Iblant ønsker vi alle at døgnet hadde flere timer. Faktum er at hver dag blir lenger. Ikke bare får vi flere minutter med sollys hver dag på denne tiden av året, hvert døgn blir faktisk lenger. Dagen i dag er den korteste i resten av ditt liv.
Hvis du kutter en hvilken som helst musling i to vil du oppdage at snittflaten har noen tydelige grå streker, som best kan sammenlignes med årringene på et tre. Holder du skjellet opp til øyet vil du kunne skimte at mellom de grå strekene finnes det hundrevis av tynne, svake linjer.
Nettopp det gjorde paleontolog John Wells i 1962. Som forskere flest ble han nysgjerrig og talte hvor mange tynne streker det var plass til mellom hver tjukke, grå. Pussig nok kom han til et tall nær 365, og det fortsatte uansett hvor mange skjell han delte og talte.
Det må ha vært et eureka-øyeblikk. Muslinger og skjell har en innebygget kalender med streker som markerer det daglige skiftet mellom lys og mørke.
Men hva med fossile muslinger? Wells fant frem saga og ble overrasket: en 450 millioner år gammel musling hadde over 400 streker! Wells sjekket alle riktig gamle muslinger han kom over, men resultatet var det samme: Mellom hver tjukke strek kunne han telle 400 til 410 tynne.
Det finnes to mulige løsninger på hvordan et år med flere dager enn vi har i dag kan se ut. La oss friske opp barnelærdommen: Et år er tiden jorda bruker på en runde rundt sola. Et døgn er tiden jorda bruker på å spinne en runde rundt sin egen akse. Enten må jorda ha brukt lengre tid på en runde rundt sola, slik at det ble tid til flere døgn, eller jorda spant raskere rundt seg selv.
Astronomer kan med stor sikkerhet utelukke det første. Jordas rundetider om sola har vært temmelig konstante. Ergo må jorda ha dreid seg raskere om seg selv.
Så hva har skjedd med de ekstra 40 dagene de første livsformene på jorda kunne glede seg over? Svaret er månen. En gang i tiden smalt en diger asteroide inn i planeten vår og resultatet ble to klumper, en liten og en stor, som roterer rundt hverandre i en evig wienervals.
På sin ferd rundt jorda trekker månen på havene så de danner en svak, men enorm «bulk». Vi kaller det høyvann. Og fordi jorda snurrer raskere enn månen, ligger denne bulken alltid litt foran. Det kan høres rart ut, men denne lille ledelsen høyvannet har er med på å gi månen større fart. Ikke mye, men nok. Nok til at månen må gå i litt større sirkler rundt oss. Avstanden til månen vokser med en målbar fart, omtrent samme hastighet som fingerneglene dine.
En av grunnsetningene i fysikken er at energi verken kan oppstå eller forsvinne. Hvis vi gir månen mer energi må det bety at vi får mindre, og helt rett: Det samme høyvannet som gir månen større fart bremser oss ned.