LESER NYHETER: Alle dagene i Dyreparken startes med å oppdatere seg på dagens nyheter og lese av været. Her diskuterer Thomas Tverberg, Siw Anita Bjåstøl og Erik Topland Konszky siste nytt med miljøterapeut og lærer Øyvind Stenslund. Foto: Torstein Øen
GLAD I KOS: Joda, det blir tid til litt kos også i løpet av dagen. Eric Topland Konszky har fått seg en god venn i den kjælne sebraungen Stribe-Line. Foto: Torstein Øen
LEMURER OVERALT: Lemurene er overlykkelige når elevene kommer med lunsj. Mona Skaara (t.v.) tar bilder og dokumenterer arbeidsdagen til elevenes logg. Foto: Torstein Øen
HOS KONGEBOAEN: Mona Skaara har som et mål at elevene skal føle seg trygge og at de skal synes det er greit å omgås slangene. Siw Anita Bjåstøl og Matthias Bergum synes ikke Sindre er så veldig skummel lenger. Foto: Torstein Øen
TUNGT OG GØY: Å møkke giraffstallen er ikke en jobb for pyser. Med hakke, spade og trillebår gyver f.v. Siw Anita Bjåstøl, Eric Topland Konszky, Mattias Bergum, Daniel Larsen og Thomas Tverberg løs på dagens oppgave. Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND: En eim av ammoniakk slår imot oss inne i giraffstallen, så gjennomtrengende at det river i nesa. Gammel møkk som har ligget der som et isolerende teppe for de store dyrene siden i høst, skal fjernes med hakke og spade. Unge muskler arbeider hardt, svetteperlene pipler fra panna idet fem tenåringer kjører trillebår nummer seks, sju og åtte ut til tømming for dagen. Rundt i boksene står nysgjerrige sebraer, giraffer og antiloper og betrakter sitt nye selskap med store, tankefulle øyne.

Dritt, skittlukt, stall og hardt arbeid. Matthias Bergum, Eric Topland Konszky, Siw Anita Bjåstøl, Thomas Tverberg og Daniel Larsen er i full gang med arbeidsøkta i Dyreparken. En dag i uka er 9. og 10. klassingene her i stedet for på skolen, og på tross av de møkkete omgivelsene er stemningen i stallen god.

— Se her, Eric! Begynn helt nede med gulvet, så er det lettere å få tak. Nå hjelper alle hverandre med å fylle den røde trillebåra, så gir vi på! Ei runde til, så går vi opp og gir lunsj til lemurene, roper miljøterapeut Øyvind Stenslund.

TUNGT OG GØY: Å møkke giraffstallen er ikke en jobb for pyser. Med hakke, spade og trillebår gyver f.v. Eric Topland Konszky, Mattias Bergum, Siw Anita Bjåstøl, Thomas Tverberg og Daniel Larsen løs på dagens oppgave. Foto: Torstein Øen

Sammen med kollega Mona Skaara er han ansatt i enheten Alternative skoletilbud, som omfatter flere tjenester og drifter tilbudet i Dyreparken. Tilbudet omfatter nå 25-30 elever fordelt på fem dager i uka.

En ordning i vekst

Bruken av Dyreparken som alternativ opplæringsarena er blitt utvidet mye de siste årene. Samarbeidet mellom Kristiansand kommune og Kristiansand dyrepark startet opp allerede i 1986, da med et dagstilbud for ti elever fordelt på to dager. Tilbudet økte fra to til tre dager og med fem elevplasser skoleåret 2008/2009. Med støtte fra Oppvekstetaten og Dyreparken ble tilbudet utvidet ytterligere i 2011. Nå er det til sammen 30 plasser i løpet av et år, fordelt på fem dager i uka og på grupper på opptil seks elever. Hver gruppe har en av sine skoledager i Dyreparken i stedet for på skolen gjennom et helt skoleår.

Miljøterapeut Mona Skaara har tidligere jobbet som dyrepasser, og hun er mye av grunnen til at ordningen er blitt utvidet. Hun er ikke i tvil om at dette er noe som er veldig positivt for elever som av en eller annen grunn har vanskelig for å tilpasse seg til teoretisk undervisning hele uka.

TAPIRKOS: Tapirene er rolige og selskapelige dyr. Elevene får av og til i oppgave å vaske de store sumpdyrene med vann og grønnsåpe. Foto: Torstein Øen

— Vi har alltid hatt oversøknad til dette tilbudet, så derfor har vi sakte men sikkert utvidet. Tiltakene rundt hver elev settes i gang på skolene, og målet er alltid at de etter hvert skal kunne komme 100 prosent tilbake i ordinær opplæring på hjemmeskolen. Det er viktig at vi legger inn undervisning også på dagene elevene er her i Dyreparken. Hver uke har vi en liste over oppgaver vi skal gjøre. Vi starter alltid dagen med å gå gjennom nyheter og lese av været, deretter registreres det i læreprogrammet "It's learning", som er det verktøyet vi bruker. Her skrives også daglige logger om hva vi har vært gjennom, og her hentes info om arbeidsplaner, sier Skaara.

Regler

Både hun og Stenslund forteller at fraværet er lavt på skoledagene i Dyreparken. De fleste stiller opp, om det så er for å spa møkk.

Når elevene kommer til Dyreparken, både behandles de som og må oppføre seg som ansatte. De får uniformer og gjennomfører praktiske oppgaver i samarbeid med sine lærere og dyrepasserne. Målet med ordningen er at opplæringen skal være så realistisk som mulig og foregå på en autentisk arbeidsplass. De samme kravene som stilles til Dyreparkens øvrige ansatte stilles også til elevene. Kommunens slagord for alternativt skoletilbud er "Trygghet, trivsel, tilhørighet og tilrettelegging gir faglig og sosial mestring". At elevene også er blitt en ressurs for Dyreparken, legger ikke de fast ansatte dyrepasserne skjul på.

EN STOR JOBB: Det er mange trillebårer som skal tømmes når giraffstallen skal gjøres rein. En real drittjobb er det, men elevene tar det med stor iver. Foto: Torstein Øen

— Elevene tar store prosjekter, og jeg får muligheten til å ta meg av andre ting som jeg ellers ikke ville fått tid til. Sist vi skulle møkke ut av giraffboksene måtte vi leie inn fire ekstra dyrepassere, og vi holdt på en hel dag. Det er klart jeg er veldig fornøyd med innsatsen deres, og jeg tror det er et annerledes og veldig bra tilbud for ungdommene. Jeg trenger heller aldri å holde dem i ørene. De gjør den jobben de skal, sier Safari-sjef Trygve Torkildsen.

Lunsj med lemurer

De fem elevene i gruppa Fædrelandsvennen følger en torsdag, er drevne i sine oppgaver. Det er ikke en protest å høre, selv om arbeidet til tider er tungt.

— Ja, det er en drittjobb. Men det er gøy likevel. Vi er jo i en dyrepark, så hva forventer du egentlig? sier Eric.

Siste trillebår er tømt i giraffstallen, og en ny jobb venter. Lemurene skal ha lunsj. På veien ut får den seks måneder gamle sebrajenta Stribe-Line litt ekstra kos av Eric.

— Jeg har fått meg en ny bestevenn, forteller han.

Elever og lærere tørker av skoene i snøen og pakker seg inn i bilen. Det går fra møkking til kjøkkentjeneste, fra gymnastikk til heimkunnskap. I Dyreparken er dagen variert. På apekjøkkenet kuttes epler, pærer, bananer og gulrøtter i små biter til lemurene, før elevene inntar buret med en litt skeptisk journalist på slep. Når maten kommer, blir det liv i leiren hos de lodne halvapene, og etter få sekunder er det lemurer på både hoder, skuldre, armer og bein.

— Mona, de spiser ikke gulrøttene! registrerer elevene midt i lemur-kaoset.

— Nei, de tar alt det andre først fordi de liker frukten best, svarer Skaara.

Men også gulrøttene blir borte til slutt, og igjen står to tommer kasser og en gruppe fornøyde pelsdyr.

KJØKKENJOBB: På apekjøkkenet lager elevene lunsj til lemurene. Her er det Thomas Tverberg som er i gang med kutting av frukt mens Mona Skaara og Øyvind Stenslund sees bak. Foto: Torstein Øen

Mestringsfølelse

— Vår oppgave er å få fram det beste i ungdommene, den gode mestringsfølelsen. Her skal de få en god dag samtidig som de lærer noe. I det siste virker det som om skolepolitikken har gått litt tilbake til at teori nødvendigvis ikke passer absolutt alle hele uka. Her får vi mulighet til å ha mer alenetid med hver elev, og ved inntaket får vi beskjed om den enkelte elevs spesielle behov. Derfor vet vi en del i forkant. I tillegg har vi samtaler med foreldrene, og vi merker at det gjør dem trygge, sier Stenslund, som har jobbet i Alternative skoletilbud i 15 år.

Mestringsfølelsen får også kjørt seg når turen går til slangehuset.

— Vi har hatt et mål om at elevene før sommeren skal synes det er greit å ta på og omgås slangene. Denne gruppa har ikke vært spesielt vennlig innstilt til slanger, men forrige gang var det flere av dem som turde å ta på den, sier Skaara.

Et pustehull

EN SEIER: Han var ikke spesielt begeistret for slanger i utgangspunktet, men nå har Daniel Larsen overkommet sin frykt etter å ha tatt utfordringen med å holde kongeboaen Sindre. Foto: Torstein Øen

Kongeboaen Sindre tas ut av glassburet, og Siw Anita får ham overrakt i hendene. Det ser ikke ut som hun har gjort annet enn å holde slanger i hele sitt liv, selv om boaen er av den sprelske typen og liker å røre på seg.— Jeg er egentlig redd for slanger sånn ellers. Men her føles det trygt. Jeg vet jo at de ikke ville gitt oss noen som er farlige, sier hun. Selv har hun klart å forbedre karakterene sine i teoretiske fag etter at hun kom med i dyrepark-ordningen.

— Det er så deilig å få dette pustehullet en gang i uka, sier hun.

Eric og Daniel har ikke noe særlig til overs for slanger og liker seg best på andre siden av rommet fra Sindre. Men Daniel tar mot til seg, og fra å ikke ha våget å ta på den engang sier han ja takk til å få holde den til ære for fotografen.

— For en seier! Tenk hva du har overkommet i dag! For en stund tilbake hadde vi politistudenter her som ikke turde dette uansett hvor tøffe de var ellers, sier Stenslund.

Giraffene har fått komme tilbake i boksen, lemurene har fått lunsj, og nå er det bare litt sebrastell som gjenstår før dagen i Dyreparken er over for denne uka. Så er det tilbake til klasseromsundervisning for Thomas, Matthias, Siw Anita, Eric og Daniel. Og forhåpentligvis blir også morgendagen en nyttig og lærerik skoledag.