Gutten i leiligheten

Et hyl skjærer gjennom etasjene. Balkongdøren smelles igjen så det dirrer i huset.

«Nå er det verre enn vanlig der nede», tenker naboen.

Dunkingen og kranglingen fra leiligheten under går gjennom takplater og isolasjon og trenger inn i hans leilighet.

En annen nabo gjør det sameiet har gjort mange ganger de siste månedene: ringer barnevernsvakten.

Han har ingen forhåpninger om at det skal føre til noe. I ett år og tre måneder har de kontaktet barnevernet. Sendt e-poster til sosialtjenesten og Statsforvalteren og ringt politiet.

«Hele familien holder seg innendørs, barna fremstår bleke, tynne, faktisk underernært og gjemmer seg (...) hvis de ser oss», skriver de.

Yngstemann, «Mathias», har ingen av dem sett på flere måneder.

«Den eneste indikasjonen på at han lever, er at naboer hører på gråten at han har kommet i stemmeskiftet», skriver de til barnevernet.

Likevel skjer det ikke noe. Helt til en januarkveld i 2022.

Naboen som ringer barnevernsvakten denne kvelden, har ett mål: å få personen i den andre enden til å skjønne alvoret. Han beskriver søskenflokken i naboleiligheten, som virker vettskremte når naboene en sjelden gang ser dem. Han forteller at bråket om natten har eskalert. Det virker som om familien har snudd døgnet. Igjen bruker han ordet underernært.

Denne gangen reagerer barnevernsvakten.

Samme natt tar barnevern, politi og ambulansepersonell seg inn i en leilighet i Bergen. Nabolaget har hyggelige trehus, rolige gater, trær og gressplener. Her bor en etnisk norsk mor med barn i ungdomsalderen.

Naboen hører stemmer stige og synke inne hos dem. Noen romsterer. Så hører han en rope:

– Se på ham, da! Se på ham!

Da de to yngste søsknene hentes ut av hjemmet om formiddagen 7. januar 2022, skjer det med makt. Så kjøres de bort i ambulanse.

Mathias fraktes til Bergen legevakt. Overlegen som undersøker ham, sender ham til Haukeland universitetssjukehus.

Så sender hun en bekymringsmelding.

En uvanlig pasient

«Ved innleggelse 7. januar 2022 var gutten tydelig avmagret. Klærne var skitne, hullete og for små. (...) Håret var langt, tovet på hele bakhodet og med store floker/knuter. (...) Leppene var hovne, sprukne og tørre», står det i en kjennelse fra Hordaland tingrett.

Pasienten som legges inn på Haukeland denne vinterdagen, kjenner få andre enn familien sin. Ifølge politiet har Mathias ikke vært hos tannlege, og han har ikke vært hos lege siden han var baby. Han har ikke gått i barnehage eller på skole. Mye av livet har han tilbrakt inne i en leilighet på 84 kvadratmeter.

På Haukeland blir Mathias undersøkt. Han er alvorlig underernært. Det kan påvirke alle kroppens organer og føre til hjertesvikt og i verste fall død, påpeker leger.

De medisinske prøvene viser mangler som kan tyde på feilernæring og lite eksponering for sollys over tid, skriver retten.

En barnelege som undersøker ham, varsler politiet samme dag. Det de får høre, gjør at de innleder full etterforskning.

Hva har skjedd?

Andre barn har vært omgitt av barnehageansatte, lærere, helsepersonell og fotballtrenere. Det har ikke Mathias.

Hva har skjedd i oppveksten hans?

Moren er norsk og har vært selvstendig næringsdrivende. Nå blir hun siktet for grov mishandling i nære relasjoner. Det er ikke mistanke om fysisk vold mot de to yngste barna, men om grove krenkelser over tid. Politiet etterforsker om hun gjennom hele oppveksten har unnlatt å skaffe de to yngste nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp og utsatt dem for grov vanskjøtsel eller omsorgssvikt. Strafferammen er fengsel i inntil 15 år.

Moren mener hun har handlet til barnas beste og nekter straffskyld. Faren bor i utlandet. I november ble han siktet for det samme som mor. Også han nekter straffskyld og stiller seg uforstående til siktelsen.

Moren synes anklagen er en belastning, men hun samarbeider med politiet, understreker hennes forsvarer, Rolf Knudsen.

Politiet regner med å være ferdig med etterforskningen rett over nyttår. Da skal Statsadvokaten avgjøre om foreldrene blir tiltalt.

Jurister mener at staten har brutt barnas menneskerettigheter i denne saken.

– Jeg har ikke sett saker hvor noen har falt så til de grader gjennom sikkerhetsnettet som i dette tilfellet, sier fylkeslege Sjur Lehmann i Vestland fylke.

Hvordan kan en gutt som vokser opp i Norge, gå under radaren til et helt samfunn?

En planlagt hjemmefødsel

Det blåser den dagen Mathias blir født hjemme i familiens bolig i Bergen. Det er en planlagt hjemmefødsel. To uker senere registreres han i folkeregisteret.

Moren møter på de første kontrollene på helsestasjonen. Så ønsker hun ikke mer kontakt med det offentlige helsevesenet, ifølge Statsforvalteren i Vestland, som har gransket saken.

Ifølge Bergen kommune var det dialog med foreldrene, men de valgte ikke å møte og sa til slutt at fastlegen skulle ha den medisinske oppfølgingen.

Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til helsehjelp. Dersom foreldre ikke vil ha kontakt med helsevesenet, skal det dokumenteres at en privat lege overtar oppfølgingen. Men siden fastlegens navn ikke var kjent, ble ikke vedkommende varslet, skriver Statsforvalteren.

Moren ønsker heller ikke at barna skal følge det offentlige vaksinasjonsprogrammet. Familiens kontakt med helsetjenesten skjer særlig på telefon, skriver Statsforvalteren.

Moren kjenner seg ikke igjen i at hun ikke ønsket kontakt med helsevesenet.

– Hun takket nei til det offentlige vaksinasjonsprogrammet etter et informert valg. Gutten var lite syk i oppveksten og hadde generelt ikke behov for helsehjelp, skriver hennes forsvarer, Rolf Knudsen.

Det eldste barnet er uenig i at søsknene har vært utsatt for omsorgssvikt, som at moren skal ha unnlatt å skaffe helsehjelp, og er svært uenig i fremstillingen av familiesituasjonen. Via sin bistandsadvokat sier vedkommende at ingen av søsknene har vært alvorlig syke i oppveksten.

Da de ble født, var det ingen nasjonale retningslinjer for oppfølging av barn som ikke møtte til helsekontroller, opplyser konstituert barnevernsdirektør i Bergen kommune, Anne Tove Boga.

– Det var heller ikke angitt i veileder og retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten hvordan de skulle følges opp, skriver hun.

Først i 2011 får Bergen kommune felles rutiner for å følge opp barn som ikke møter på helsestasjonen.

Møter ikke til tannlegetimen

Til den obligatoriske treårskontrollen hos tannlegen møter ikke familien opp med Mathias. Det bekrefter fylkestannlegen.

Barn har krav på å bli undersøkt av tannlege, men foreldre har mulighet til å velge bort offentlig tannhelsetjeneste. Tannlegen kaller Mathias inn på nytt. Heller ikke nå møter foreldrene. De opplyser at sønnen går til privat tannlege. Mor har høyere utdannelse og kommuniserer godt. Ingen sjekker om det stemmer.

Fem år senere blir Mathias på ny innkalt til time. Foreldrene blir oppringt da åtteåringen ikke møter, ifølge fylkestannlegen. Så blir det ikke gjort noe mer.

Den gangen undersøkte ikke tannhelsetjenesten om barn fikk tilbud av privat tannlege.

– Barnevernet skal kontaktes ved mistanke om omsorgssvikt. Vi hadde allerede informasjon om at gutten gikk til privattannlegen. Vi stolte på foresatt. Vi hadde ingen mistanke om omsorgssvikt da foresatte takket nei til tilbudet, sier fylkestannlege Lathamini Murugesh.

Begynner aldri på skolen

En augustdag står over 3000 barn i skolegårder i Bergen med litt for stor skolesekk og sommerfugler i magen. Mathias er ikke blant de spente førsteklassingene.

Han skal få hjemmeundervisning av mamma. Storesøsknene har gått litt i barnehage og på skole, men etter hvert får de også hjemmeundervisning.

Moren driver ifølge en rapport det hun kaller interessebasert læring, basert på en filosofi om at barn lærer ut fra det de er interessert i der og da. På sosiale medier er hun med i en rekke alternative foreldregrupper.

I Norge kan foreldre bestemme at barna deres skal ha hjemmeskole. Det stilles ingen krav til foreldrenes kompetanse eller utdanningsnivå, men privatundervisningen skal tilsvare den som blir gitt i grunnskolen. Én gang i året skal kommunen ha tilsyn med hjemmeskolen, men lovverket stiller ingen krav om at tilsynsføreren skal møte barna.

En tidligere rektor tar på seg å føre tilsyn med hjemmeundervisningen til Mathias. I de første rapportene skriver hun at han liker å lese, skrive og regne.

Likevel er tilsynsføreren bekymret:

«Selv om barna er til stede, har jeg snakket lite med dem. De er veldig sky og ikke så veldig meddelsom overfor ’fremmede’. Dette har jeg tatt opp med mor i lys av om barna får nok sosial trening sammen med andre barn», skriver hun.

Tilsynsføreren er den eneste fra det offentlige A-magasinet og BT finner, som snakker direkte med barna før de er i slutten av tenårene. Men den tidligere rektoren ønsker ikke å uttale seg.

«Det fremstår for retten som at han ikke har hatt annen sosial kontakt og stimuli enn den han har fått hjemme med mor og søsken», skriver Hordaland tingrett om Mathias i en kjennelse.

Det bestrider moren.

– De har hatt mye kontakt med barn i familien, gjennom hjemmeskolemiljøet og tidligere med nabobarn. Han ble mer isolert etter pandemien, sier hun via sin forsvarer, Rolf Knudsen.

Moren beskriver via forsvarer sønnen som en høflig, grei og smart gutt.

Den eldste i søskenflokken er avhørt som vitne i saken mot foreldrene.

– Vedkommende har ikke opplevd at familien har vært isolert og presiserer at de har hatt venner som de har lekt med, skriver bistandsadvokat Cecilie Wallevik.

Den eldste i flokken opplyser via henne at vedkommende har hatt fritidsaktiviteter samtidig med hjemmeundervisningen. Vedkommende opplevde at hjemmeundervisningen fungerte godt for alle søsknene.

Forsvinner fra systemet

Foreldrene går etterhvert fra hverandre, og faren flytter til et annet land. Det hender de reiser og besøker ham.

De første årene er Mathias delvis til stede under hjemmeskole-tilsynene. Den tidligere rektoren får ikke høre ham lese, men mor sier at han er blitt en god leser.

Da Mathias er på tredje trinn, er tilsynsføreren bekymret for kvaliteten på hjemmeundervisningen. Hun tar opp igjen med moren at det er viktig for ungene å ha sosiale relasjoner, og at undervisningen må ha mer struktur.

Året etter er den tidligere rektoren bekymret for at barna «får lite sosial trening med andre barn og er for lite i fysisk aktivitet. Jeg synes også de bærer preg av for lite impulser utenifra».

Likevel skjer det ikke noe.

– Hvorfor gjorde ikke kommunen noe når tilsynsføreren var bekymret?

– Jeg har ikke forutsetninger for å kommentere hvilke vurderinger eller tiltak som ble gjort så langt tilbake i tid, svarer skoledirektør i Bergen, Frode Nilsen.

Kommunen finner ingen tilsynsrapporter fra hjemmeundervisningen de neste fem årene. Ifølge Nilsen kan det likevel ha vært noen tilsyn i disse årene.

Da politiet etterforsker saken i 2022, får de tak i håndskrevne notater fra tilsynsføreren. Notatene skal vise at hun førte tilsyn frem til 2019.

I en omorganisering det året forsvinner tre barn med hjemmeundervisning fra kommunens systemer. Mathias er ett av dem. Ingen av dem får det lovpålagte tilsynet i 2020.

Den første bekymringsmeldingen

Fotballkamper, konfirmasjonsundervisning, leirskole og det første kysset. Mens livet farer av gårde for andre ungdommer i Bergen, er leiligheten store deler av Mathias’ verden.

En konsekvens av hjemmeskolen er at han aldri blir kalt inn til kontroll hos skolehelsetjenesten. De innkaller bare barna som sto på klasselistene.

En av naboene har stusset siden hun flyttet inn. Hva er det med denne familien? Hun reagerer på at to tenåringer alltid er i følge med moren. Med store hetter og blikket i bakken.

I september 2020 ringer hun barnevernet. Hun forteller at hun er ansatt i helsevesenet og dermed har varslingsplikt. Da er Mathias blitt tenåring. Siden får barnevernet 17 bekymringsmeldinger til.

De setter i gang undersøkelser, henter inn informasjon og snakker med den tidligere tilsynsføreren. Men da de skal sjekke Mathias’ skolesituasjon, finnes det ingen tilsynsrapporter etter 2015.

Barnevernsdirektør Anne Tove Boga opplyser i dag at basert på informasjonen de hadde, var det liten grunn til å tro at hjemmeskolen til barna ikke fungerte.

En måned etter den første bekymringsmeldingen fra naboene, møter barnevernet Mathias.

Men hva barnevernet egentlig gjør de neste femten månedene, før de finner ham avmagret i sitt eget hjem, har A-magasinet og BT spurt Bergen kommune om i tre uker. Da A-magasinet gikk i trykken, hadde vi fortsatt ikke fått svar på flere spørsmål.

– Vi kan ikke gå inn på detaljene av det som skjedde, men ser nå i etterkant at vi ikke har gjort tilstrekkelig for å ivareta gutten, skriver Boga i en e-post.

Barnevernet opplyser at de har snakket med, eller forsøkt å snakke med, søskenflokken 19 ganger. De sier de har hatt kontakt med moren 49 ganger.

Hvor mange ganger de har snakket med Mathias, ønsker de ikke å svare på av hensyn til taushetsplikten.

– Det ble gjort mange forsøk på å få til avtaler. Vi fikk komme hjem dit for å snakke med gutten, men lyktes ikke med det, skriver Boga.

Mathias er forelagt alle opplysninger i denne saken. Han sier via sin bistandsadvokat Beate Hamre at han bare har møtt barnevernet to ganger.

Det bekrefter politiadvokat Camilla Moe, basert på den informasjonen politiet har innhentet.

Statsforvalteren konkluderer senere med at barnevernets håndtering ikke var i tråd med kravet til forsvarlige tjenester.

Barneverntjenesten opplyser at de har vært på hjemmebesøk tre ganger før januar 2022. Også flere andre tjenester, som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), bisto familien. Hva disse instansene gjorde, og i hvilken grad de traff barna, ønsker ikke barnevernsdirektøren å svare på. Hun viser til at det er taushetsbelagt informasjon.

I november 2020 er barnevernet på hjemmebesøk. Det er siste gang de snakker med Mathias før politiet henter ham ut av leiligheten over et år senere.

– Vi kan ikke se at hverken skole, helse, BUP, barnevern eller barnevernvakt ser gutten fysisk etter det, sier politiadvokat Camilla Moe.

Politiet baserer det på all dokumentasjon de har hentet inn i løpet av elleve måneders etterforskning.

Unntaket er noen sekunder i august 2021. Mens en ansatt fra barnevernet snakker med mor utenfor leiligheten, ser vedkommende Mathias i et vindu. Bare et kort glimt, så blir gardinene trukket for.

Underviste ikke om 22. juli

I juni 2021 blir det oppnevnt en ny tilsynsfører for hjemmeundervisningen. Den nye tilsynsføreren rapporterer at moren ikke har undervist i hva som skjedde 22. juli eller Philip Manshaus’ handlinger. Mathias får tilsynsføreren ikke treffe.

«Han vil for tiden ikke møte noen, heller ikke familie. Han har nok med daglige gjøremål», forklarer moren.

Tilsynsføreren får ingenting som dokumenterer fremdrift i undervisningen. Mor stiller seg uforstående til at hun må lage læreplaner, står det i tilsynsrapporten.

I november konkluderer skoleetaten med at undervisningen moren har drevet, er ulovlig, og vedtar at sønnen skal overføres til en vanlig skole.

Men Mathias møter ikke opp. Ifølge moren hører hun ikke noe fra skolen etter dette.

Ifølge skoledirektør i Bergen kommune, Frode Nilsen, fulgte skoleetaten kommunens prosedyre for elever som ikke møter til undervisning.

– Straks vedtaket er gyldig, etterlyser vi eleven og ser til at barnet kommer på skolen eller er i posisjon til læring, skriver Nilsen.

Bekymret for mor

Denne høsten sier naboene at de hører gråt fra leiligheten. De tenker at nå er det verre enn vanlig. Naboene er bekymret for mor, som er alene om omsorgen.

– Jeg tror ikke moren bevisst har ment å skade barna, men at hun har havnet i en omsorgssituasjon som har vært mer enn hun kunne takle, sier en nabo.

Til slutt sender styret et felles varsel i håp om at de skal bli tatt på alvor da. De melder om redde barn med dårlig motorikk og uvanlig oppførsel:

«Familien får ingen impulser fra andre mennesker, ingen å rådføre seg med. Alt står og faller på henne.»

Senere samme høst varsler de på nytt. Ingen har sett Mathias på lang tid, skriver naboene. Denne gangen henvender de seg også til Statsforvalteren og sosialtjenesten.

Barnevernet mener det er behov for andre tiltak enn å veilede moren og setter i gang nye undersøkelser. De opplyser at Bup i desember 2021 formidler til dem at de «ikke mente at barnet nødvendigvis hadde det vondt».

18 dager før Mathias hentes ut, mener barnevernet det ikke er akutt fare for ham. De baserer det på opplysninger fra Bup, som igjen har informasjonen fra mor.

Bup viser til taushetsplikten og sier de ikke kan kommentere dette. Deres jobb er å vurdere om barn er psykisk syke og trenger behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Dersom vi blir bekymret for at foreldre hindrer eller unnlater å bidra til at barnet får kontakt med nødvendige helsetjenester, melder vi dette til barnevernstjenesten. Det er barnevernstjenestens rolle å undersøke om omsorgssituasjonen er tilfredsstillende, skriver Liv Kleve, klinikkdirektør ved Psykisk helsevern for barn og unge.

I ettertid erkjenner barnevernsdirektøren at det ikke var tilstrekkelig å basere deres vurdering av Mathias’ tilstand på informasjon fra Bup.

Forbud mot å oppsøke sønnen

Mathias bor i dag på en barnevernsinstitusjon for ungdom. En ansatt på institusjonen beskriver i avhør at de ser en positiv forandring hos ham.

Moren har siden februar hatt forbud mot å oppsøke sønnen digitalt og fysisk, men får ha samvær med ham én gang i uken, under tilsyn.

I kjennelsen om besøksforbud skriver Hordaland tingrett at moren har vært «sentral i utviklingen av et regime i hjemmet som utgjør psykiske krenkelser (...) Som følge har (XXX) store funksjonsproblemer».

I november mistet foreldrene den daglige omsorgen for Mathias. De har anket omsorgsovertagelsen.

– En total systemsvikt

19. september 2022 konkluderte Statsforvalteren med at alle unntatt spesialisthelsetjenesten har sviktet de to barna i denne saken – i samhandlingen internt, mellom tjenestene og i styringen av dem.

Bergen kommune brøt barnevernloven da søskenparet ikke fikk forsvarlige tjenester fra barnevernet, helsestasjonen og skolehelsetjenesten, mener Statsforvalteren. De mener at barnevernstjenestens oppfølging var uforsvarlig, og at tannhelsetjenesten ikke har oppfylt den lovpålagte meldeplikten til barnevernet.

– Saken ser ut til å være et massivt brudd på barns rettigheter på mange fronter, sier Kirsten Sandberg, UiO-professor og ekspert på barnerett.

Hun mener staten, ved Bergen kommune, har brutt FNs barnekonvensjon på fire punkter: barns rett til å bli beskyttet mot mishandling samt retten til omsorg, helse og utdanning.

– At det er begått feil av så mange instanser, er det verste av alt. Hadde minst én av dem tatt sitt ansvar på alvor, ville antagelig ikke barna vært i en slik situasjon over så lang tid, sier Sandberg.

Kommunen tar kritikken på alvor, skriver Bergens nye barnevernsbyråd.

– Det som har skjedd, er forferdelig, og vi erkjenner at det har vært svikt på flere plan. Vi kan dessverre ikke endre det som har skjedd, men hele kommunen jobber nå sammen for å unngå at noe tilsvarende skal skje igjen, skriver Line Berggreen Jacobsen (Ap).

Barnevernskrisen i Bergen har fått konsekvenser for både administrasjon og politisk ledelse.

3. oktober i år gikk tidligere barnevernsdirektør Alette Hilton Knudsen av etter massiv kritikk. Fire dager senere gikk byrådsleder Roger Valhammer av.

– De skulle blitt sett før, de skulle blitt fanget opp før, og noen skulle hjulpet dem lenge før, sa Roger Valhammer da han trakk seg.

I slutten av november gikk også kommunaldirektør Tommy Johansen.

Skoleetaten, tannhelsetjenesten, barnevernet og helsestasjonen i Bergen har fått nye rutiner som følge av denne saken.

Et nytt liv

Etter mange år utenfor samfunnet er verden gradvis i ferd med å åpnes for Mathias. Men han har mye å ta igjen.

Mens andre jevnaldrende gutter er opptatt av kompiser, øvelseskjøring og jenter, må han lære det meste fra bunnen av.

Mathias har et skoletilbud på institusjonen han bor på. På ukeplanen der står aktiviteter som kanotur, fotballkamper, fjelltur og bowling.

– Han er etter mitt syn godt ivaretatt der han er nå, og han har hatt en svært god utvikling etter at han ble hentet ut av hjemmet, sier bistandsadvokat Beate Hamre.

– Men han har det veldig vanskelig og vil trenge langvarig oppfølging.

Dette sier familien

– Far stiller seg uforstående til at han er siktet i saken, sier hans forsvarer, Marius Wesenberg.

Faren er forelagt det som står om familien og mener teksten inneholder mange feil. Han ønsker ikke å påpeke hvilke.

– Fremstillingen bygger på et sviktende og spekulativt faktum, som det er umulig å besvare uten et svært omfattende tilsvar. Far ønsker ikke å gi en omfattende redegjørelse for saken i mediene.

Ingen av foreldrene er siktet for noe knyttet til det eldste barnet, som er myndig. Vedkommende synes det er en stor belastning at denne saken publiseres.

Vedkommende mener scenen i begynnelsen av artikkelen beskriver en eskalert krisesituasjon, ikke familiens normale tilstand.

Den eldste i søskenflokken opplyser via sin bistandsadvokat Cecilie Wallevik at vedkommende har gått til lege, tannlege og skolehelsetjeneste etter behov og har fullført videregående med godt resultat.

Vedkommende har ikke samme opplevelse av situasjonen som naboene. Den eldste i flokken mener foreldrene ikke har tatt noen ulovlige valg, og at de har gjort alt i beste hensikt. Vedkommende opplyser at søsknene har hatt et sosialt liv, ved at de har vært med venner og hatt venner på internett.

Storfamilien er også uenig i hvordan denne saken er fremstilt. De sier at familien har reist mye, og at hele storfamilien har vært samlet på et felles landsted.

Dette har skjedd etter saken

• Bergen kommune har fått flere nye rutiner for å følge opp elever med privat hjemmeundervisning. De har blant annet innført et krav om at barna skal være til stede under tilsyn, og at tilsynsførerne skal samles to ganger i året for å gå gjennom rutiner og regelverk.

• Skolehelsetjenestens rutine med bare å kalle inn barna på klasselisten er endret.

• Helsestasjonene i Bergen har fått nye rutiner for å oppdage og tilby helsetjenester til barn som ikke finnes i journalsystemet, men som er folkeregistrert i kommunen.

• Barnevernet er i ferd med å innføre reformen Bergens nye barnevern for å utvikle og forbedre tjenesten.

• Fylkestannlegen i Vestland har sørget for at alle tannklinikkene er informert om de gjeldende retningslinjene for å følge opp foreldre som takker nei til tilbud.