Januar 2000: To tog dundrer inn i hverandre ved Åsta i Østerdalen. Resultatet er et dieseldrevet inferno så intenst at det smelter brannfolkenes aluminiumsstiger. I en av vognene sitter flere passasjerer fanget. Redningsmannskapet innser at de ikke ville rekke å frigjøre dem. En beslutning tas. Før de forlates, får minst én av passasjerene en sprøyte med et spesielt middel som skal holde smertene unna når flammene kommer.

Juli 2018: Et fotballag fanges i en hule i Thailand etter at kraftig regn oversvømmer inngangen. En massiv redningsaksjon ender med at dykkere frakter ut en trener og tolv gutter. Men først får de et spesielt middel for at de ikke skal føle panikk når de fraktes under vann.

Oktober 2023: Matthew Perry blir funnet død i et badekar i Los Angeles. Obduksjonen av «Friends»-stjernen skal senere vise et spesielt middel som også brukes og misbrukes av alt fra festløver til Elon Musk.

8. februar 2024: En 42 år gammel kvinne, bærende på frykt og traumer, tusler mot en klinikk i Oslo. Nå har hun tatt et drastisk valg: Hun skal prøve det samme middelet som ble brukt på Åsta, i Thailand og Los Angeles.

Kan hun finne hjelp i en 45.000-kronersbehandling med ketamin?

Tipp topp eller en følelse av død?

– Hei, Ida!

Resepsjonisten i fjerde etasje av bygården i Bogstadveien hilser velkommen. Da den åpnet i 2018, var Axonklinikken først ut i Norge med å tilby behandling med ketamin.

Et nivå av eksistensiell frykt jeg ikke trodde var mulig

Amerikansk journalist som testet ketamin

Ida Eliassen har selv invitert med A-magasinet til klinikken. Hun vil spre ordet om en behandling hun skulle ønske hun selv hadde oppdaget tidligere. Samtidig aner hun ikke hva som venter.

På den ene siden er det lovende forskning og halleluja-historier om ketamin. Samtidig peker kritikere på studier som er for små og for få til å kunne si noe sikkert om effekten.

Og så er det alle skrekkhistoriene.

Om pasienter som opplever å bli låst inne i egen kropp eller forsvinne i et tomrom. Noen får en følelse av å være død. En amerikansk journalist beskrev sin behandling som «et nivå av eksistensiell frykt jeg ikke trodde var mulig».

Berg-og-dal-bane i lenestol

Ida geleides inn på et rom for en prat med psykolog Ivar Mølmen. På den viserløse klokken hans står det bare «NOW».

Det var hennes andre psykolog som foreslo ketamin. Ida hadde fortalt om det kroniske stresset, følelsen av å være i konstant beredskap. Noe av dette kan spores tilbake til traumatiske opplevelser i tenårene. Ida, som også har ADHD, trosset traumene og ga gass:

Hun ble journalist, startet en ideell organisasjon og sjonglerte mastergrad med småbarnsliv før hun grunnla og ble redaktør for kvinnemagasinet Altså.

Men på innsiden er hun skjør. Ida makter ikke å slappe av. Hun blir redd bare hun er alene og det ringer på døren.

Ida forteller Mølmen at hun har sovet veldig dårlig. Trøttheten kan hjelpe henne å slappe av, beroliger han.

Ida og Ivar Mølmen går gjennom hva som vil skje når hun får sprøyten. Foto: Stig B. Hansen

Psykologen forteller at ketamin vil redusere aktiviteten i delen av hjernen assosiert med grubling, planlegging, indre monolog. Denne delen beskytter også mot uønskede følelser.

– Det er litt det du skal kjenne på nå: følelsene dine uten filter.

Ida sukker dypt. Psykologen beskriver prestasjonene hennes som en mestringsstrategi for å unngå uønskede følelser.

Da kommer tårene.

– Og det gjør jo at alle tror at man ikke trenger noen ting, sier hun snufsende.

– ... for man klarer seg så bra, ikke sant.

Hun tar en kleenex fra bordet, før psykologen forklarer ferdig.

Det bruker noen minutter på pusteøvelser.

Ida setter seg til rette i en designerlenestol.

Hun får vektteppe, pulsmåler, øyemaske og hodetelefoner. Så er hun klar for en timelang berg-og-dal-bane i sitt eget sinn.

En sykepleier gir henne en sprøyte.

– Nå kjenner jeg et eller annet, sier Ida snart.

Og der, liggende i en lenestol, forlater hun rommet.

– Helt forferdelig, helt grusomt

Lenge ligger Ida taus.

Det eneste vitnet på hva som skjer bak de lukkede øynene, er pulsen hennes. Nå er den oppe i 120 – dobbelt så mye som hvilepulsen.

Rent teknisk er det ikke vanskelig å si hva som skjer: Ketamin reduserer hjerneaktivitet assosiert med depresjon og kronisk stress. Det stimulerer hjernens evne til å lage nye koblinger mellom hjerneceller. Og det blokkerer de såkalte NMDA-reseptorene. Disse har stor betydning for læring, hukommelse og hvor fleksibel hjernen er.

En stor dose ketamin vil sende pasienten inn i narkose, men uten å sabotere åndedrett eller blodtrykk. Derfor har legemiddelet vært en favoritt i kriger og katastrofer helt tilbake til Vietnamkrigen.

Men lavere doser sender hjernen inn i en spesiell tilstand: ikke helt utslått, ikke helt påslått. Det er i dette tomrommet mellom våken og vekk at så mange får sitt livs rareste, beste eller verste opplevelse.

Et kvarter går.

– Herregud!

Ida hvisker, stemmen er fjern.

– Helt forferdelig ... helt grusomt ...

Hvor er hun nå?

25 minutter: – Alt er ... rart. Håper ... det er slutt snart.

42 minutter: – Å, herregud! Alt ... det jævligste jeg har hatt ...

Etter tre kvarter går Ivar Mølmen bort til henne.

Hun får vann.

Sykepleieren haster ut for å hente kvalmestillende.

– Det er vanlig at det du kjenner på, det som er verst, er det som kommer først til overflaten. Det man kjemper mest mot i hverdagen, forklarer psykologen etterpå.

Snart skal Ida få enda mer å kjempe mot.

Grå piksler og vaskemaskin

Dagen etter forteller hun om det lille hun husker fra den «helt absurde» opplevelsen: grå piksler som rullet i abstrakte mønstre, følelsen av å bli kastet rundt i en vaskemaskin.

– Det er det verste jeg har opplevd. Samtidig sitter det ikke igjen i kroppen, sånn som vonde opplevelser gjerne gjør.

En utslått Ida fikk hvile på klinikkens sofa etter behandlingen. Foto: Stig B. Hansen

Hun tror det ble som Mølmen hadde spådd: Hun ble oversvømmet av alt det undertrykte. Smerten fra to traumatiske fødsler og andre følelser hun ikke har orket å kjenne på.

– Jeg håper jo bare at det ikke er noen sjanse for at det blir så fælt igjen.

Svaret får hun de neste tre ukene, med tre nye behandlinger.

Den store snakkisen

Ida Eliassen hadde neppe fløyet av gårde i en lenestol om det ikke var for et travelt akuttmottak i USA.

Der jobbet Lowan Stewart i 20 år. Han fikk inn alt fra fødsler og skuddskader til brukne ben og hjerteinfarkt. På jobben brukte han jevnlig ketamin for å sende pasienter inn i narkose eller hente dem ut av et smertehelvete.

Det er den store snakkisen for tiden.

Lars Lien Leder for Norsk Psykiatrisk Forening

Rundt årtusenskiftet oppdaget noen forskere tilfeldig at en lav dose med legemiddelet kunne gi stor og rask effekt på depresjon. Ketamin er et psykoaktivt middel, som betyr at det endrer hjernens funksjon.

Men hvor mye det kunne endre, innså ikke Stewart før han i 2016 startet sin egen ketaminklinikk i hjemstaten New Mexico. Der fikk den sindige amerikaneren sin første sprøyte med ketamin.

– Det var sånn holy shit! Jeg innså at jeg hadde gitt dette til tusener av mennesker, uten at jeg visste hvor kraftig det var som en psykoaktiv medisin. Jeg ble veldig ydmyk da jeg skjønte hvor stort potensial dette hadde, sier Stewart.

Snart flyttet han til Norge med sin norske kone. I 2018 åpnet han dørene til Axonklinikken. Siden da har det poppet opp flere norske ketaminklinikker – mange av dem har fått opplæring av Stewart.

– Suksess for meg vil si at vi får gjort denne behandlingen tilgjengelig og gratis for alle gjennom det offentlige, sier han.

Fra 2017 til 2022 var det en femdobling av antall resepter på middelet i USA, samtidig som bransjens inntekter har gått fra 8 til 185 millioner dollar, ifølge Wall Street Journal.

«Hvorfor må pasientene vente på ketamin?» skrev psykiater Lars Lien og to medforfattere i en Aftenposten-kronikk i fjor.

– Mitt inntrykk er at dette har en veldig god effekt på de rette pasientene, sier Lien, som også leder Norsk Psykiatrisk Forening.

Han snakker med A-magasinet på telefon fra årets utgave av Den europeiske psykiatrikongressen.

– Her er det masse symposier og workshops som handler om ketamin og ikke minst psykedeliske stoffer. Det er den store snakkisen for tiden.

– Skjellsettende opplevelse

En uke etter den første, fæle opplevelsen drar Ida Eliassen tilbake for sin andre behandling. Hun beskriver timen som en drøm, bare «utrolig mye sterkere».

– Det var jo dritekkelt. Jeg skjønner fortsatt ikke at folk gjør det som gjør dette frivillig, for gøy, sier hun.

– Kanskje det blir en del verre før det blir bedre.

Så hun drar tilbake også uken etter. Denne gangen er opplevelsen «ubehagelig, men OK».

Andre nordmenn som vil prøve ketamin, har foreløpig to valg: Betale mye eller vente lenge.

Enn så lenge finnes ketaminbehandling kun i et par små kroker av det offentlige norske helsevesenet. Ingmar Clausen minnes sin første «skjellsettende opplevelse» – etter at han ga ketamin til en ung og suicidal mann:

– Han bare reiste seg opp etter behandlingen, smilte og tok en røyk.

Clausen er avdelingsoverlege ved Sykehuset i Østfold, der de på fire år har behandlet 240 pasienter med ketamin, alltid i kombinasjon med samtaleterapi.

Ventelisten er et halvt år lang.

Overlegen anslår at over halvparten av pasientene deres har målbar effekt av behandlingen. Han håper å få på plass et forskningsprosjekt som vil bekrefte dette.

De fleste slike positive historier og studier om ketamin handler om behandling av alvorlig depresjon.

Samtidig undersøkes det også grundigere hvilken virkning middelet har på angst, PTSD, tvangslidelser og rusmiddellidelser, sier psykologiprofessor Camilla Lindvall Dahlgren ved Oslo Nye Høyskole.

I vinter arrangerte Sykehuset Innlandet den første ketaminkonferansen i Norge. Der holdt Lindvall foredrag om middelets mulige effekt på spiseforstyrrelser.

– Mye av forskningen på disse lidelsene består av små, ikke-kontrollerte studier, som betyr at vi må være litt forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner, sier hun i en e-post.

Konkurs og opptur

En kveld i starten av mars, noen dager etter den siste sprøyten, innser Ida at det er over.

Regnskapet går ikke opp. Nå må redaktøren gi sine åtte ansatte beskjed om at magasinet Altså – det fem år gamle hjertebarnet hun har jobbet så iherdig med å holde i live – ikke vil overleve.

Plutselig konkurs og arbeidsledighet er sjelden en god kombinasjon med psykiske problemer. Men: Noe rart hendte med Ida i februar.

Selv om den fjerde behandlingen heller ikke var herlig – som om «hjernecellene mine vrengte seg» – så har noe endret seg. Hun kan kose seg i eget selskap, er ikke lenger redd for å åpne døren for fremmede. Venner og familie har kommentert det: Det virker som hun har fått en annen ro.

Senere samtaler med psykolog Ivar Mølmen blir langt lystigere enn den første. Foto: Stig B. Hansen

– Følelsene mine er mer tilgjengelige.

– Kan alt dette være placebo og ønsketenkning?

– Ja, det kan det absolutt, sier hun.

Men så forteller hun at smart-ringen på fingeren har målt langt lavere hvilepuls de siste ukene. Så lav har den bare vært to ganger tidligere. Begge ganger var på ferie.

Det er særlig usikkerhet om langtidseffektene.

Håkon Kongsrud Skard President i Norsk psykologforening

Hun er ikke første pasient som opplever god effekt av behandlingen. Hvor lenge vil det vare?

– Det er særlig usikkerhet om langtidseffektene, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening, om ketamin.

De fleste studiene som så langt er gjort av ketamin har flere svakheter, sier han. Det samme mener Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis og psykologspesialist ved NTNU.

– Selv om ketamin synes å ha en relativt god effekt i behandling av depresjon, så er usikkerheten rundt den antatte nytten/effekten betydelig, sier han i en e-post.

Uansett er det liten tvil om at flere nordmenn vil få tilbudet fremover.

Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket) vurderer nå om staten skal dekke ketaminbehandling for pasienter med alvorlig depresjon.

Og denne våren er Axon-gründer Lowan Stewart blant dem som deler sine erfaringer med leger fra akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus. De planlegger å innføre behandlingen for enkelte pasienter og skal delta i en planlagt nasjonal studie av ketamin.

Takk og nei takk

For Ida Eliasen kan opplevelsen oppsummeres slik: Tusen takk og aldri mer.

Enn så lenge er hun kvitt jaget, stresset, angsten. Hun vet at virkningen på sikt er mer usikker, men håper hun har lagt grunnlaget for bedre vaner og mentalhelse.

– Jeg føler at alt er veldig bra, og jeg har ingen sånne katastrofetanker, sier hun under den avsluttende samtalen med psykolog Mølmen.

Når han foreslår at hun følger opp med flere ketaminbehandlinger, er hode og lommebok samstemt: Det har hun hverken lyst eller råd til.

Senere, da hun snakker med A-magasinet etter siste time, beskriver hun seg som «helt zen». Hun bruker dagene på å søke jobber og finne ut hva hun vil bruke livet til. Og hvordan hun skal få økonomien til å gå rundt, arbeidsløs og med en solid Klarna-gjeld til Axonklinikken.

– Jeg snakket med Nav i dag, de sa «du har helt forferdelig mye å stå i nå». Men jeg føler ikke det, sier Ida.

– Det er bare penger, liksom. Det er det minste av problemene jeg har hatt.

Folk rundt henne sier at eksredaktøren har fått en ny ro. Hun har blant annet tatt seg tid til en skikkelig ridetur for første gang på flere år. Foto: Stig B. Hansen