Om noen minutter skal de minste barna innta matsalen. Kokk Helene Aas lager brokkolisuppe til 127 unger som skal ha varm formiddagsmat i Espira Dvergsnes barnehage.Tre svære gryter står på komfyren. Suppa lager Helene uten mel av hensyn til glutenallergikerne, og uten melk av hensyn til melkeallergikerne og de med laktoseintoleranse. I stedet bruker hun maisenna, olje og vann. Rundstykkene i den digre stekeovnen er også laget uten melk. Dermed vet hun at det bare er ett barn som ikke kan spise dem. Til dette barnet har Helene kjøpt inn egne glutenfrie rundstykker.
— For de er så vanskelige å få til, sier hun og smiler.
På
veggen på kjøkkenet henger lapper med beskjed om de barna som har allergier eller matintoleranse. På to av avdelingene er det tre barn med allergier, på de tre andre avdelingene er det ett barn i hver. Dette året har barnehagen barn med allergi mot melkemat, ren melk, tomat, sitrus, eple, ris, fisk, egg og havre. I tillegg har noen laktoseintoleranse og ett barn glutenintoleranse. Ett barn ikke skal ha svinekjøtt. På et av arkene er gluten og eggehvite strøket ut, de viste seg ikke å være noe problem allikevel.
— Men jeg husker jo hvilke allergier vi har her og hvilke barn det gjelder. Det er jo jobben min, sier Helene.
Stort folkehelseproblem
Matallergier blant barn øker så raskt at Folkehelseinstituttet kaller det et stort folkehelseproblem. Opp mot åtte prosent av alle barn har en matallergi, og det er aller flest tilfeller hos barn under fem år.
I USA har det vært en økning av matallergier på 18 prosent i løpet av de siste ti årene. Liknende data fins ikke for Norge, fordi det ikke finnes noe nasjonalt register for allergi og intoleranse i forbindelse med mat.
WHO anslår at halve verdens befolkning kommer til å ha allergisk sykdom i 2030. — Vi ser en voldsom, reell økning i allergier generelt, og matallergier er noe av det som øker mest, sier Anna Bistrup, sykepleier og spesialrådgiver for Astma- og Allergiforbundet.
— Er maten vår blitt farligere, eller er det vi som er blitt sykere?
— Tja, si det. Vi vet for lite om hvorfor det er slik. Men det vi ser er at veldig mange fortvilte foreldre ringer oss og er usikre på hva barna tåler. Utredningstilbudet er ulikt fra kommune til kommune, og kunnskapsnivået om matallergi varierer stort fra lege til lege, sier Bistrup.
Ellen Namork, seniorforsker på Folkehelseinstituttet, omtaler matallergier som «et stort handikap».
— Foreldrene er konstant engstelige, og livene til barna blir vanskeligere. Vi ser spesielt mange små barn som nå rammes av matallergi, sier hun.
Lager mat for alle
I Espira Dvergsnes barnehage har de valgt å unngå de matvarene som noen er allergiske mot, i den grad det er mulig. Melk, mel og tomat droppes i all varmmat. Det betyr at Helene ikke kan bruke en eneste pose med ferdigmat, men må lage alt fra bunnen.
— Jeg lager maten sånn at alle kan spise den. På den måten blir det minst mulig forskjell, sier hun.
Å lage mat med hensyn, kaller Helene det. Det er en del av hverdagen hennes, og en del av hverdagen til alle ansatte her. De som har allergier, skal slippe å føle på at de ikke får det samme som de andre barna, når det lett kan unngås ved å droppe mel, melk og laktose.— Det skal ikke være vanskelig for foreldre å komme og be oss ta hensyn, sier Helene.
— Ofte kommer de og ber meg prøve en periode uten for eksempel melk, fordi de prøver å finne ut hvorfor barnet har så vondt i magen. Hvis legen har bedt dem prøve noe i to uker - ikke noe problem. Det er bare litt mer arbeid. Og hvis jeg gjør en feil, gir jeg beskjed, slik at foreldrene skal slippe å legge puslespill.
I år har ikke barnehagen noen barn med alvorlig eggeallergi. Da de hadde det, droppet de egg og majones i kostholdet i et helt år. Dette barnet kunne ikke engang oppholde seg i samme rom som egg, så det var tryggest å ikke ha dem.Dette året er det et barn som er allergisk mot fisk. Den maten barnet skal spise, må ikke en gang inn i samme stekeovn som fisken. Dessuten må personalet venne seg til å sjekke innholdsfortegnelsen på påleggsbokser. Leverposteiboksen inneholder for eksempel fisk, forteller Helene.
— Vi har hatt ett uhell. Det var nok at noen kom borti tallerkenen hans med fingrene. Da måtte vi bruke adrenalinsprøyta som vi har i eget skap på alle avdelingene. Men det er den eneste gangen, forteller styrer Marian Stene.
På et fryseskap i spisesalen er det hengt opp lapper med hvilke matvarer de med ulike allergier og intoleranser fritt kan forsyne seg av, for å hjelpe de ansatte.
Helenes opplevelse er at det er en økning i barn som ikke tåler melk, mens det er fem år siden første gang hun måtte forholde seg til glutenallergi (cøliaki). Dette er de to vanligste allergiene og intoleransene.
Hvorfor?
Så mye som 40 prosent av befolkningen har hatt eller vil få allergiske reaksjoner i løpet av livet, ifølge Astma— og Allergiseksjonen hos Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Hvorfor er vi blitt så allergiske? Husene våre er renere, og vi er mindre ute, der pollen og naturlige bakterier lever. Da blir vi ikke eksponert så mye som før for det biologiske mangfoldet. Vaskemidler og hudpleie inneholder kjemikalier og parfyme som kan virke allergifremkallende.
Dette er bare noen av grunnene til at stadig flere opplever reaksjoner som irritert hud, mageplager eller problemer med luftveiene. Matvarene våre inneholder også flere tilsetningsstoffer. Men vi vet fremdeles for lite om hvorfor så mange er allergiske mot alt mulig, ifølge Bistrup fra Astma- og Allergiforbundet.
Rundt en million nordmenn reagerer på pollen, ifølge forbundet. Mange av dem utvikler en såkalt kryssallergi, der de også reagerer på matvarer som frukt og grønnsaker.
Kun diett
Men mens man kan vaksinere seg mot noen av luftveisallergiene, fins det ingen vaksine mot noen matallergier.
— Mot dem fins det ingen behandling, kun diett, sier overlege-spesialist i barnesykdommer på Barnesenteret på Sørlandet sykehus, Edin Dizdarevic.
Det fins omtrent like mye av matallergi og luftveisallergi, og begge øker.
— Men det er mye vanskeligere å diagnostisere matallergiene. Luftveisallergiene viser seg ved kløe i øynene og rennende nese og slår som regel ut på prikktest eller blodprøve.Med matallergiene er det mye vanskeligere, og det er stort behov for spesialisthjelp, sier Dizdarevic.
Å stanse økningen og få ned forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under 12 år, er hovedmålet i Helsedirektoratets Nasjonale Strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer.
Matallergi og matintoleranse
Det er stor forskjell på matallergi og matintoleranse. Matallergi aktiverer immunforsvaret, og kan gi kraftige symptomer som hevelse i ansiktet og munnen, utslett, magesmerter, oppkast, diaré eller pustevansker. I de alvorligste tilfellene kan de gi anafylaktisk sjokk. Intoleranser aktiverer ikke immunforsvaret og gir symptomer sommagesmerter, oppblåsthet og løs avføring.
For barn under fem år er allergi mot melk og egg de vanligste, mens peanøtter og nøtter er de vanligste blant barn over fem år, sier overlege Dizdarevic.
— Egg- og melkeallergi vokser de vanligvis av seg, melkeallergi i fire-fem-årsalderen og eggeallergi når de er sju-åtte år. Allergi mot peanøtter er det bare 25 prosent som vokser av seg, mens mindre enn ti prosent vokser av seg nøtteallergi, sier han. Både peanøtter og nøtter er allergier som også kan utvikle seg i voksen alder. Etter nøtter er det skalldyrallergi den som ofte gir de voldsomste reaksjonene.
Nøtter og peanøtter er de allergiene som oftest kan gi allergisjokk, og pasienter som har hatt anafylaktisk sjokk eller alvorlig allergisk reaksjon, skal ha en adrenalinsprøyte tilgjengelig. Den redder liv, sier Dizdarevic.
Blant intoleranser er laktoseintoleranse, som er intoleranse for melkesukker, og glutenintoleranse (cøliaki) de vanligste. Glutenprotein finne i alle vanlige kornslag.
Egendiagnostisering
Dizdarevic er bekymret over at mange foreldre driver med egendiagnostisering og selv lager dietter til barn fordi de har vondt i magen.
— Mange kutter ut matvarer som er viktige i kostholdet, særlig hos små barn. I verste fall kan det påvirke barnets helse, vekst og utvikling, sier han.
— Magesmerter er et ganske vanlig problem hos skolebarn. Så mange som 15 prosent er plaget med kroniske magesmerter. Men det er kun en tredel av dem som kommer til spesialist som får påvist en organisk årsak, deriblant allergi. Faktisk er matallergi en sjelden årsak til magesmerter, sier han.
I 2012 undersøkte Lovisenberg Diakonale Sykehus 84 pasienter med uforklarlige mageplager, som pasientene selv mente var matintoleranse. Flesteparten hadde symptomer på utmattelse eller fibromyalgi, som er kroniske muskelsmerter. Rikshospitalet i Oslo ser samme tendens.
— Når barna testes i vårt behandlingsprogram, der de får mat med gluten en uke og glutenfri mat den andre uken, er det under en tredjedel som får symptomforverring den uken de spiser gluten, sier klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet Rikshospitalet Vibeke Østberg Landaas. Testen er en blindtest, slik at barna ikke vet om de spiser mat med eller uten gluten.
Mange kutter ut matvarer som er viktige i kostholdet, særlig hos små barn. I verste fall kan det påvirke barnets helse, vekst og utvikling.
Lete videre
— Hvordan reagerer foreldrene når de får vite at gluten ikke er årsaken?
— Noen blir glade, andre blir lei seg. De har lett lenge etter et svar på barnets problemer, og nå må de lete videre, sier Landaas.
Hun erfarer at fokuset på mat er skjevfordelt i befolkningen.
— På godt og vondt er det langt større fokus på kosthold i familier med ressurssterke foreldre, sier ernæringsfysiologen.
— Er matintoleranse blitt svaret på alt av utslett og mageproblemer?
— Ja, det tror jeg, sier hun.
Rikshospitalet får inn flere norske barn som er feilernært på grunn av ekstremdietter.
— Foreldre driver selvdiagnostisering i et helt annet omfang enn vi har sett tidligere. De mangler kunnskap om hvordan de skal erstatte viktige næringsstoffer i maten de tar vekk fra kostholdet, sier Østberg Landaas.
Bekymringen deles av Astma- og Allergi-forbundet.
— Vår hovedbekymring er at barn ikke blir godt nok utredet i forhold til hva som er årsakene til plagene. Altfor mange barn blir satt på «feile» dietter, enten av foreldre eller leger, sier sykepleier og spesialrådgiver Bistrup i Astma- og Alleriforbundet.
Hun minner om at mange barn kan vokse av seg både intoleranse og allergier.
— Mange småbarn tåler ikke melk, egg og nøtter. Når de er litt større kan de tåle det igjen. Dette er det svært mange som ikke vet. Derfor er god oppfølging helt vesentlig, sier hun.
Vanskelig å finne ut av
Eirik Mollestad (14) er på barnepoliklinikken i Kristiansand for å teste seg. Han vet at han er allergisk mot skalldyr, eggeplomme, peanøtter, cashewnøtter og hasselnøtter.
Til tross for at han unngår alt dette, har han fremdeles vondt i magen.Eirik har gjennomgått en bred utredning for å finne ut om smertene kan ha andre årsaker, men den har ikke gitt noen forklaring.
— De dagene han er dårlig, må han være hjemme fra skolen og ligger bare på sofaen, forteller mamma Ragnhild Bruce Mollestad.
Da Eirik var liten, var han også allergisk mot egg, melk og soya. Han vokste av seg allergiene mot melk og soya, mens allergien mot eggeplomme gav seg, men har kommet tilbake.
— Som baby hadde han store magesmerter. Jeg ammet, så det tok åtte måneder før det gikk opp for oss at han fikk i seg både melk og egg gjennom morsmelka, sier Ragnhild. Både hun selv og de to minste barna har allergier.
Eirik er et eksempel på hvor komplisert det kan være å diagnostisere matallergier. Ett problem er at mange prikktester og blodprøver kan vise sensibilitet overfor et stoff, uten at det handler om en klinisk allergi.
Omvendt kan man også ha både matallergi og matintoleranse som ikke vises på de vanlige testene, slik som i Eiriks tilfelle. Når prikktesten skal avleses, viser den ikke utslag på verken soya, egg, melk, torsk, peanøtt, reke, hasselnøtt eller hvete, til tross for at han har bekreftet allergi for flere av dem. De åtte stoffene er det vanlige standardpanelet for test av matallergier. Som regel tester man kun på de matvarene foreldrene mistenker, men i kompliserte tilfeller, som hos Eirik, testes hele spekteret.
Når de vanlige testene ikke gir svar, må man gå til neste trinn, som er kostprovokasjon. Slike tester gjøres på sykehuset i Kristiansand. Mens man gir pasienten de matvarene man tror han eller hun ikke tåler over flere timer, observeres pasienten i tilfelle det kommer en reaksjon. Gir heller ikke denne testen entydig svar, må pasientene sendes til Rikshospitalet for en mer krevende kostprovokasjon, som kalles dobbelt blind kostprovokasjon. Dette blir trolig neste stopp for Eirik, fordi ingen av de andre testene kan forklare hvorfor han fortsatt har vondt i magen.
Voldsom vekst
Mange av oss tror vi lider av ulike typer matintoleranse, uten at vi egentlig gjør det. 1,2 millioner nordmenn mener selv de har en matoverfølsomhet. Men kun fem prosent av befolkningen har fått påvist matintoleranse eller allergi. Dette viste en undersøkelse InFact gjorde for VG i 2015. Fokuset på allergi og intoleranse har medført at tilbudet om særlig glutenfrie produkter blir større fra år til år. I de fleste dagligvarebutikker vokser hyllene med allergiprodukter stadig.
— Om vi får mye henvendelser om allergivennlig mat? Det kan du trygt si. Det er voldsomt, sier Linn Anne Bjelland Brunborg, leder for ernæring og sunnhet i Orkla Foods Norge, som eier merkevarer som Toro og Grandiosa. Hun forteller at glutenfrie produkter på det norske markedet har hatt en vekst på 74 prosent de siste to årene.Glutenfrie bakemikser, pizza og kornblandinger er det som har bidratt mest til veksten.
— Betyr dette at halve Norge er blitt overfølsomme for gluten?
— Nei, men både befolkningen og produktene har endret seg siden vi begynte å produsere glutenfri mat på 70-tallet. Produktene er bedre, dermed ser vi at mange velger glutenfritt til hele familien hvis de har en allergiker. I tillegg er det nok noen som oppfatter glutenfri mat som trendy, sier Bjelland Brunborg.
— Det er nok også en god del som selvdiagnostiserer seg og begynner på en glutenfri diett uten at det nødvendigvis er noen god grunn til det. Da gjør de livet sitt vanskeligere enn nødvendig, sier hun.
Tre barn med allergi
I matsalen på Espira Dvergsnes har de minste barna satt seg til bords. Varme rundstykker og brokkolisuppe smaker deilig etter et par timer ute.
Bente Hovland sitter på en av de lave krakkene og kikker på datteren Solveig Tomine, som koser seg med maten. Toåringen er allergisk mot melk, tomat og sitrus. Selv har mor melkeallergi, det samme har tre av barna hennes. Allergiske sykdommer er arvelige, og Hovland er ikke i tvil:
— Det ligger i genene, det er medfødt, sier hun.
— Hvis Solveig Tomine får i seg sitrus, blir hun rødflammete i hele ansiktet, og ansikt, tunge og hender hovner opp, sier Hovland.
Ett av barna hennes har havreallergi. Hvis han får i seg havre, blir han veldig dårlig og sover ikke om natta, men ikke så syk at han havner på sykehus.Bente Hovland er spent på om melkeallergien går over.
— Jeg har en datter på 14 som ikke har vokst det av seg ennå, men jeg håper i det lengste. Jeg prøver å teste dem ofte for å se om det har gått over. Men man må bare ta det som det kommer, sier hun.
— Det er ikke noe morsomt å være en mor som må si nei. Derfor baker jeg selv til alle anledninger, slik at jeg vet at mine barn kan få noe, de også. Det som er så fantastisk med denne barnehagen er at de lager samme maten til alle, så ingen skal føle seg utenfor, sier hun.