingsoverlege ved Oslo skadelegevakt.
Av kosmetiske grunner er dette annerledes i ansiktet.
– Da syr vi såret, gir antibiotika og følger pasienten med hyppige kontroller.
Får oppfølging av sosionom
Én ting er fysisk skader, men flere utvikler frykt for hunder hvis de er blitt angrepet.
– Det er helt åpenbart en risiko for det. Spesielt for barn. En slik frykt kan være vanskelig å bli kvitt, og noen trenger hjelp til krisehåndtering i etterkant, sier Melhuus.
Ved skadelegevakten tilbys personer som er blitt skremt av hundebitt oppfølging av sosionom.
Infeksjonslege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken har selv opplevd å bli bitt.
– Tre ganger har jeg helt uprovosert blitt angrepet og bitt av store hunder. For meg har ikke det ført til psykiske skader, men jeg liker ikke å være nær store hunder. Etter min mening bør hunder som skader et menneske avlives, sier Gunnar Hasle.