Hjemme i Grimstad, ved en pult i en krok på datterens rom, sitter Bjørn Ove Seland Thue og leser matematisk teori inn i en mikrofon. Det han leser skal snart legges ut på en digital plattform han selv har utviklet — og ses av elever fra Lindesnes til Kirkenes.
«Lektor Thue» er blitt et begrep for titusenvis av norske elever. Som lærer nytt stoff hjemme - og gjør leksene på skolen. Det kalles omvendt undervisning og er prinsippet i læringsplattformen Thue har utviklet.
Hobbyprosjekt
Det startet som et hobbyprosjekt, i 2011, som et tilbud til Thues egne elever på Møglestu videregående skole i Lillesand. I dag, rundt fem år og 12.000 filmsnutter senere, har han sluttet som lærer på Møglestu. Han jobber på fulltid med å forklare, filme og legge ut matematikkpensumet i grunnskolen og videregående skole på plattformen Campus Inkrement, som han selv har skapt. Det er blitt enormt populært. I 2014 hadde han 16.000 elever. I dag er antallet mangedoblet. Hvordan det skjedde, aner Thue egentlig ikke.
— Det er så mange problemer med dagens skolemodell.
Bjørn Ove Seland Thue
Han får tilbakemeldinger som disse:
"Fikk 5 på eksamen, takk for hjelpa. Hadde ikke gått uten videoene dine!Kom inn NTNU, førstevalget og greier. Takk igjen!"
"Ville bare takke for super undervisning via ditt R2-program på campus inkrement. Supert opplegg!"
"Vil på vegne av alle elever i videregående takke for at du gjør dette! Lektor Thue for president!"
"Du e grunnen te at eg får 4!"
"Oi, gikk opp et lys for meg! Takk :-D"
"Utrolig fin og lærerik video. Du e den type kis som kan forklar det så det blir lett."
Tre dager i uka sitter Bjørn Ove Seland Thue i sitt eget hus i Grimstad og spiller inn filmer. Denne dagen forklarer han ligninger for første klasse på videregående. Når filmen er ferdig redigert, med grafikk som trinn for trinn illustrerer tematikken, legges den ut på en åpen plattform, der lærere og elever — og andre interesserte - kan se dem. 2000 lærere er allerede registrert og bruker plattformen i sin undervisning.
Alene om jobben er Thue riktignok ikke. Ideen deler han med tidligere Møglestu-kollega Roger Markussen, og firmaet de har skapt, deler han med tre tidligere studiekamerater.
Det begynte med at Bjørn Ove Seland Thue og Roger Markussen, som fortsatt er lærer på Møglestu, hørte om noe som ble kalt flipped classroom - omvendt undervisning.
Effektiv læring
— Roger fortalte entusiastisk om en artikkel han hadde lest, om to kjemilærere i Colorado som begynte å filme timene, for at elever som var mye borte, kunne ta igjen tapt undervisning. Men så viste det seg at også de som var til stede i undervisningen, hadde nytte av filmene, forklarer Thue. Thue, som er programmerer og lektor i matematisk modellering, skjønte umiddelbart at dette var nøkkelen til en mye mer effektiv læring.
— Da jeg var lærer på videregående, opplevde jeg rett som det var å få inn elever som jeg skjønte hadde falt av lasset allerede i femte klasse, forteller han.
— Da har altså de siste fem årene på skolen, fra femte til tiende trinn, i realiteten dreid seg om å lære at de ikke er flinke.
Målet hans er at elever skal slippe å oppleve dette.
— Det er så mange problemer med dagens skolemodell, mener Bjørn Ove Seland Thue.
Bjørn Ove Seland Thue
Matematikkundervisningen er som regel lagt opp slik at læreren gjennomgår og forklarer nytt stoff på tavla, og så får elevene oppgaver de må løse hjemme, i lekse. Thue mener det er en håpløs modell. Det betyr nemlig at det vanskelige kommer når eleven sitter hjemme alene, uten noen til å hjelpe seg.
— Tavleundervisning er også problematisk. Du kan jo ikke si til læreren: Kan du stoppe i ti minutter, jeg trenger å tenke før du går videre! Jeg spurte en gang elevene mine hvem som hadde opplevd dette som et problem, og da rakte alle opp hånden.
På video
Metoden som Campus Inkrement bygger på, innebærer at tavleundervisningen nå er spilt inn på video. Elevenes lekse er å se på filmene hjemme, og først når de kommer på skolen, løser de regneoppgaver, og da med læreren som aktiv veileder. Dette er den eneste logiske måten å organisere undervisningen på, mener matematikklektoren. Nettstedet gir også læreren en statistikk, slik at man kan følge med på hvem som har sett videoene og ikke.
Tavleundervisning er også problematisk. Du kan jo ikke si til læreren: Kan du stoppe i ti minutter, jeg trenger å tenke før du går videre!
— Det skjer ofte lite læring med enveiskommunikasjon fra tavla, sier Roger Markussen, som fortsatt er lektor i matematikk og fysikk på Møglestu.
— Et engelsk ordtak sier at i stedet for å være the sage on the stage ( vismannen på scenen ), skal læreren være the guide on the side. Det er riktig. Du skal være en veileder, ikke en allviter. Det er eleven som selv skal drive seg framover. Og det blir jo fort vanskelig med forelesningsstilen. Jeg kan ikke lære dem noe, det kan de faktisk bare selv. Og de klarer det mye lettere med mer tid. Og mer tid får de jo med denne metoden. De blir tvunget til å være mer aktive. Det er ikke alltid så komfortabelt, men det fungerer, sier Markussen.
Bjørn Ove Seland Thue
Til nå brukes pedagogikken i fagene matematikk og fysikk. Det neste blir naturfag. Dernest språkfag, ifølge Bjørn Ove Seland Thue.
— Ettersom eleven bruker leksene til å bli introdusert for et tema, og ikke til å avslutte det, kan innholdet legges på et helt grunnleggende nivå. Dermed blir vanskelighetsgraden på leksene, og terskelen for å gjøre dem, lavere, forklarer Thue. Elevene lærer ord, uttrykk eller formler de skal bruke på skolen dagen etter. Dette gjør leksene meningsfulle og formålet med dem åpenbart, er ideen.
Det er vanskelig å sitte og løse problemer hjemme når man ikke har noen å spørre.
I sitt eget tempo
Og de som lærer noe på ti minutter, kan bruke ti minutter, mens de som trenger ti timer på å lære det, kan bruke ti timer, og se videoen om og om igjen. Dessuten er det lett å repetere. Hvis man har lært noe i august og har glemt det når eksamenstiden kommer i mai, kan man bare spille av videoen på nytt.
— Det er vanskelig å sitte og løse problemer hjemme når man ikke har noen å spørre. Og så er det enda et problem: Færre enn halvparten av alle lærere sjekker om leksene er gjort, sier Thue.
I begynnelsen laget Thue og Markussen videoer for sine egne klasser. De la dem ut på en lukket møteplass på nettet som skolen har for å dele for eksempel beskjeder, filer og innleveringer. Men det fungerte dårlig, syntes de. Det var for vanskelig å skjønne hva elevene hadde forstått og hva de ikke hadde forstått.
— Siden jeg også er programmerer, fant jeg ut at jeg måtte lage en web-basert plattform, der jeg kunne dele disse videoene og der læringen kunne foregå, forteller Thue. Han kalte plattformen campus inkrement. Campus er et ord for lærested, inkrement betyr «liten økning».
Hvordan det spredte seg, aner han ikke. Men det ble bare flere og flere brukere av nettstedet. I mai 2014, tre år etter at de to lærerne hadde begynt i det små, var det 16.000 elever som brukte Campus Inkrement. Det var på det tidspunktet Thue bestemte seg for å slutte i jobben som lektor og begynne å utvikle metoden for alvor. I dag har firmaet kontorer i Kristiansand og fire medeiere, Thue selv og tre gamle studiekamerater. Og siden mai 2014 har antallet brukere mangedoblet seg.
— Målet er at vi skal kunne utvikle tilleggstjenester, en premiumversjon, som man kanskje kan betale for.
Bjørn Ove Seland Thue
Thue tok kontakt med Cappelen Damm, som hadde rettighetene til læreverket han baserte eksemplene på, og forlaget ble med på laget. De betaler for utviklingen, og det har dermed blitt mulig å tilby filmene på plattformen gratis for brukerne. Målet er at filmene fortsatt skal være gratis, slik at elevene som har falt av tidlig, kan fortsette å bruke dem til å tette hullene sine.
Tilleggstjenester
Campus Inkrement har også fått støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle programmet fra å være et hobbyverktøy til å bli et profesjonelt verktøy. Men når utviklingen er ferdig, opphører også inntektene. Hva da?
— Målet er at vi skal kunne utvikle tilleggstjenester, en premiumversjon, som man kanskje kan betale for. På den måten kan det jo generere inntekter på sikt, tror Thue.
Åsne Skagen (18), Trym Arve Lund Gabrielsen (18), Dag Kristian Sannes (18) og Johnny Andreas Sannes (18) går realfagsmatematikk og er blant de mer ambisiøse elevene på Møglestu videregående. De fire bruker Campus Inkrement på ulikt vis.
Åsne ser alle videoene hjemme og har godt utbytte av denne måten å lære på.
— Når jeg har sett videoen, merker jeg at jeg får mye mer ut av timen. Jeg ville brukt mer tid om jeg måtte skjønne alt der og da. På denne måten får vi mer tid til å gjøre oppgaver, og jeg kan gjøre arbeidet på det tidspunktet jeg er mest opplagt, sier hun.
— Det er aller mest nyttig når man har behov for å friske opp kunnskap, mener Dag. Da kan de gå tilbake og se en film om igjen.
— Og hvis du er borte en dag, har du det du trenger på video, supplerer Johnny.
— Jeg vet ikke, jeg føler likevel jeg lærer alt på skolen, sier Trym.
De fire har planer om å gå videre med realfag og matematikk. En vurderer å studere robotikk, en annen fornybar energi.
— Eller kanskje skikkelig abstrakt algebra. Det er veldig morsomt, sier Dag.
Rektor på Møglestu videregående skole, Dag Gulbrandsen
Rektor på Møglestu videregående skole, Dag Gulbrandsen, mener den omvendte læringen gjør elevene ansvarlige for sin egen læring og at de opplever en tryggere undervisningssituasjon.
— Det blir en mulighet for læreren til å sette inn ressursene der de trengs mest, mener han.
Leksefri skole?
Skoleledelsen har vært involvert i prosjektet ved at den har gått god for utviklingsarbeidet som er gjort.
— Det har vært så stor interesse for metodikken, og jeg har fått såpass gode og troverdige tilbakemeldinger i forhold til den, at jeg blir stadig sikrere på at de gjør noe som er bra, sier Gulbrandsen.
Med jevne mellomrom lanseres ideen om leksefri skole. Det har nemlig vist seg at elever med såkalt lav sosioøkonomisk status som har mye lekser, faktisk presterer litt dårligere enn elever i samme sosioøkonomiske gruppe som får lite lekser. Det var i 2007 Statistisk sentralbyrå-forsker Marte Rønning analyserte resultatene i fagene matematikk og naturfag hos over 8000 elever på fjerde og åttende trinn i den norske skolen. For elevmassen sett under ett hadde lekser likevel i sum en svakt positiv effekt. Men det er ikke godt nok, så lenge mange faller av underveis og aldri klarer å ta igjen det tapte, mener Bjørn Ove Seland Thue.
Det blir en mulighet for læreren til å sette inn ressursene der de trengs mest.
Med omvendt undervisning får alle elever god uttelling av lekser, ifølge mattegründeren. Ja, faktisk ser han størst effekt hos elevene som er svakest faglig.
— Med vår metode kan alle få det de trenger, det er full differensiering. Etter at vi begynte med dette, har jeg ikke hatt strykelever i det hele tatt, sier han og mener metodikken er et svært godt verktøy for elever som ellers ikke helt fungerer i skolesituasjonen.
Idealist
— Jeg fikk tilbakemelding fra en mor som hadde et barn med ME. Eleven klarte bare å være på skolen tre dager i uka. Men nå kunne eleven se en video, legge seg, og så jobbe litt igjen. Slike historier gir meg mye tilbake, sier lektoren.
Bjørn Ove Seland Thue
— Hvorfor gjør du dette?
— Jeg er idealist, egentlig. Jeg håper så til de grader at dette vil gjøre en forskjell for de svakere elevene. Det er det som driver meg mest.
— Jeg sier til de svake elevene: Disse 25 prosentene av pensum skal du kunne. Da står de. Og det er en veldig god følelse.
Også på de sterkeste elevene har metoden en effekt, men den slår ikke i samme grad ut på karakteren, ifølge Thue.
— De sterke elevene blir mindre opptatt av om de har fått rett svar på oppgaven og blir i stedet mer opptatt av å forstå hvorfor de har fått rett svar.
Når man introduseres for stoffet hjemme og jobber videre med det på skolen, får man også noen å forstå sammen med.
— Alle mennesker ønsker å snakke med andre mennesker, noen å diskutere med, forstå sammen med. Dette er ikke noe selvstudium. Vi trenger fortsatt en lærer. Folk tror det handler om å bruke data som verktøy, men jeg er egentlig ikke først og fremst interessert i å bruke data som verktøy, sier Thue. I klasserommet bruker elevene nemlig nesten bare papir og blyant. Her er det diskusjoner og veiledning direkte fra læreren som gjelder.
— Det er ingen grunn til å ha så mye teknologi eller så mange skjermer i klasserommet. I klasserommet er det jo folk, sier han.
- Omvendt undervisning har mye bra ved seg
Hvis det blir gjort på riktig måte, har omvendt undervisning mye positivt ved seg, mener førsteamanuensis i matematikkdidaktikk og leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Kjersti Wæge.
Hun har hørt om Campus Inkrement, men kjenner ikke plattformen inngående.
leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Kjersti Wæge
— Slik programmet blir presentert, der introduksjonen til stoffet blir lagt til i forkant av klasseromsundervisningen, ser det bra ut. Det er klart at omvendt undervisning kan være en god metode for å lære noe man kan bygge videre på i klasserommet, sier hun.
Jeg er idealist, egentlig. Jeg håper så til de grader at dette vil gjøre en forskjell for de svakere elevene.
Det at Campus Inkrement legger til rette for en kartlegging av hva elevene forstår, er veldig bra.
Den største gevinsten med opplegget er kanskje at elevene kommer forberedt til timene, og at de allerede da har tenkt gjennom noen problemstillinger, mener hun.
Mange oppfatter at matematikk handler om å lære regler og formler utenat, og deretter løse flest mulig oppgaver der man anvender disse formlene. Men ifølge Wæge er matematikk snarere at man arbeider over tid med å løse problemer, at man utforsker nye måter å tenke på og at man er tålmodig.
Dagens fagmiljøer i matematikk er opptatt av at elever får en problemstilling i oppgave, at de jobber med den i grupper, diskuterer og leter etter mønstre. At de blir bevisste hvordan de kommer fram til svarene, mer enn selve svaret.
— Da gjør det ikke noe at man ikke kommer fram til riktig svar på første forsøk. Da prøver man bare på nytt. Får man inn den dimensjonen i metodikken, er det fint.
Filmene til Campus Inkrement ser ut til å legge opp til dette, mener Wæge, at elevene oppmuntres til å stille spørsmål som kan diskuteres og bygges videre på i klasserommet. Da lærer elevene seg til å tenke selv, de får ikke bare drillet inn en metode.
Kjernebudskapet til Matematikksenteret er at læreren må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskap og tenkning. Det er nemlig avgjørende for læring at læreren skjønner hva elevene forstår.
— Det at Campus Inkrement legger til rette for en kartlegging av hva elevene forstår, er derfor veldig bra, sier Wæge. En slik innsikt krever også kommunikasjon, diskusjon og samarbeid.
Når Bjørn Ove Seland Thue sier han har hatt elever på videregående som har falt av matematikkundervisningen allerede på femte trinn, handler det om nettopp dette, ifølge Wæge.
— Vi må få bort holdningen til faget som sier at matematikk er så vanskelig, at det er så lett å si at man er dårlig i matematikk. Matematikk er ikke vanskelig om man kan lære det på sitt nivå, sier Kjersti Wæge.