En vanlig morgen står Preben Aavitsland opp i det hvite funkishuset sitt ved Ternevig i Vågsbygd. Etter frokost åler han på seg tightsen, gir kona et kyss og setter seg på sykkelen.
Etter å ha sluppet sønnen på tre år av i barnehagen, parkerer han foran den gule lasarettbygningen på Odderøya. I gamle dager lå kolerasyke sjøfolk til sengs her, mens skipene deres lå i karantene rett nedenfor. Et passende sted for en epidemi-ekspert, synes Aavitsland.
Foran pc-en på kontoret tar han dagens første slurk med cola. Så sjekker han e-postene. Her er noe av det han har fått i det siste:
"Du burde kalle deg selv en morder av Norges folks sunne liv". "Dra til helvete". "Håper du selv blir smittet".
— Hvordan er det å få slike e-poster?
— Jeg er vant til verre ting fra folk da jeg jobbet i Folkehelseinstituttet, så jeg gjør ikke så mye av det.
Avslører avsenderne
Preben Aavitsland sitter ennå i sykkelbuksa, selv om det er midt på dagen når han treffer God Helg. Med mild stemme forteller han hva han gjør med e-postene.
— Jeg legger dem ut på hjemmesiden min og identifiserer avsenderen eller e-posten de er sendt fra, i den grad det er mulig.
Med den metoden, hender det at noen kommer krypende tilbake.
— Det var en som tok kontakt og bad meg fjerne kommentaren hans. Han hevdet noen hadde gitt seg ut for å være ham, sier Preben Aavitsland.
Han smiler lett.
— Jeg fjerner alt om de ber om det.
Preben versus Lars
Det som etter hvert har blitt kalt "flåttkrigen", startet i fjor høst, selv om frontene har vært klare lenge. Lars Monsen, hele Norges villmarksbamse, fortalte at han var blitt alvorlig syk av den lille blodsugeren. Og fikk kjapt svar av Preben Aavitsland.
På Twitter avviste legen, og den tidligere smittevernsjefen i Folkehelseinstituttet, at Monsens symptomer tydet på flåttinfeksjon.
I vår fulgte han opp da Monsen og en rekke andre pasienter demonstrerte foran Stortinget. De krevde at flåttplagene deres blir tatt på alvor i norsk helsevesen. Og at kontroversielle kurer blir akseptert.
"Den såkalte flåttepidemien er falsk. Smitten kommer fra internett, ikke fra skogen", slo Aavitsland til.
— Det provoserer at jeg pirker borti trossystemet rundt flått. Mange der ute er blitt overbevist om at borreliose er årsak til plagene deres. Og med en gang folk stiller spørsmål ved det, blir de sinna, sier Preben Aavitsland til God Helg.
— Trossystem?
— Ja, det kommer fra USA, hvor det er en svær business rundt borreliose. Borreliose skal skape en haug av symptomer som dårlig søvn, vondt i magen. Dette er helt vanlige symptomer som en rekke mennesker har.
Fredsmøte
Nylig så helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre seg nødt til å være fredsmekler. Preben Aavitsland var på en lenge planlagt familieferie på Mallorca og slapp å møte Monsen på Støres kontor. Monsen mener Aavitsland "står med hue to meter ned i sanda".
— Jeg ville gjerne ha truffet ham. Hørt om han har noen tips til villmarksliv. Ikke at jeg driver så mye med det, men kanskje han har noen tips til skiturer.
— Følte du deg truffet da Støre sa at helsevesenet måtte ta flått-pasientene mer på alvor?
— Egentlig ikke. Jeg har alltid tatt pasientene på alvor. Og hver gang jeg har sjansen sier jeg at selvfølgelig har disse pasientene plager. Men jeg stiller spørsmål ved den diagnosen de er påført.
Han legger til:
— Det er jo ikke slik at hvis vi gir dem en feil diagnose, så er det å ta dem på alvor. Det er jo å mishandle dem.
Senere sier han:
— Dette er det ikke så mange som har fått med seg, men jeg ble selv smittet av borreliose.
Preben Aavitsland mener han kan ha blitt bitt på en av padleturene sine i Søgne-skjærgården. Da kneet hovnet opp, ble han satt på antibiotika i tre uker.
— Og ble helt frisk igjen. Slik de fleste gjør. Men det gikk hardt ut over brudevalsen da jeg giftet meg. Jeg måtte dilte etter kona.
Mat for journalister
Flåtten er bare ett eksempel. De 2564 som følger ham på Twitter – det er et akseptabelt antall – får med seg Preben Aavitslands mange utspill. Ofte har de blitt mat for journalister. Som meldingen mot avdøde predikant Aril Edvardsen på flyhalen til et Norwegian-fly:
"En djevelutdriver og sjarlatan", skrev Aavitsland.
I vinter var den profilerte human-etikeren ute etter en kjent helbreder i Vennesla. Og Agder-biskopen, som lot ham få holde på: "Kan det virkelig være riktig at Gud har valgt ut Svein-Magne Pedersen til å helbrede kreft over telefon for 14 kroner i minuttet?".
— Hvor kommer det fra, dette behovet for å starte branner?
— Jeg vet ikke om jeg har så stort behov for det.
— Et visst behov må du jo ha?
— Ha-ha. Men ikke mye sammenliknet med politikere og andre som lever av det.
— Du blir beskyldt for å være arrogant?
— Jeg mener jo at jeg lytter, men jeg gidder ikke å jatte med.
— Og så er det dette med å gå så hardt ut mot kristne og kristendom?
— Jeg synes ikke jeg går så hardt ut. Men du vet her i landet, eller i alle fall her nede i sør, er ikke det helt vanlig å kritisere kirke og religion.
Fornuften Seirer
Tidlig begynte det i alle fall.
Han er 18 år og elev på Kristiansand katedralskole. Sammen med noen venner driver Preben Aavitsland det alternative skolelaget Fornuften Seirer. Målet er ambisiøst: å heve vitenskapens fane og utfordre kristendommens sterke posisjon på skolen. De lykkes med å lage bråk.
Skoleavslutningene til jul foregår i kirken, og Aavitsland og co. ønsker å ha en annen markering. Over hele skolen klistrer de opp plakater som varsler visning av Monty Pythons "Life of Brian" i auditoriet.
Så blir han kalt inn på rektors kontor og truet med utvisning. Vaktmesteren stopper ham: Han må jo være besatt av djevelen.
Konflikten når også mediene. Filmen har jo vært forbudt her i landet.
— Det ble visst også skrevet en leder i Vårt Land mot oss, sier Preben Aavitsland.
— Du ga etter for press den gangen, har det formet deg siden?
— Nei, det tror jeg ikke. Men det var ikke vits i å lage bråk med en rektor som ikke fikk sove hvis vi viste den filmen. Vi bare flyttet til et privat hjem. Så filmen ble vist, det er jo en fantastisk film.
Det er blitt nevnt i andre intervjuer at Preben Aavitsland surfet gjennom skolen med toppkarakterer. Uten å ha styring på den videre retningen, fylte han ut søknadspapirene til ti skoler og dro på Interrail. Han fikk ja på alle søknadene, men valgte det som ble ansett som det gjeveste: Medisinstudiet.
Influensahysteri
Våren 2009. Et livsfarlig influensavirus truer med å utslette 13.000 nordmenn. Det er i alle fall budskapet fra helseminister og helsedirektører på en pressekonferanse.
— Jeg tror den pressekonferansen kommer til å stå i pressehistorien som katastrofalt dårlig.
Preben Aavitsland var ikke på pressekonferansen selv. Men som smittevernsjef i Folkehelseinstituttet var han blant dem som visste mest om svineinfluensaen. På kontoret sitt på Odderøya innrømmer den tidligere helsetoppen at mens det ble erklært krig mot viruset, satt han og kollegene og lo.
— Hvis du leser vår rapport fra samme morgen som pressekonferansen, skriver vi noe sånt som at mer og mer tyder på at dette kommer til å bli en mild pandemi.
Men den ellers svært ærlige "Pandemi-Preben" gikk ikke ut med dette.
— Vi skulle fortalt hva vi visste. Da hadde dere journalister og publikum sett at det ikke var en kjeft ved instituttet som trodde på 13.000 døde. Altså, vi lo av det. Og den latteren burde vi ha delt med befolkningen.
— Hvorfor gjorde dere ikke det?
— Vi påla oss selv en unødvendig lojalitet overfor Helsedirektoratet. Det var de som skulle styre dette.
PR-stunt
Senere i 2009 lot Preben Aavitsland seg avbilde av Fædrelandsvennen da han tok vaksinen sammen med sin gravide kone. "En fødselsgave til barnet i magen," sa han. De ønsket å vise at vaksinen var helt trygg. Det gikk jo så mange rykter om at helsepersonell ikke selv turte å ta sprøyta.
— Jeg mener fortsatt at flest mulig burde ha vaksinert seg, sier Preben Aavitsland.
Før han forter seg å legge til:
— At et 50-talls personer i Norge har fått narkolepsi som følge av vaksineringen er en katastrofe. Det kunne en ikke forutsi. Det var jo så uventet at det er mange som ikke vil tro på det ennå.
— Føler du noe skyld for at de er blitt syke?
— Jeg gjør ikke det. Jeg mener at arbeidet som ble gjort før disse anbefalingene om å vaksinere seg, var bra og grundig. Vi rådførte oss med andre lands myndigheter og samlet all tilgjengelig informasjon.
Og bare så vi skal være helt sikre:
— Dette er den største vaksinekatastrofen i moderne tid. Det er uhyre trist, og det er veldig bra at de som ble syke får pasientskadeerstatning.
— Har dette endret deg som fagmenneske eller personlig?
— Hva skal jeg si? Det er jo bare en ny erkjennelse av at sånne store befolkningstiltak kan ha uforutsette bivirkninger.
Var ungkar
Han hadde vært ungkar i mange år. "Fant aldri den rette". Så dukket hun opp en gang han var på besøk i hjembyen. Christeen er 13 år yngre enn ham, og "mitt livs kjærlighet".
De flyttet sammen i Kristiansand, og i 2009 fikk de en sønn. På kontoret henger noen kruseduller som Selmer har signert.
— Å bli far var en ny og veldig positiv opplevelse. Og det ga litt nytt innhold til livet enn bare det faglige, sier Preben Aavitsland.
Men dagen på fødestua, da han skulle vært superlykkelig, ville omstendighetene det annerledes.
— Å miste min far dagen før jeg fikk min egen sønn, ga meg svært motstridende følelser.
Han merker fortsatt at det er vanskelig å snakke om.
— Den høsten var en tung tid, sier Preben Aavitsland.
Han mistet også sin mor for et halvt år siden. Også hun av hjertesykdom.
— Du vet, et daglig liv med røyking er som regel ti år kortere enn andre liv. Det er forskjellen på om man blir 70 eller 80 år. Så kampen mot tobakk er noe jeg ikke har fått engasjert meg nok i.
Familiesituasjonen var grunnen til at han i fjor sluttet i Folkehelseinstituttet etter 20 år. De siste årene hadde han pendlet.
— Jeg har ikke angret i det hele tatt. Og jeg er veldig glad for å slippe å være i den trøtte gjengen som møttes på flyet hver mandag morgen.
Cola-avhengig
Kontoret til Preben Aavitsland er nokså sparsomt innredet. Blikket faller raskt på to halvfulle Coca-Cola Zero-flasker på skrivebordet. Det er dosen hver dag.
— Jeg begynte med Cola-Light i turnustiden på sykehuset for å holde meg våken på natta. Siden har jeg bare fortsatt, sier han.
— Er du avhengig?
— Vil si det, ja. Men det er det eneste jeg er avhengig av også. Så det går greit.
Preben Aavitsland smiler, reiser seg, går bort til noen pappkasser, og trekker fram en av dem. Helt full av tomgods.
— Det er sunnere enn melk.
— ?
— Å, ja, ja, ja. Du vet, dette er jo bare vann med smak.
— Er ikke søtningsmiddelet de bruker fy, fy?
— Å det, nei det har vært brukt på mange år. Men går du på internett finnes det sikkert noen myter om det også.