Etter 45 år i Amerika flyttet Reidun Ingrid Nilsen tilbake til barndomshjemmet sitt på Grimsmyra. Og selv om mye er forandret i nabolaget siden 50-tallet, er hun overbevist om at det varme og gode forholdet naboene imellom aldri har endret seg.

I gamle dager: Reidun Ingrid Nilsen (t.v.) med familie i potetåkeren på Grimsmyra rundt 1942. Tomta kjøpte familien i 1939, og brukte den til å dyrke på under de harde krigsårene. I 1950 sto familiehjemmet endelig ferdig. Foto: Privat

Hennes far kjøpte ei tomt innerst på Grimsmyra, helt inn mot bakken som går opp i Ravnedalen, så tidlig som i 1939. Men huset familien etter hvert skulle ha som sitt hjem sto ikke ferdig før i 1950.

Et blandet nabolag: – Vi er jo et sammensurium av alle mulige folk her, sier Pernille Hjort (t.v.). Hun flyttet til Grimsmyra fra Danmark og følte seg med ett hjemme. Her med naboene Maja Mendoza (f.v.), Leandro Mendoza, Reidun Ingrid Nilsen og Frank Marvin Moe. Foto: Ann Magritt Arnli

— Ingen hadde råd til å bygge under krigen. Før var det bare jorder her.

Reidun Ingrid Nilsen, beboer

— Ingen hadde råd til å bygge under krigen, så derfor kunne ikke vi flytte inn før i 1950. De fleste husene her er fra den generasjonen, da folk igjen hadde råd til å kjøpe tomter og begynne å bygge. Da var det mange av tomtene her på Grimsmyra som ble solgt. Før det var det bare jorder her, forteller Nilsen.

Oppvokst på Grimsmyra: Reidun Ingrid Nilsen har flyttet tilbake til sitt barndomshjem. Foto: Ann Magritt Arnli

Poteter, tobakk og kuer

Under krigen dyrket familien Nilsen poteter på tomta. Området var godt å ha for å sikre matbeholdningen under de harde krigsårene. Nilsen forteller at det også ble dyrket mye tobakk på Grimsmyra på den tida. Men hus var det få av, bare noen få akkurat i området hvor huset til Reidun i dag ligger. Ellers var det bare jorder, hester og kuer og dyrket mark.

Liberale folk: Ifølge seg selv er naboene på Grimsmyra åpne, liberale og smått "bohemske". En sammenblanding av alle folketyper som generelt kommer veldig godt overens. Fra venstre: Pernille Hjort, Maja Mendoza og Leandro Mendoza. Foto: Ann Magritt Arnli

I dag ligger derimot husene tett i tett og de fleste er i tidstypisk 50-tallsstil. De krever sitt av vedlikehold, ifølge beboerne. Men de er fortsatt svært attraktive boliger for mennesker som ønsker å bo både urbant og litt «bohemsk».

— Vi er jo et sammensurium av alle mulige folk her, og jeg tror vi er ganske liberale.

Pernille Hjort, beboer

"Bohemer"

Pernille Hjort valgte Grimsmyra da hun skulle flytte til Norge fra Danmark i 2011. Og det har hun aldri angret på. Hun mener nabolaget gjerne kan oppfattes som litt «bohemsk», men at det utelukkende er en positiv ting.

— Vi er jo et sammensurium av alle mulige folk her, og jeg tror vi er ganske liberale. Alle hilser på hverandre, hjelper naboen og er rause og runde i kantene. Vi er en blanding av mennesker i alle aldre som kommer godt overens. Det føles egentlig litt «dansk» her, smiler hun.

Beboerne avslører at det overhodet ikke finnes snobberi i nabolaget.

Alltid Grim

Maja Mendoza og sønnen Leandro har bodd på Grimsmyra i to år, men har bodd på Grim mye lenger enn det. Hun sier det aldri har vært aktuelt å bo i noen annen bydel.

— Jeg synes det er veldig hyggelig her, med masse gode naboer. I tillegg er det sentrumsnært, kort vei til skogen med Ravnedalen, Baneheia og badeplasser i Stampa rett ved. Men selv om Grim ligger så nært byen, er det likevel utrolig stille her, sier Mendoza.

Lekeplass i utvikling: Leandro Mendoza er glad for at det trolig kommer litt flere lekeapparater på lekeplassen på Grimsmyra etter hvert. Her med mamma Maja Mendoza. Foto: Ann Magritt Arnli

Det eneste man hører av lyd på Grimsmyra er, ifølge naboene, når Frank Marvin Moe holder konserter på Café Generalen i Ravnedalen. Moe har selv bosatt seg på Grimsmyra, og har drevet konsertsted og café i Ravnedalen siden 2003. Og selv om musikken høres både titt og ofte fra scenen i sommerhalvåret, har han aldri opplevd klager fra naboene.

— Nei, folk her er så åpne. Jeg ville nesten trodd jeg ville opplevd flere protester. Men i stedet for å klage setter de seg heller på verandaen og tar et glass vin og nyter musikken, sier Moe.

Frank Marvin Moe, beboer

Den beste lufta i byen

Han tror også menneskene på Grimsmyra er privilegert i forhold til helse. Og det er på grunn av den gode lufta som de gigantiske, eldgamle trærne i Ravnedalen produserer.

  • Vi har den beste lufta i byen her på grunn av nærheten til skogen og alle de flotte trærne.

Typisk stil: Leandro Mendoza og en nysgjerrig og kjælen Grims-katt foran de tidstypiske husene fra 1950-tallet på Grimsmyra. Foto: Ann Magritt Arnli

— Vi har den beste lufta i byen her på grunn av nærheten til skogen og alle de flotte trærne. Og folk lever faktisk veldig lenge her på Grimsmyra, forteller konsertgeneralen.

Skogen er utvilsomt viktig for naboene på Grimsmyra, og alle er enige i at nærheten til naturen er et gode som øker trivselsfaktoren i nabolaget betraktelig.

Det eneste de kunne ønsket seg er at lekeområdene for barna kunne utvikles noe mer. I dag har Grimsmyra en liten lekeplass og en stor, grønn gressplen. Men det ligger i kortene at det store grøntområdet skal videreutvikles i nær fremtid, og mulig kommer det både grill og flere lekeapparater etter hvert.