Ved midnatt kjører hun i land. Ankommer en nedstengt by.
Det er stort sett bare trailere som har vært med Superspeed 1 fra Hirtshals.
Hun skynder seg gjennom toll og registrering, setter countrymusikken på fullt og gasser på de få kilometerne opp til Håkulls terminal.
Der parkerer hun den 17 meter lange semitraileren for natten.
Losser noen paller,
trekker for gardinene og tar kvelden.
Røde lamper fyller førerhytta med mykt lys.
Hun har med varer fra Østerrike og Tyskland. I morgen skal hun levere dem i Sandnes. Isabell Flaten (23) nærmer seg slutten på en ny, ukelang tur.
I et pandemistengt Europa har hun vært nærmere 40 ganger frem og tilbake over grensene med den største selvfølgelighet. Tre uker på, én uke fri.
Mange har sagt mye om samfunnskritiske yrker det siste året. Men her er én måte å se det på:
Mens helsepersonell har pleiet de syke, har transportpersonell pleiet lagrene våre, fylt magene våre, holdt butikker og bedrifter i gang.
Mens sykepleiere og leger har stått i førstelinjen, har yrkessjåførene stått i forsyningslinjen.
Selv nøler Flaten før hun svarer på spørsmålet om jobben hennes er viktig.
– Det er jo viktig å frakte varer opp og ned. Så for så vidt, ja.
– Jeg er bare ikke så glad i å skryte av meg selv.
Neste morgen er hun klar klokken seks. Det lukter kunstig søtt fra luktfriskerne på dashbordet. Første mål er frokost i Lyngdal.
Da Norge stengte ned i mars i fjor, var matforsyning en bekymring. Ville stengte grenser gjøre at butikkene gikk tomme? Folk hamstret dopapir, tømte hyllene for hermetikk og gjær, myndighetene innførte rasjonering på insulin og andre legemidler.
Flaten hamstret ikke.
– Jeg hadde aldri tid til det. Jeg var på jobb. Og de har jo aldri stengt grensene for lastebiler.
– Du så at varene fortsatt kom inn?
– Ja.
Hun vet at hun har fraktet mye mat til Norge, men ikke nøyaktig hva. Produktene er ofte godt pakket inn. Men hun har hatt lass med håndsprit. På denne turen er bilens store mage blant annet fylt med et halvt tonn smågodt. Motsatt vei har hun ofte med seg landbruksmaskiner.
Totalt ble det i hele fjor fraktet nesten 1 million tonn mat til Norge med lastebil, viser tall fra SSB.
Samt flere hundre tusen tonn maskiner og utstyr, møbler og tekstiler, for å nevne noe. Vi henter absolutt mest fra Sverige, fulgt av Danmark og Tyskland.
Import med lastebil til Norge i 2020
Alle tall i tonn:
Nærings og nytelsesmidler: 969.435.
Tekstiler og tekstilprodukter: 107.695.
Maskiner og utstyr: 578.856.
Møbler og andre produserte varer: 247.590.
Jordbruks-, jakt- eller skogbruksprodukter, fisk og andre fiskeprodukter: 756.139.
Totalt, alle vareslag: 8.335.871.
Kilde: SSB
Lyngdal.
– Kan æ få en tacobaguette?
Etter et kjapt dobesøk på YX-stasjonen tar hun frokosten i bilen. I midtkonsollen har hun en skuff full av drikke, vann, jus, brus, nesten som en minibar.
Måltider i bilen er det blitt mange av det siste året. Da Europa stengte ned, lukket også rasteplasser og kafeer. Flaten måtte frem med engangsgrill, tilberedte grillribbe og pølser. Skaffet seg et lager med Rett i koppen. Det ble også vanskelig å finne steder å gå på do eller dusje.
– Spesielt i starten stengte de bare ned alt.
I dag er det bedre, de fleste stedene tilbyr takeaway. Nettene tilbringer hun på den smale sengen i bilen, hun parkerer på såkalte autohof, rasteplasser langs motorveien.
Da hun kjørte til Italia under den verste smittebølgen i fjor, så hun de lange køene utenfor butikkene. På hver bedrift målte de temperaturen hennes. Hun måtte klare seg en uke uten dusj.
– Ble du skremt av det du så?
– Det er jo spesielt. Men jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg holdt meg i lastebilen og gjorde det jeg pleier.
Å krysse grenser har gått greit, men nå har flere land innført krav om negativ koronatest. Noen både på vei inn og på vei ut. På vei ut av Østerrike på denne turen måtte hun ta hurtigtest.
– Det gikk veldig greit, etter 5 minutter hadde jeg svar.
2–3 prosent av bedriftene i lastebilbransjen har i løpet av året til en hver tid hatt minst én sjåfør som er koronasmittet.
Sjåførene har gjennom året rapportert om flere utfordringer: Lange køer ved grensene, fritidskarantene året rundt, forvirring om reglene som gjelder,
høy smittefare, usikkerhet og frykt for arbeidsplassen, dårlige sanitære forhold langs veiene.
Nesten 90 prosent av bedriftene i bransjen har fått færre oppdrag.
To ganger dette året har Isabell Flaten fått vondt i halsen og kjent på frykten.
Begge ganger i Norge, på vei ut. Begge ganger avbrøt hun og ble hjemme. Og begge ganger testet hun seg og fikk negativt resultat. Det var halsbetennelse.
– Jeg er ikke så redd for å få det selv. Mer for å smitte andre uten å være klar over det.
I Norge har yrkessjåfører hele tiden vært unntatt fra karantene ved ankomst. Flaten mener det har vært viktig for å holde hjulene i gang. Det hadde ikke vært så lett hvis man plutselig skulle ha skaffet en haug med ekstra sjåfører, mener hun.
Men i friuken og på fritiden er hun i karantene. Unntaket gjelder bare når hun er på jobb. Så egentlig har Flaten nesten vært konstant på jobb eller i karantene det siste året.
– Du kan ikke gjøre så mye. Jeg har stort sett vært med samboeren, kun gått ut for ting som butikk eller apotek. Venner har jeg sett lite til, og jeg har savnet ting som å gå på fest, sier hun.
– Det er slitsomt, og jeg begynner å bli litt lei. Samtidig er jeg veldig fornøyd med å ha en jobb.
Mellom Lyngdal og Flekkefjord går veien mer i tunnel enn friluft. Flaten loser kjøretøyet over en hengebro og inn i et nytt, svart hull. Det er svært lite trafikk på E39 en pandemimorgen i Norge.
– Det har vært stor forskjell overalt det siste året. Vanligvis står jeg en god del i kø.
Moi–Vikeså.
Og apropos kø. I en 80-sone inne i Rogaland havner vi bak en svart VW Polo. Den ligger godt under fartsgrensen og gir ingen tegn til å slippe oss forbi.
– Han hadde god tid, konstaterer Flaten og girer ned.
En annen bil passerer både oss og Poloen.
– Jeg er litt for lang til å gjøre det samme. Jeg får heller vente til firefelten.
Før hadde hun et skilt bakerst på bilen der det sto «You just got passed by a girl». Det forsvant da hun ble påkjørt bakfra i Tyskland i fjor.
Mange blir overrasket når de ser en sped jente komme ut av førersetet, spesielt på kontinentet. De filmer henne ofte eller tar bilder uten å spørre.
– Å være ung jente i dette yrket er både vanskelig og greit. Vanskelig fordi noen ting kan være fysisk utfordrende. Men jeg er veldig sta og vil helst gjøre ting selv, sier hun.
Iblant kommer assistansen uoppfordret.
– Jeg har opplevd at det kommer tre–fire mannfolk og nesten river ting ut av hendene på meg. «Bare gå vekk du, vi skal ta dette, vi.» Så står jeg der og klør meg i hodet mens jeg kikker på.
En del av oppmerksomheten fra menn kan være uønsket og ubehagelig.
– Menn som vil at jeg skal bli med på byen eller andre ting. Det tror jeg mange av jentene opplever.
Vikeså–Sandnes.
Nærmere Sandnes bredder veien seg omsider ut i fire felt. Poloen legger seg til høyre, og i løpet av sekunder er Flaten forbi.
– Det er kanskje ikke så dumt å bruke L-en når man øvelseskjører, sier hun.
Vi farer forbi jærsk jordbrukslandskap. En vindmøllepark. Det brummer fra den kraftige dieselmotoren i Scaniaen.
Flaten eier ikke bilen, men kjører den fast. Hun har stashet den opp med klistremerker, wunderbaumer, små teddybjørner og trucker-pins. Hytta er polstret med beige skinn, hun kjører uten sko for å holde alt rent.
– Jeg er ikke så glad i å kjøre vanlig bil. I en lastebil har du hele oversikten, sier hun.
På instagram-kontoen @misstruck_driver98 har hun lagt ut en del av det hun har opplevd gjennom det siste året. Hun elsker utfordringene jobber byr på: å finne frem, smale veier.
– Og du får sett hele Europa. Andre betaler for en weekend i Italia. Jeg kjører dit på jobb, liksom.
Det var faren som fikk henne til å begynne. Flaten satt på med ham i traileren fra hun brukte bleier. Hun forteller at hun alltid har vært en guttejente som er interessert i bil. Etter at hun begynte å kjøre selv, har de hatt noen turer sammen. Men under pandemien har faren vært sykmeldt.
– Én gang var vi i Milano sammen, lastet på samme terminal og hadde kvelden sammen. Det er gode minner, ting jeg kommer til å huske for resten av livet.
Ved Håkulls lager venter en kollega som skal hjelpe til med lossing og lasting.
Smågodtet forsvinner inn på et lager sammen med en haug andre varer.
Nå venter bare returen til Kristiansand før friuke.
Og for Flaten går en epoke mot slutten. Hun har fått ny jobb. Heretter skal hun kjøre internt i Agder. Hun ønsker seg mer tid med samboeren, som er mekaniker, samt å kunne dyrke interessen sin for hester. Nylig kjøpte de hus sammen.
– Det har ikke vært noen lett avgjørelse, sier hun.
– Men det er flere tråder som trekker litt heim.
Og det å frakte traller og containere rundt i Agder er også en del av forsyningslinjen.
Hverdagen som yrkessjåfør
Etter maksimalt 4,5 times kjøring skal du ta 45 minutters pause. Hovedregelen er at du hvert døgn skal hvile i 11 timer sammenhengende, ev. 3 + 9 timer. Maks kjøretid er 56 timer pr. uke, eller 90 timer på to uker. En fartsskriver i kjøretøyet holder styr på kjøretiden. Gjennomsnittlig brutto månedslønn i 2020: 39.130 kroner (SSB). I tillegg kommer som regel diett ved turer som inkluderer overnatting. 63 prosent av bedriftene i bransjen har ingen kvinnelige sjåfører.
Tre i transportnæringen om koronapandemien.
Dag-Einar Sivertsen
Forbundssekretær Fellesforbundet
– De av våre medlemmer som driver med varetransport, i hvert fall internasjonalt, har nesten fått mer å gjøre. Men de som kjører turbuss, flybuss og annen kommersiell kjøring, har merket pandemien veldig på kroppen. Der har det vært permitteringer og oppsigelser. Ordinær rutetrafikk har for det meste gått som normalt. Stort sett har det vært en grei dialog mellom arbeidsgivere og ansatte under pandemien.
Tore Velten
Leder i Norges Lastebileierforbund
– I hovedsak har bransjen klart seg greit. Men noen har mistet all transport, for eksempel de som kjører flybensin. De som kjører matvarer, har fått et oppsving. Stort sett har vi klart å levere varer både nasjonalt og internasjonalt. Bedriftene har tatt smittevern på alvor, og vi har for det meste klart å unngå smitte blant sjåførene. Mange har vært i nær konstant fritidskarantene det siste året. Jeg vil rette en stor takk til alle sjåførene.
Kjartan Håkull
Daglig leder Håkull transport
Vi har opp mot 130 trailere som kjører til kontinentet hver uke, med kun norske og danske sjåfører. Situasjonen har vært utfordrende. De har hatt kummerlige forhold på veien, og logistikken er blitt vanskeligere på grunn av innstilte ferger. Men de har håndtert det bra. Etterspørselen etter frakt har vært stabil og god. Mange har bestilt varer fra Østen, som de nå ikke får tak i, og de har funnet nye leverandører i Europa. Vi har fått en del nye kunder.