9. februar 2003. Mona Krahl Johansen og broren står utenfor lillesøsterens hus i Søgne. Da de kom dit for en halv time siden, var døren låst og gardinene trukket for. Nå frykter de det verste. Politiet er der inne. Monas tanker veksler mellom håp og følelsen av å ha mistet lillesøsteren på 27 år som hun står så nær. Senest kvelden før snakket hun med henne på telefon. Om kveldene kunne de snakke sammen på telefon i timevis når ungene var i seng. Ofte så de på det samme tv-programmet og diskuterte det på telefonen. Søsteren var ufattelig morsom og veldig snill. Denne kvelden var hun veldig lei seg, fortvilet og sliten. Mona sa hun og broren ville hjelpe henne. De kunne jo vaske gulvet, handle, gjøre ting?
Skulle spurt rett ut– Å forstå at hun var så syk at hun ville ta livet sitt, var umulig. Vi visste ikke hva vi skulle si eller gjøre. I dag vet jeg at vi skulle ha spurt henne rett ut: "Har du tenkt å ta livet ditt?" Er det sånn at de har bestemt seg, har en plan, en metode tilgjengelig og har bestemt seg, må den som får høre om det ringe legevakten eller 113, sier Mona Krahl Johansen (46).
Bare ti linjer
De to første årene etter lillesøsterens død var hun i et vakuum. Så startet hun på sosionomstudiet. Hun fordypet seg i pensum. Jaktet på svaret på spørsmålet som hadde brent seg fast de siste to årene: "Hva trigger selvmord?" I pensum fant hun ti linjer. Ti linjer i løpet av et treårig studium som handler om å hjelpe mennesker.
– Det er altfor lite kunnskap om selvmord på så mange nivåer. Skal man gjøre noe med selvmord, må man ha et helhetsperspektiv på mennesket. Det er mange faktorer som spiller inn, sier 46-åringen.
Statistikk fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) viser at 58 unge under 24 år tok sitt eget liv i 2014. Året før var antallet 63. Samtidig sier nesten 1 av 3 barn og unge at de har hatt selvmordstanker, og en av ti har forsøkt å skade seg selv.
Forebygge selvmord
I fire år har Mona Krahl Johansen drevet det ideelle selskapet Minos, som lager systemer, rutiner, maler og sjekklister for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Hennes motivasjon var å forebygge selvmord blant barn og unge. Mino var kallenavnet til søsteren. Hun var "Tante Mino" for Monas barn, en supertante som elsket både sine egne og søsknenes barn.
– Å begå selvmord er en definitiv løsning på et midlertidig problem, sier Mona. Hun skulle ønske lillesøsteren hadde skjønt at uansett hvor ille det føltes, ville det bli bedre.
Tenker på henne hver dag
13 år etter at søsteren døde tenker Mona på henne hver eneste dag. Å se søstre som koser seg på kafé sammen gjør vondt langt inn i hjertet.
– Jeg unner dem det, men for meg er det vondt å se. Det minner meg om alt jeg mistet da hun døde.
Hun er sikker på at søsteren kunne vært fanget opp av systemet tidligere.– Hun var et morsomt og livlig barn. Hun var uvanlig søt og jeg følte en enorm stolthet over å ha en så nydelig lillesøster.
Mona påpeker at det ikke var en enkelt hendelse som førte til at søsteren tok livet sitt. Det er flere faktorer som kan føre til selvmord. Mobbing, overgrep, gjentatt flytting, omsorgssvikt og brudd i relasjoner er noen av dem. Hun tror et verktøy som det Minos har etablert, kunne ha gjort en forskjell.
Selskapet har utviklet et webbasert, elektronisk verktøy de kaller OKEI. Forkortelsen står for Oppdage, Kartlegge, Etablere tiltak og Iverksette. Det har blitt testet ut ved en skole i Søgne og skal testes ut ved en til fra høsten av. Både skolen, helsetjenesten og barnevernet er involvert.Målet er at verktøyet skal være tilgjengelig for hele landet i løpet av neste år. Den som bekymrer seg for et barn, enten det handler om mobbing, omsorgssvikt eller barnets psykiske helse, får sjekklister og maler samlet på en plass. Systemet i seg selv indikerer alvorlighetsgrad.
Våge å se
– Hvis skoler og andre instanser som jobber med barn tør å se og tør å stille de vanskelige spørsmålene, kan flere liv reddes, sier Mona bestemt.
Søgne kommune er den første kommunen som tester verktøyet. Ifølge oppvekstsjef Jon Wergeland er tilbakemeldingene fra ansatte gode.
Ny måte å tenke på
– Det er en ny måte å tenke på. Tidligere har vi hatt et mer tradisjonelt arkivsystem, men OKEI er med på å løfte ny teknologi ut i hverdagen. Det er lett tilgjengelig for ansatte i dagliglivet. Det er det vi synes er mest positivt, sier han.
– Vi har valgt å teste ut verktøyet som et grep for å bygge et godt, sosialt og positivt miljø på skolene. Det er barn som opplever ubehag i skolegårdene våre. Dette er et godt instrument for å kunne dokumentere og ta tak i ting tidlig og på en enkel måte, sier oppvekstsjefen.
Nyskapende
Lars Mehlum, professor og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vært med på å kvalitetssikre systemet. Han synes tanken og ideen bak er både god og nyskapende.
– Det er viktig å reagere raskt på barn i krise og risiko. Jeg tror dette kan være en nyttig måte å jobbe på. Det er mange ressurser i et lokalsamfunn, både i skole, helsevesen og barnevern, men ofte samarbeider de ikke godt nok. Alle sitter med et bilde, men informasjonen blir ikke utvekslet effektivt, sier Mehlum.
25 prosent
Selvmord er i dag en av de vanligste dødsårsakene for barn og unge under 24 år. Cirka 25 prosent av de som dør i aldersgruppen 0-24 år, gjør det fordi de tar sitt eget liv. Professoren sier det er en altfor stor andel.
– Tallene har heldigvis gått ned både for voksne og unge de siste årene, men målet er en nullvisjon, sier Lars Mehlum.
Inspirert av Miami
Spiren til Minos ble sådd 14. september 2012. Da var Mona, den gang leder i LEVE Agder, på Kilden for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging. En foredragsholder fortalte at Miami – som slet med høye selvmordstall på 1980-tallet – hadde greid å redusere selvmordstallene blant barn og unge fra 5,5 til 0,3 per 100.000. – Da jeg fikk høre om Miami, tenkte jeg bare "Ja, det går an. Det er mulig å gjøre noe. Vi må starte et selskap!", sier Mona.
Tre ansatte
Åtte dager senere var Minos etablert. Det ideelle selskapet har i dag tre fast ansatte. I tillegg er det tilknyttet et stort apparat innen IT og forskning. Mona har ikke hatt annet fast arbeid siden våren 2013. Først ved juletider i fjor tok hun ut sin første lønn. Så langt er det investert åtte millioner kroner, blant annet fra Innovasjon Norge, Sørlandets kompetansefond, Nav og Ferd sosiale entreprenører.Minos er nå sikret drift i tre år til.
– Hvis vi kan redde én person, er det verdt all innsatsen vi har lagt i dette. Drømmen min er at alle som jobber med barn skal bruke dette verktøyet. Jeg tror det kan gjøre en stor forskjell, sier Mona Krahl Johansen engasjert.