Se for deg at døren til glass— og porselensbutikken åpnes, og inn stormer en flokk elefanter. Elefantene dundrer gjennom butikken så utstillinger og glassreoler deiser i bakken, og de skjøre glass- og porselensvasene står i fare for å knuses alle som en.
Nå, i forbindelse med skolestart, er det mange titalls tusen skoleelever som har det omtrent på denne måten. Det er de høysensitive barna og ungdommene, det menneskelige porselenet, som er født med et karaktertrekk som gjør at de reagerer sterkere på lyd, lys og lukter. De kjenner på usagte, underliggende stemninger og energier. Hjernen deres analyserer og bearbeider alle inntrykk på en dypere og grundigere måte enn hos oss som ikke er høysensitive. For de tyve prosent barn og ungdom som har dette personlighetstrekket, kan klasserommet føles som nevnte glass- og porselensbutikk.
Disse barna har også blitt kalt orkidébarna. Den amerikanske forfatteren David Dobbs har uttalt at «orkideen visner i fortaussprekken, klarer seg i hagen, men blir aller vakrest med omsorg og pleie i et drivhus.»De høysensitive har altså en større nevrologisk og psykologisk mottakelighet for stimuli fra omgivelsene. Med riktig stimulering blir de som orkideen i drivhuset, ekstra vakre og spesielle. Men møter de uforstand, ufølsomhet og trampende elefanter, blir de svært sårbare.
Karaktertrekket høysensitivitet innebærer en naturlig evne til empati, omsorg og rettferdighet.
Høysensitive mennesker forstår bedre det usagte i kommunikasjonen og den sosiale situasjonen. Dette er de grønne plantene i den sosiale hverdagen og våre spesialister på følelsesmessig finmotorikk. Du finner de høysensitive blant de ypperste kunstnerne og artistene.
Hvor langt mennesker med dette karaktertrekket kommer i livet, og hvilket liv disse nesten én million mennesker i landet vårt får, avhenger i stor grad av oss andre fire millioner.
De siste ukene har jeg hatt en rekke samtaler med høysensitive barn som har forberedt seg til skolestart. De er preget av tidligere møter med den intense, prestasjonsorienterte skolehverdagen som det lavsensitive samfunnet tilbyr dem.
De høysensitive barna vet ikke om de vil møte en flokk elefanter eller medmennesker med en holdning preget av gjenkjennelse, respekt, forståelse og kunnskap om hva det innebærer å være høysensitiv. Noen av disse barna er derfor blitt skolevegrere fordi opplevelsen med elefantflokken ble for sterk og de ikke klarte å stille opp for seg selv.
Derfor angår dette oss alle; en høysensitiv person med et godt selvbilde utgjør en stor ressurs, mens en høysensitiv person med dårlig selvbilde er særdeles sårbar.
Så jeg ber deg ta dette med deg som forelder, i familien, som lærer i klasserommet, i nærmiljøet og på andre sosiale arenaer. Hvert femte menneske rundt deg er høysensitivt. Er du en medspiller som påvirker positivt og gir omgivelsene energi og gode følelser? Eller er du en elefant og motspiller som har dårlig effekt på deg selv og menneskene du møter i løpet av dagen?