Meterlange butikkhyller er fulle av dem. Alle mulige typer kraft og buljonger som skal gjøre det lettere for deg på kjøkkenet. Etter hvert som stadig nye produkter blir lansert, ser det ut til at grunnene til å lage egen kraft blir færre og færre.
For er det egentlig noe vits? Blir det virkelig så bra å lage sin egen kraft at man burde stå timevis på kjøkkenet? Vel, for meg er svaret ja. Og grunnen er enkel: Jeg liker å bestemme selv hva maten min skal smake. For hva er egentlig et ferdigprodukt, annet enn et resultat av et forliksmøte mellom kokken som tror han har funnet noe alle vil like og siviløkonomen som har forhandlet frem en avtale om de billigste ingrediensene?
Fantastiske smaker
Nå skal jeg skynde meg å være ærlig å si at det står et par bokser med kraft i kjøleskapet mitt også, men det er ikke det dette handler om. Det dreier seg ikke om enten eller, men i aller høyeste grad om både og.
Skal man dykke ned i kraftens verden av fantastiske smaker, må man først ta livet av den samme myten som det å bake sine egne brød lider under: det tar egentlig ikke lang tid.
Selv om det fort kan ta 2–3 timer å koke en god kraft, så tar det bare 10–15 minutter å lage den. Resten er bare venting. Biter vi egentlig på det industrien hevder, nemlig at vi har det så fryktelig travelt at det er helt umulig å planlegge hverdagen din? Mens du sitter og leser en bok eller ser på TV kan kraften fint stå og putre for seg selv.
Bruk ingrediensene riktig
En annen myte som har oppstått de senere årene er at man kan ha nærmest hva som helst oppi en kraftgryte, nesten uten at det har noe å si for resultatet. Ja, det er nærmest bare å rydde kjøleskapet sitt for rester og stappe dem i gryten. Det er selvsagt riktig at en kraft "tåler" ganske mange forskjellige smaker, men ikke glem at det bør være en mening bak.
Gulrøtter bidrar for det meste med sødme, løk bidrar med sin karakteristiske smak og fylde, mens potetens bidrag til en kraft er veldig beskjedent og pleier å bli utelatt. Krydder er også bra å bruke i kraft, men husk at da gjør du den ikke så allsidig som hvis du venter med krydderne til du skal lage den ferdige retten.
Kraft gir ikke bare et godt grunnlag for de mest fantastiske sauser, men gir det lille ekstra i veldig mange matretter.
Risotto og lapskaus
I en god italiensk risotto er det helt avgjørende med en god kraft og neste gang du skal lage lapskaus kan du prøve å bytte ut kokevannet med grønnsakkraft – fantastisk.
Stort sett alle gryteretter jeg lager får en omgang med kjøtt— eller grønnsakkraft. Selv noe så enkelt som fiskeboller i hvit saus blir løftet til nye høyder hvis du bruker fiskekraft i stedet for vann når du lager den. Neste gang du har lyst på fløtegratinerte poteter kan du prøve å bytte ut fløte og melk med kjøttkraft. Da får du den klassiske franske potetretten pommes boulangere som smaker fantastisk til alle kjøttretter.
Det er egentlig bare fantasien som setter grenser nå som du skal til å fylle opp fryseren med flytende gull.
Oppskrift på r isotto med kylling
3 dl risottoris, bløtlagt kvelden før
5 dl kyllingkraft
1 dl tørr hvitvin
1 stor sjalottløk, finhakket
1 dl parmesan, revet
2 ss meierismør
salt og pepper
Kok opp kyllingkraften og hold den varm. Stek sjalottløken i litt smør over lav varme til den er myk (ca. 5–7 minutter) og tilsett ris. Ha hvitvin og la det koke inn. Deretter tilsetter du en øse kraft, omtrent 1 dl av gangen.
La det småkoke og rør ofte. Kraften skal koke inn i risen før du tilsetter mer etappevis. Kok til grynene er møre, men fremdeles har litt tyggemotstand. Hele kokeprosessen tar omtrent 20 minutter.
Rør inn resten av smøret og smakssett med salt, pepper og fersk kjørvel eller timian.
Stek et kyllingbryst på middels sterk varme i 7–8 minutter, snu ofte.