De jobber mot forsøpling

Måker, duer og rotter får nok å spise om nettene i norske byer. Søppelet flyter langs veiene og langs kysten. Ispapir, snusbokser, sofaer og kjøleskap. Dette strever barna i Miljøagentene — barnas miljøvernorganisasjon - med å forstå. De jobber mot forsøpling, og mener det er på høy tid at myndighetene tar problemet på alvor. Miljøagentene vil gjerne ha flere privatpersoner og bedrifter med på dugnaden som pågår hver dag, overalt.

— Forsøpling er et omfattende problem overalt, sier voksenkontakt Sverre Stakkestad.Miljøagentene har holdningskampanjer, og de rydder og rydder. Men de opplever at det nytter lite å plukke boss, så lenge voksne fortsetter å kaste det fra seg. Om de plukker noen hundre tomflasker en dag, slenges flere tusen nye ut i terrenget og det offentlige rom. Miljøagentene oppfordrer til å pante og kildesortere.

— Én krone i pant er for lite. Den bør heves til fem kroner, da tror jeg millioner av flasker aldri hadde havnet i veikantene. Vi mener det kvalifiserer til en solid bot og prikk på førerkortet når du kaster søppel ut av bilen, sier Stakkestad.

Miljøagentene er også opptatt av plastavfall som havner i havet, der de over tid males opp til bitte små partikler. Til slutt får vi dem inn i kroppene våre når vi spiser fisk.

— Forsøpling er unødvendig og dyrt. Veg­vesenet bruker 50 millioner i året på å rydde langs veiene. Tenk på hvilke andre ting de kunne brukt de pengene på, sier Stakkestad, som ­etterlyser lignende kampanjer langs veiene som de som handler om bruk av bilbelte.

Alt er større i Kina, også haugene med sigarett­stumper, tyggis, brukte pappbegre, kondomer og annen emballasje som ligger i gatene. Tidligere i år gikk miljøorganisasjonen Hongkong Cleanup, sammen med flere andre, til et drastisk skritt i kampen mot innbyggere som plasserer avfallet sitt andre steder enn i søppeldunkene. I Hongkong er forsøpling et stort problem, og miljøorganisasjonen ­organiserer frivillige til å plukke opp etter sine medmennesker.

De sendte søppelet inn til DNA-analyse. Avansert teknologi gjør det mulig å lage et bilde av personen som slapp det på bakken. Finne fargen på øyne, hud og hår og ansiktsform. Tydelige portretter av tilfeldige forsøplere dukket opp på datamaskinene. I vår ble bildene blåst opp på plakater som ble hengt opp over hele byen.

— Kampanjen har avgjort en positiv innvirkning på mennesker og samfunnet. Dessverre lider vi av en alvorlig «plukk-opp-etter-meg»-mentalitet, og dette må bare endres, sa grunnlegger og administrerende direktør i Hongkong Cleanup, Lisa Christensen, til nettstedet Ecozine, som var med i samarbeidet.

Ifølge Christensen plukket 51.064 av hennes frivillige opp nesten 4000 tonn søppel fra Hongkongs gater og området rundt byen, i løpet av seks uker.

I vårt eget lille land, i vår største by, rydder Oslo kommune to tonn avfall fra gatene - hver dag. Det inkluderer ikke tømming av de rundt 3000 avfallsdunkene som står plassert i det offentlige rom.

— Sneiper, kaffebegre, tyggis, emballasje og annet småsøppel utgjør et stort avfalls­problem. Det koster i overkant av 200 millioner i året å rydde Oslos gater, opplyser Kristine Helliesen som er administrativ koordinator i Rusken-sekretariatet i Oslo kommune.

Hun forteller om returpunkter og miljø­stasjoner som i økende grad er blitt forsøplingssteder. I stedet for å kildesortere, legger folk fra seg diverse husholdningsavfall utenfor beholderne. De finner også såkalte villfyllinger, der byggmaterialer, møbler, hvitevarer og den slags bare forlates.

— Avfallsutfordringen er økende, i takt med økende innbyggertall. Vi opplever samtidig større engasjement og stor oppslutning i befolkningen når det gjelder miljøutfordringer, sier Helliesen.

«Du hiver vel ikke en halvspist hamburger på gulvet i bilen du er så stolt av? Du lar ikke tomflasker og bokser bli liggende under stuebordet hjemme? Så hvorfor behandler du byen du er glad i slik?» I Stavanger ble seksjonsleder for vei, Trygve Petter Nilsen, så lei av at gatene, Torget og parkene i sentrum blir behandlet som et søppel­spann om nettene - at han skrev en kronikk i Aftenbladet sammen med en kollega i sommer. De tok bilder for å dokumentere, og skrev:

«Vi forsøkte å sette ut ti ekstra søppel­dunker, i signalfarger, på Torget i helgene, i tillegg til de vanlige 34 som er i området. Til ingen nytte. Vi har ikke anledning til å være pedagogisk korrekte og la søppelet ligge, slik at du i fullt dagslys får se hvordan byen ser ut etter deg. For matrestene du kaster på bakken tiltrekker seg rotter og andre skadedyr».

— Jeg har ikke oversikt over hvor mange kilo avfall som fjernes fra gatene i Stavanger i løpet av en gjennomsnittlig helg. Det varierer selvsagt mye gjennom året, og været betyr også mye, sier Nilsen, som mener problemet er at for mange av oss ikke har like stor respekt for vår felles eiendom som for sin private.

I Norge er det liten grunn til å frykte en offentlig gapestokk som i Kina, da vi har et lovverk som neppe hadde tillatt det. Men ­politivedtekter rundt om i landet inneholder konkrete forbud mot å forsøple - i likhet med å tisse i gatene, påpeker Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Norges Naturvernforbund:

— Det ville vært en god start om kommunene og politiet faktisk informerte om dette forbudet på strategiske plasser i byene. Og håndhevet med litt irettesettelse eller forelegg i graverende tilfeller.

Normalpolitivedtekten sier blant annet at det er forbudt å grise til offentlig sted med glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller ­annet avfall. Gjør du det, kan politiet gi deg et par tusenlapper i bot - alt etter omfanget. Risikoen for dette er liten.

— Det er ikke sånn at vi har tatt stilling til å ikke reagere i slike tilfeller. Men det er bare å erkjenne at vi i praksis ikke har anledning til å prioritere dette i forhold til andre ting, sier sjef for Bergen sentrum politistasjon, Olav Valland.

KILDER: hkcleanup.org, miljoagentene.no, facebook.com