«Herlighet, hva holder jeg på med?». Anna Elisabeth Lundal (18) tenkte ikke så mye på Mexico-turen så lenge hun jobbet i butikk hjemme i Haugesund for å spare penger. Men få dager før avreise skyllet alvoret inn over henne. Hun skulle reise til storbyen Guadalajara, helt alene. Og være der i fem måneder. Familien gledet seg ikke. Men det gjorde hun.

Anna Elisabeth Lundal har alltid drømt om Mexico. Vært fascinert av kulturen og språket. Etter videregående visste hun ikke hva hun skulle gjøre, så hun jobbet i et halvt år for å spare penger. De fem månedene skulle koste henne omtrent 50.000 kroner, pluss lommepenger.

— Jeg hadde lyst til å gjøre nytte for meg. Men jeg ante ikke hva som ventet meg, hadde aldri reist alene før. Jeg hadde blandede følelser, men gledet meg til å komme meg vekk og oppleve noe nytt. Og Guadalajara er noe helt annet enn Haugesund. Men i starten var det veldig utfordrende å være helt alene, forteller hun.

Lundal savnet familie og venner, kjente ingen og kunne ikke spansk. Men det gikk seg til. Hun vasket, ryddet og ga dyrene på et dyresenter mat. Her bodde krokodiller, slanger, fugler, skilpadder og en gaupe. I andre del av oppholdet jobbet hun med autistiske barn på en skole.

— Jeg følte meg så verdsatt. De trengte hjelpen jeg kunne gi, og ga meg en god grunn til å stå opp hver morgen, forteller Lundal.

Hun er blitt 19 nå, studerer kunst i Oslo og vet fortsatt ikke hva hun vil gjøre med livet sitt. Men hun fant inspirasjonen hun søkte på turen.

— Men jeg tror det var lurt å ikke tenke så mye over reisen på forhånd. Hadde jeg dvelt mer ved det, hadde jeg sikkert ikke dratt.

Det var i januar i år at Lundal ble én av de nærmere 300 frivillige Projects Abroad Norge sender ut i verden hvert år. 85 prosent av dem er jenter.

Drømte om Mexico: Anna Elisabeth Lundal reiste alene til Mexico. I fem måneder jobbet hun gratis med dyr og undervisning. Foto: Privat

— Antallet har vært ganske stabilt de siste to årene, men generelt vil jeg si at dette er en økende trend. Frivillig arbeid øker i popularitet, sier landdirektør Solfrid Hanna som har jobbet i bransjen i 12 år.

Projects Abroad er blant veteranene i bransjen, og har sendt ungdommer til utviklingsland for å hjelpe siden 1992. I fjor sendte de ut nesten 10.000 frivillige fra hele verden til sine 29 destinasjoner.

Ungdom reiser på frivillig arbeid av flere grunner, ifølge landdirektøren. De vil reise og oppleve nye kulturer, og kommer tett på kulturen når de bor hos en lokal vertsfamilie og jobber sammen med lokalbefolkningen på lokale prosjekter.

— Ikke minst ønsker ungdommen å hjelpe til der det er behov. Norsk ungdom er klar over at de har vunnet i det store lotteriet ved å være født og oppvokst i Norge. Derfor ønsker mange å bruke av sin tid og sine ressurser til å hjelpe andre som ikke har de samme forutsetningene. I tillegg ser vi at det er en økende interesse for miljø- og klimatruslene ute i verden, og ungdom vil gjerne lære mer om denne problematikken, samtidig som de bidrar lokalt, forteller Hanna.

På www.inginfo.oslo.no ligger en liste på nærmere 30 ulike organisasjoner som tilbyr reiser til de fleste verdenshjørner for å utføre forskjellige typer arbeid.

Nedre aldersgrense varierer noe, du bør være 16 eller 18 eller 21 år, men her er det noe for alle som virkelig vil. Noe er gratis, noe koster noen få eller veldig mange tusenlapper. Lengden på oppholdet varierer også, men det kan være lurt å sette av noen måneder.

Da kan du bo og arbeide på en gård i Australia eller Japan, være assistent ved et handikapsenter i Bolivia, opplyse om hiv og Aids i Kenya, eller lære ungdom i algeriske flyktningleire engelsk. Du kan jobbe med barn, dyr, natur eller kultur. Du kommer garantert til å lære mye, ikke minst om deg selv. Men om det også er karrierefremmende, er det delte meninger om.

— Det betyr som regel svært lite om du har frivillig arbeid på CV-en eller ikke,selv om det blir registrert som en positiv ting og kan fortelle noe om personligheten din, sier Helge Kristoffersen, daglig leder i Mosaique Headhunting i Stavanger.

Gro Bråten, leder for Karriere Kristiansand, sier at de har mest erfaring med hva slike turer betyr for den enkelte som reiser ut. Noen kan endre karrierevei eller - planer etter noen måneder ute.

— Det gjør noe med ungdommene å oppleve andre kulturer, økonomisk virkelighet og livsstandard. For noen fører det til at de tar andre valg i forhold til utdanning og arbeid når de kommer tilbake. Men vi har hørt lite om at dette oppleves som viktig for arbeidsgivere. Noen av ungdommene som reiser ut, håper nok at det kan bety noe, men de fleste vi snakker med har gjort det for sin egen del og ikke tenkt så mye på at det gjør seg bra på CV, sier Bråten.

Daglig leder ved Karrieresenteret til Studentsamskipnaden i Bergen, Rønnaug Tveit, liker ikke det uttrykket.

— At noe tar seg godt ut på en CV er en snever motivasjon. De vi snakker med som har vært ute eller ønsker å reise ut, har langt bedre grunner. Men mitt inntrykk er at færre drar for å arbeide frivillig nå, sier hun.

Tveit er imponert over pågangsmotet, motivasjonen og utholdenheten til de som reiser på slike turer, og sier at det blir noe du har med deg resten av livet. Men i karrieresammenheng mener hun det er avgjørende om du klarer å vise at det du har lært kan komme til nytte i arbeidslivet.

— Hvis du greier å formidle det til en fremtidig arbeidsgiver, kan det ha betydning. Og dette er jo virkelig prosjekterfaring, som etterspørres i flere stillingsannonser, sier hun.