— Det ene lammet var det bare skinnet igjen av, og på en av de som var skadd var det tatt en stor bit av bakenden. Det så ikke pent ut, sier sauebonde Anette Solaas-Try fra Søgne.

Natt til 25. juni mistet hun seks lam etter at en streifende ulv kom seg inn på det inngjerdede beiteområdet hun leier på Systad i Mandal kommune. Her beiter rundt 60 sauer av rasen gammel norsk spelsau. Kvelden før ulven kom hadde to av de minste lammene kommet seg ut. De ble løftet inn igjen av grunneieren.

TRØSTER: Anette Solaas-Try og datteren Agnes Viktoria Try (3) med ett av lammene som kom unna ulven.
Torgeir Eikeland

— Dagen etter var de døde. Ulven tar jo dem som springer seinest, slår Anette Solaas-Try fast. Tre av lammene var døde, mens tre var så skadd at de måtte avlives. Angrepet førte til at Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder utstedte fellingstillatelse.

Les også: Ulvejakt i Arendal

Holder tett

Det går sjelden en sommer uten at rovdyrdebatten skyter fart i Agder-fylkene. Det er om sommeren at unge, omstreifende ulvehanner trekker vest- og sørover ut av den statlig vedtatte ulvesonen på Østlandet. Vest-Agder ligger i det som kalles «Sone 1» i norsk rovdyrforvaltning, og her er terskelen for å gi fellingstillatelse lavest.

ULVEVITNER: Disse sauene har møtt ulven. Natt til 25. juni tok den seg inn på det inngjerdede beiteområdet i Mandal kommune.
Torgeir Eikeland

— Det er strøm i gjerdet, og det går helt ned til og ut i vannet her borte. Ulven har kommet seg inn likevel. Jeg trodde ellers ikke den var så glad i å svømme, sier Anette Solaas-Try. Hun kjæler med ett av lammene, mens datteren Agnes Viktoria Try (3) klatrer på ryggen hennes.- Agnes eier ett av lammene, og etter at ulven hadde vært her ville hun jo ha det med hjem, sier Solaas Try.

— Hva hun videre måtte tenke og føle rundt ulv og rovdyrpolitikk har hun ikke så lyst til å lufte i offentligheten, for hun vet at spørsmålet har en tendens til å få folk til å se rødt. Det er i den såkalte ulvesonen på Østlandet dette er aller mest brennbart, men også her i Agder har mange merket trøkket. Og det gjelder begge sider.

Truet på livet

TRUET: Jan Thomassen fra Vennesla har blitt truet fordi han mener rovdyrene har for trange kår.
Torgeir Strandberg

Naturfotografen og jegeren Jan Thomassen fra Vennesla er blant dem som mener ulven har for trange kår i Norge. Han har tidligere kritisert jegerkolleger, og han gjør det gjerne igjen:— Det er flaut å være norsk jeger når du ser på den enorme egoismen som en del jegere viser: De vil ha ulven vekk slik at de kan ha hele skogen og hele villmarka til disposisjon for seg selv og hundene sine, sier han. Reaksjonene fra jegermiljøet har ikke uteblitt:

— Det er folk som har ringt meg og truet med at de skal ødelegge for meg. De skal sørge for at både det ene og det andre skjer med meg. Ja, noen har også truet med å ta livet av meg. Jeg har ikke gått videre med saken, for dette her er slikt som bare ikke henger på greip, sier Thomassen.

Les også: Rovdyrmotstandere henges ut på pornonettside

Også truet på livet

Men hatmeldingene går begge veier i rovdyrdebatten, og Asbjørn Oland fra Vegårshei har merket hatet fra rovdyrtilhengere:

I november 2013 skjøt han en ulv da han var på elgjakt, og det ble bråk da riksavisene publiserte bildet av ham sammen med den døde ulven:

TRUET: Asbjørn Oland fra Vegårshei fikk sms-trusler etter at dette bildet av ham og en død ulv ble publisert i riksmedia.
TIPSER

— Jeg ble trua både på den ene og den andre måten. De verste meldingene kom fra folk rundt 25 år fra Oslo, og de ble gjerne sendt på natta. «Pass deg. Jeg skal komme til Sørlandet og skyte deg», var det en som skrev. Jeg har tatt vare på meldingene hvis det skulle skje noe.- Hvorfor tror du folk reagerer på denne måten?

— Fordi de ikke har peiling på hvordan naturen fungerer. Etter dette har jeg forresten sett både ulv og bjørn uten at jeg har brydd meg om å skyte. Jeg gjorde dette fordi jeg måtte, sier Oland og forteller hva som skjedde da han skjøt ulven:

— Jeg var på elgjakt og trodde det var elg bikkja hadde møtt. Så kom jeg opp i heia og fikk høre ei forferdelig knurring. Det store hodet på ulven kom opp av noen busker, og den kom rett mot meg. Da den snudde seg og var på vei mot bikkja igjen, skjøt jeg. Avstanden var tolv meter, forteller han.

Løsrevet fra fakta

— Ulven er det rovdyret som provoserer fram mest følelser hos folk, både de positive og de negative, sier førsteamanuensis Morten Tønnessen ved Universitetet i Stavanger.

FORSKER: Førsteamanuensis Morten Tønnessen sier at ulven er direkte hatet i noen miljøer.
Asbjørn Jensen

Han er ekspert på relasjoner mellom mennesker og dyr, og har forsket på ulv siden 2007. I 2011 skrev han doktorgradsavhandling om hvordan ulven har blitt et symbol på rovdyr generelt. Nå arbeider han med en studie sammen med UiA-professor Paul J. Thibault, og foreløpige resultater viser at fakta ikke er nok for å forstå rovdyrkonflikten. Måten folk opplever ulven på er nemlig ofte løsrevet fra fakta, ifølge Tønnessen.

Direkte hatet

Han får støtte av Tor Punsvik, som inntil nyttår var rovviltansvarlig hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

— Det er lite rom for gråtoner i denne debatten, og det er mange på ytterfløyene som nekter å la seg «forvirre» av fakta. Det er ytterpunktene i debatten som får mest oppmerksomhet, og det går ut over kunnskap og dialog, sier Punsvik.

FRAMMARSJ: Ulven sprer seg til flere land, men ingen steder skaper den så mye bråk som i Norge.
David Dirga

— I visse miljøer er det riktig å si at ulven er direkte hatet. For mange er den mer enn et rovdyr, og den representerer mer enn bare seg selv, sier Morten Tønnessen.Førsteamanuensisen bor i Kristiansand og er vokst opp blant annet i Åmli. Der bodde han også som syvåring da den berømte og beryktede Vegårshei-ulven ble skutt i 1983. — Vi barna snakket mye om ulven, og jeg husker en kveld jeg løp hjem etter at det hadde blitt mørkt og trodde jeg så ulver rundt meg. En kamerat sa at han hadde hatt ulven etter seg da han var ute på ski, sier Tønnessen.

Dårlig PR

Han mener at ulven tar mye mer plass i folks bevissthet enn den gjør i den virkelige verden.

— Statistikken viser at bare fem prosent av sauen som blir tatt av rovdyr, blir tatt av ulv, mens det er jerv og gaupe som står for det aller meste. Dette er ikke alle klar over, og særlig ikke folk i byene, sier Tønnessen.

MASSAKRE: Atle Haugland i Marnardal mistet hele 24 sauer til den radiomerkede ulven som gikk under navnet "Fenre". Dette var i 2010.
Kjetil Reite

Han tror det ligger mye dårlig PR for ulven i måten den kan ramme en saueflokk på når den først slår til.— Det er unge streifende hanner som skader mange sauer i en flokk, og det bærer ofte preg av det som ser ut som lystmord. Bjørnen er på sin side mye «flinkere» til å bare drepe ett dyr og så spise det opp. Det er klart dette vekker sterke følelser hos en bonde som blir rammet, sier Tønnessen.

Ifølge ham er ikke sau et naturlig byttedyr for ulven.

— Når den er etablert i flokk, vil ulven konsentrere seg om naturlige byttedyr som elg, rådyr og kanskje bever, sier Tønnessen.

Og han mener altså at manges fiendebilde av ulven er vel så mye forankret i kultur som i realiteter.

Guds lam

— Myndighetene kan informere så mye de vil, men min forskning viser at folk blir like mye påvirket av kulturelt betingede ideer om ulv og sau, sier Tønnessen.

To av sauene som slapp unna ulven i Mandal forrige måned.
Torgeir Eikeland

Han mener at bildet av ulven som symbol på det onde og sauen som symbol på det gode, er noe som går tusenvis av år tilbake i tid. Ulven er symbolet på den voldelige naturen som truer, og lammet på det gode som må beskyttes.— I Bibelen er sauen både symbolet på Jesus som «Guds lam» og på de troende som han er gjeter for. Og går vi til Det gamle testamentet heter det at i Paradiset skal sauen og ulven spise gress side ved side. (Jesaja 65:25, journ anm.) I Himmelen har altså ulven sluttet å spise sau. Det er mye sterk symbolikk i disse tingene som vi tror ikke påvirker oss så mye, men det ligger der likevel, sier Morten Tønnessen.

Han tror også at noe av ulvemotstanden hos mange kan være motivert av et konkurransemotiv.

— Mange jegere jeg har snakket med har stor respekt for ulven som jeger, selv om de også vil ha den vekk. Ulven lykkes som jeger slik mennesket har gjort: Ved å organisere seg i flokk. Jeg tror flere føler et slags konkurranseforhold til ulven, sier Tønnessen.

Han tror også at ulven for mange blir stående som et symbol på en upopulær landbruks- og distriktspolitikk.

Symbol på et problem

— Landbrukspolitikken fører til et press motdet tradisjonelle landbruket, og et press forå operere i større enheter. Dette gjør det også vanskeligere å takle ulven for bøndene. Dermed kan ulven også få skylden for vanskelige kår for landbruket. Den blir et symbol på problemene som oppstår når «byfolka skal komme her og bestemme», sier Tønnessen.

ROVDYREKSPERT: Ketil Skogen har skrevet boka "Rovdyrkonflikter".
Ketil Skogen

Ketil Skogen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og han har satt seg godt inn i nettopp denne problematikken. I 2013 var han en av tre forfattere av boka «Ulvekonflikter — en sosiologisk studie».- Rovdyrdebatten er innvevd i andre konfliktlinjer. Det handler om råderett over naturressursene og bygdenes framtid. Den norske utmarka er blitt et brukslandskap som ikke lenger har plass for ulven. Det at den nå plutselig har så mange venner henger sammen med en endring i hvordan vi forvalter naturen og ressursene. Ulven symboliserer for mange nettopp denne endringen, sier Skogen.

Han peker på paradokset i at man for bare noen tiår siden kunne få skuddpremie for å skyte ulv, mens man nå kan havne i fengsel for å gjøre det samme.

Det villeste

— Vernetankegangen er på fremmarsj i naturforvaltningen, en vernetanke mange ser på som en urban middelklasseforståelse av hvordan naturen skal forvaltes. Dette kan oppfattes som en begrensning av og et hinder for bærebjelkene i bygdeøkonomien. Ulven er et veldig sterkt symbol for mange. Det er snakk om et potensielt farlig rovdyr, samtidig som mange bygdesamfunn er under press og tilbakegang. Fraflyttingen truer, og servicetilbud fra både det offentlige og private reduseres, sier Skogen.

Ulven slik mange ulvemotstandere helst ser den.
Skadefellingslaget

— Hvorfor blir noen så sinte når de ser at en ulv er skutt?- For noen er den et sterkt symbol på det villeste i naturen, noe de sterkt ønsker å få tilbake. Den blir sett på som et symbol på at naturen kan bli vill igjen og ikke bare være noe som er til for menneskene. Den er dessuten av samme art som vår kjære hund, sier Skogen.

Samtidig peker han på at ulven fremdeles er en utrydningstruet art i Norge.

— Det hadde ikke vært så populært om det var den siste elgen som ble skutt heller. Ulven blir vurdert ganske likt både av dem som mener det er riktig å kvitte seg med den og av ulvetilhengerne. Alle er enige om at ulven er et imponerende villdyr, og den er ikke så upopulær som vi tror. Det gjelder også på bygdene, sier Skogen.

Tilbake i Europa

Det er flere bygder enn de skandinaviske som har fått besøk av ulven de siste ti årene, og i så vel Tyskland som Frankrike er den nå tilbake. Og også her tar den for seg av saueflokkene.

STOR UTBREDELSE: Kartet viser hvor på den nordlige halvkule ulven finnes. De ulike fargene viser ulike ulveraser.
Kilde: Fylkesmannen i Vest-Agder og Aust-Agder.

— Men i disse landene har ikke spørsmålet blitt satt på spissen på samme måte som hos oss. I Norge har vi historiske forhold i landbruks- og distriktspolitikken som gir konflikten en annen politisk kraft, kanskje med unntak av Sveits. I de fleste europeiske land er motstanden mot rovdyrpolitikken like sterk på bygdene, men den får ikke gjennomslag i politikken på samme måte. I Norge får rovdyrmotstanden rikspolitiske konsekvenser. Du trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne et helt annet bilde, selv om raseriet mot ulven kan være like stort på bygdene der som hos oss, sier Skogen.

Økt kraftig

Han suppleres av Tor Punsvik, rovviltansvarlig hos Fylkesmannen i Vest-Agder gjennom en 30-årsperiode:

ROVVILTANSVARLIG: Tor Punsvik var rovviltansvarlig hos fylkesmannen i 30 år. Han mener ulvedebatten ødelegger for miljøsaken.
Odd-Inge Rønning Uleberg

— I Norge har vi en politikk som går ut på at det skal bo folk i distriktene, men slik er det ikke i Sverige. Der bor det knapt folk på landsbygda, og det finnes uendelige mengder ødemark hvor det er vanskeligere å kontrollere og holde oversikt over ulven. Bestanden har økt kraftig. Sist vinter ble den sørskandinaviske ulvebestanden anslått til minimum 460 dyr. Trolig er det kun mennesket og rødreven som i dag har en større utbredelse enn ulv på den nordlige halvkule, sier Punsvik.Han mener derfor det er rart at for eksempel Naturvernforbundet kritiserer jakt på ulven som en «kritisk truet art».

Skaper kunstige grenser

— Det tragiske er at ulven har blitt en symbolsak for miljøvern, og det er andre viktige saker som kommer i slagskyggen fordi ulven tar så utrolig mye plass i miljødebatten. Vi har på den ene siden organisasjoner som har rovdyrvern som sitt eneste formål, men vi har også for eksempel Naturvernforbundet som jeg synes angriper denne saken på en for ensidig måte. Det er ikke bra at ulvedebatten skaper kunstige grenser mellom grupperinger som ellers har mange felles interesser, sier Punsvik.

ULVEOFRE: Sannsynlige og dokumenterte skader på sau etter ulveangrep i tidsrommet 2000 - 2016 i Vest-Agder.
Rovdata

Fellingstillatelsen som ble gitt for ulv både i Aust— og Vest-Agder gikk ut 10. juli uten at noen ulv var skutt. Punsvik tror ikke publikum helt forstår hvor vanskelig det kan være å få has på ulven tross relativt moderne hjelpemidler.

Krevende øvelse

— Å felle en ulv i barmarkssesongen er en utrolig krevende øvelse. Det er et meget krevende dyr å overliste, og det har de offentlig oppnevnte skadefellingslagene i Agder-fylkene fått oppleve til fulle. Samtidig har du de som mener at bufenæringen må føre langt mer aktivt tilsyn med dyrene på utmarksbeite. Det er gjerne de som er ukjent med disse forholdene som har de sterkeste meningene om både ulvejakt og bufehold, sier han.

ULVEOFRE: Sannsynlige og dokumenterte skader på sau etter ulveangrep i tidsrommet 2000 - 2016 i Aust-Agder.
Rovdata

— Vi prøver å være litt diskré. Det er klart vi kunne stått i avisa med en blodig ulv, og da hadde nok saueeierne i alle fall blitt glade, sier Kjell Magne Larsen i Vest-Agder skadefellingslag til God Helg.

Anonyme jegere

28. juni trykket Fædrelandsvennen et intervju med ham hvor han fortalte hvorfor resten av jaktlaget ville være anonyme. Både i Aust- og Vest-Agder praktiserer nå de offentlig oppnevnte ulvejaktlagene diskresjon for ikke å fyre opp rovdyrtilhengere mer enn høyst nødvendig. Bare jaktlederen står fram i media, og skulle ulven bli skutt, holdes det hemmelig hvem som dro i avtrekkeren.

DISKRESJON: Jaktleder Kjell Magne Larsen er den eneste i skadefellingslaget i Vest-Agder som står fram i mediene. Resten er anonyme.
Jarle R. Martinsen

— Men det er egentlig roligere nå. For 15 år siden var det helt kriminelt hvordan folk reagerte, sier Kjell Magne Larsen.

Kanskje noe av årsaken ligger i Fylkesmannens Kontaktutvalg for rovviltsaker som ble opprettet for 23 år siden.

Verdighet

— Her møtes nærings-, forvaltnings- og naturvernsida jevnlig, og det er høyt under taket for å lufte meninger. Jeg tror denne dialogen bidrar til å dempe konfliktnivået, sier organisasjonssjef Finn Aasheim i Norges Bondelag Agder.

Rovdyrvenn og naturfotograf Jan Thomassen kvitterer med følgende attest til bondestanden på Agder:

— Jeg finner ikke den samme egoismen hos sauefolket som jeg hører hos mange jegere. Det er i det hele tatt en mer verdig tone. Jegerne som vil ha vekk ulven, synes jeg ofte har en fraværende naturforståelse. Det er gjerne disse som kaller ulven en «drapsmaskin», sier Thomassen.

Ulven blir sagt å ha et hypnotiserende blikk.
andamanec