Sto ikke fortennene litt skjevt? Sigrid Alnæs fra Kristiansund var 13 år da hun for alvor begynte å studere eget smil. Flere av vennene hennes fikk «reggis», sølvfargede klosser med en streng imellom.
Men tannlegen var klar: «Du har ikke behov for regulering.» I mange år slo Alnæs seg til ro med svaret.
Men i midten av 20-årene fikk hun en kommentar fra sin daværende kjæreste: «Ah, nå ser jeg at du har skjeve tenner!» På samme tid så Alnæs en Instagram-reklame for «usynlig» tannregulering og hørte at superstjernen Billie Eilish snakket i en video om at hun har tatt ut sin.
På tannlegekontoret fikk Alnæs ved hjelp av en 3D-skanner se videoer av hvordan smilet hennes kunne bli etter behandlingen.
– Etterpå hadde jeg tårer i øynene, sier hun.
Slipe, rette, bleke
«VÆR STOLT AV MUNNEN DIN», sto det på plakaten til et seminar i Den norske tannlegeforening tidligere i år. De aller fleste tannlegene i Norge er medlem der. Men så stolte er vi tydeligvis ikke.
For det blir mer og mer vanlig å tette mellomrom, slipe ned, rette opp og bleke ellers sunne, friske tenner, ifølge foreningen. Etterspørselen etter behandling som først og fremst skal gjøre tennene «penere», øker helt klart, forteller tannleger og tannklinikker A-magasinet har snakket med. Faktiske tall på utviklingen finnes ikke.
Sjefen i Tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem, vil stoppe utviklingen. Han mener tannleger hverken skal lage et behov eller bidra til kroppspress.
Hvem skal egentlig bestemme hva vi skal gjøre med tennene våre? Og hva skal veie tyngst: et pent smil eller et sunt smil?
Kritthvit perlerad
I en tannlegestol hos Clear Tannlegesenter i Drammen sitter Leo Kristoffersen og fikler med hendene i lommen på hettegenseren.
I motsetning til Sigrid Alnæs har han ikke vært veldig misfornøyd med tennene. Men hvorfor ikke kjøpe seg et litt finere smil når man får et godt tilbud?
Det startet da Kristoffersen var på ferie i Iran i 2018. 23-åringen hadde irritert seg en stund over et lite område på fortennene som var misfarget. Ifølge Kristoffersen hadde tannlegen hans i Norge ment at dette ikke var noe å gjøre med.
Da en familievenn tipset ham om et tannlegekontor i nærheten av feriestedet i Iran, dro Kristoffersen dit. Etter å ha fikset misfargingen, kom tannlegen med et tilbud: Ti skallfasetter (tynne skall som festes utenpå tennene) for 6000 kroner.
Tannlegen fremsto tillitvekkende: Han gikk nøye gjennom prosessen, viste bilder av hvordan tennene kom til å se ut, påpekte at det kunne oppstå plager etter hvert, slik det alltid kan gjøre etter en behandling. Leo Kristoffersen ble overbevist.
I Norge ville det kostet mye, mye mer å få en slik perlerad.
Tannlegen startet med å file ned Kristoffersens egne tenner. Da han så seg i speilet, var tennene blitt så små at han ikke kjente dem igjen.
Smilet skulle vise seg å bli mye dyrere enn han trodde.
Ikke alle er Beckham
Leo Kristoffersen er én av flere norske «tannturister» som har fått et nytt smil i utlandet.
Akkurat hvor mange de er, er det ingen som vet. Men i 2017 svarte 4 prosent av befolkningen at de hadde vært hos en tannlege i utlandet de siste to årene, ifølge Helsepolitisk barometer.
Ungarn er ett av landene mange drar til. Budapest Klinikken hadde 800–1200 norske pasienter hvert år før covid. De skriver til A-magasinet at siden 2019 har de mottatt i underkant av 100 skriftlige henvendelser fra nordmenn som ønsker skallfasetter.
Noen pasienter tar kontakt for å fikse tennene etter en dårlig behandling et eller annet sted i utlandet, forteller tannlegeklinikker i Norge.
– Men flere pasienter tar kontakt på bakgrunn av bilder og videoer i sosiale medier, sier Alireza Sorodi, daglig leder for Smil tannlegesenter, med fire, snart fem, tannklinikker i Oslo.
De som tar kontakt, har kanskje sett videoene av unge som forsøker å file ned ujevne fortenner med neglefil? Siden 2020 har videoer med ulike tannfiksing-hashtags eksplodert på Tiktok.
#teethwhiteningchallenge har i skrivende stund 2,9 millioner visninger. #veneers (fasetter) har 2 milliarder visninger. #cosmeticdentistry har 217,2 millioner.
Hos Smil tannlegesenter er kosmetisk behandling den behandlingstypen som øker mest, og den står for rundt 25 prosent av alt tannlegene gjør.
Den typiske pasienten er kvinne 25–30 år, men de ser at mennene kommer etter. Sorodi har ikke tall på hvor mange pasienter som bare vil ha et finere smil, men det er «en voksende mengde».
– Unge helt ned i 16-årsalderen tar kontakt. De viser bilde av en kjendis og sier «sånne tenner vil jeg ha», forteller han.
– Hva svarer dere da?
– Vi har som en hovedregel at det er 18-års aldersgrense for slike behandlinger. Men finnes det ingen grunn til behandling, vil man heller ikke gå videre med det. Enkelte pasienter har urealistiske forventninger. Jeg skulle også ønske jeg så ut som David Beckham på håret, men jeg har ikke forutsetningene, sier han.
Influenser: – Jeg er bevisst påvirkningskraften min
«Vil du ha et perfekt Hollywood-smil?»
«Det er ingen tvil om at vi SER bedre ut med hvite rene tenner.»
«Holder du tilbake når du smiler eller ler? Design ditt eget smil!»
Setningene over er lagt ut på sosiale medier av norske tannlegeklinikker. Også mange norske influensere reklamerer for det «perfekte» smil.
Som Rikke-Mari Isaksen, tidligere Kompani Lauritzen-deltager, gjorde på Instagram etter å ha fått rettere og jevnere tenner:
«7 mnd senere sitter jeg her med drømmesmilet, takket være verdens beste tannlege.»
Da Rikke-Mari Isaksen fortalte de 52.000 følgerne sine at hun hadde fått «nye» tenner med «usynlig» tannregulering, fikk hun ekstremt mange spørsmål, forteller hun. De ville vite alt. Hvordan var det? Hvor lang tid tok det? Hvor mye kostet det?
– Tenner er noe du skal ha hele livet. At folk har lyst på et fint smil, har jeg full forståelse for, sier Isaksen.
Hun forteller at hun alltid har hatt skjeve tenner og skulle ønske hun fikk tannregulering som liten. Da hun ble voksen, ble hun oppmerksom på de skjeve tennene da hun så bilder av seg selv. Men den typiske stålreguleringen ble alt for synlig, syntes hun.
Hun fikk det hun kaller en «ganske fin rabattert pris» av tannlegen mot at hun dokumenterte prosessen i sosiale medier.
Vanligvis koster «usynlig» tannregulering 30.000–60.000 kroner. Hvor mye rabatt Isaksen fikk, vil hun ikke si.
– Hvor bevisst er du din påvirkningskraft på unge mennesker?
– Jeg er bevisst påvirkningskraften min og passer på hva jeg reklamerer for. Det vil alltid finnes mennesker som er veldig lett påvirkelige. Å reklamere for sunne, friske, hvite og rette tenner trenger ikke bare være utseenderelatert. Det kan også motivere andre til å pusse tennene sine oftere eller slutte å drikke cola, sier hun.
Fokuserer på smile-makeovers
Var du 18 år i 1985, hadde du trolig fyllinger i tennene. Bare 1 prosent i aldersgruppen hadde null hull den gangen.
Nå gjelder det hver tredje 18-åring. Mye skyldes at vi nå kan kjøpe fluortannkrem i butikken. Og tannlegene har halvparten så mange voksne pasienter som må trekke tenner eller få fyllinger sammenlignet med i 1992.
Kan sunnere tenner være en grunn til at en ny gruppe vokser frem? I England er tannlege-influensere en økende nisje. Også i Norge bruker noen tannleger tid på å legge ut før- og etterbilder av smil og svare på kommentarer fra følgerne i sosiale medier.
Sebastian Däröste har skapt sitt eget brand gjennom kontoene sine på Tiktok, Instagram og Facebook. Den svenske tannlegen som holder til på Aker brygge i Oslo, har fulle timebøker. Men de siste fem årene har han boret færre og færre hull.
80 prosent av timebestillingene dreier seg om «usynlig» tannregulering. 20 prosent handler om å bygge opp tennene med kompositt eller porselen.
I tillegg har han holdt kurs for opptil 500 norske og utenlandske tannleger som vil lære mer om det han driver med.
– Jeg fokuserer på smile-makeovers. Det er dette jeg synes er gøy. Det høres kanskje «corny» ut, men det forandrer ofte folks liv. De tør endelig å smile, noen begynner å gråte av glede, forteller han.
Han merker en tydelig økning i antall henvendelser og behandlinger nå sammenlignet med for fem år siden. Hver måned har han 15–20 nye pasienter som begynner med «usynlig» tannregulering.
Flere ganger i måneden har han pasienter som overveier aggressive, raske løsninger, som å slipe ned tennene og sette på kroner.
Synd, mener Däröste, som avslår de fleste av disse. Han forteller dem at det beste er å ha så mye av sine egne tenner som mulig.
Han understreker at behandlingene ikke bare utføres for at smilet skal se bra ut.
– Mange ønsker en visuell forbedring, men selv da finnes det ofte også et funksjonelt poeng. Rette tenner som ikke står for trangt, varer lenger fordi de er lettere å holde rene og slites mindre. Dessuten blir du mer motivert til å ivareta noe du er stolt av, mener han.
– Trist at vi alle skal være så like
Tannlege Janne Fonneløp Bakke-Hanssen har ikke engang en egen nettside for klinikken sin på Majorstuen i Oslo. Hun har heller ikke skaffet seg en maskin som viser pasientene hvilket «idealsmil» de kan få.
Men også hun merker at flere enn før kommer for å bleke tenner som i utgangspunktet er normalt hvite, og for å rette opp skjeve tenner.
Hvis pasientene har sunne, friske tenner som er normalt hvite, men likevel ønsker å bleke dem, viser hun dem hva som er vanlig tannfarge. Da innser de ofte at tennene likevel ikke er så gule.
– Vår oppfatning om hva som er pent, har endret seg. Og gule tenner er ikke sosialt akseptert i en del miljøer. Som tannlege ønsker jeg ikke å drive denne trenden, sier Bakke-Hanssen.
Hun kan gjerne lukke mellomrom mellom fortennene, men lukker ikke helt hvis ikke pasienten insisterer.
– Det vil jo gjøre at pasienten mister dette særpreget, litt av sjarmen og egenarten blir borte. Jeg synes det er trist at vi alle skal være så like.
Mener noen drar strikken for langt
Det samme mener Heming Olsen-Bergem, president i Tannlegeforeningen og tannlegespesialist i oralkirurgi og oralmedisin. Han fikk ideen om å lage nye retningslinjer som foreningen håper alle tannleger i Norge vil følge.
Der står det at tannleger alltid bør sørge for at «behandlingen som utføres er medisinsk/odontologisk begrunnet».
– Betyr det at dere er imot tannbleking?
– Ikke nødvendigvis. Men tannleger skal ikke være med på å lage et behov, tannlegen skal kunne si nei. Vi skal være helsearbeidere. Vi skal ikke utføre kosmetisk behandling hvis det ikke er betinget av sykdom, eller at du har trynet og skadet tennene dine, for eksempel, sier han.
– Er ikke det en gammeldags holdning i 2022?
– Jeg er ikke enig i at det er gammeldags. Trender skifter hele tiden. Amerikanerne vil at tennene skal stå helt på linje og være hvite. I Sør-Korea vil kvinner i 20–30-årene regulere tennene slik at de ser mer ut som barnetenner, med hjørnetennene langt oppe i tannkjøttet. Helsearbeidere må tørre å stå imot trender som ikke er medisinsk betinget, og som til og med kan gi skade.
– Tannleger vi har snakket med, sier at det ofte er en funksjonell grunn også?
– Noen ganger er det reelt, men den strikken strekker noen litt vel langt. Det er ingenting i veien med å ha mellomrom mellom tennene eller skjeve tenner.
Olsen-Bergem synes det er helt greit at tannleger har for eksempel «usynlig» tannregulering i verktøykassen, men han mener at de ikke bør markedsføre det.
– De fleste tannleger driver privat. Er det noe galt i å ville tjene penger?
– Nei. Men de bør ikke gjøre det på bekostning av andre folks helse. Setter du i gang en stor behandling med «usynlig» tannregulering, flytter du på tennene, ikke kjevebenet. I verste fall kan tennene flyttes mer og mer ut av kjevekammen. Det kan være svært vanskelig å korrigere slik at det blir pent eller bra igjen.
Han understreker at det ikke er tannlegene han bekymrer seg for.
– Men det bekymrer meg at vi får stadig større tannlegekjeder i Norge, med utenlandske eiere. Eierne er investorer som er ute etter én ting: å tjene penger. Disse kjedene reklamerer i større grad enn andre for bleking og vakre smil, de vet at det ligger mye penger i dette. Og jeg er redd tannleger ikke skal klare å stå imot presset fra eierne.
Mener de ikke bidrar til press
Tannlege Sebastian Däröste på Aker brygge sier han aldri har hatt følelsen av å bidra til et utseendepress.
– Om en pasient kommer til meg og jeg ikke klarer å se hva jeg kan gjøre for å forbedre noe, setter jeg ikke i gang behandling, understreker han.
– Tannlegeforeningen liker ikke at tannleger markedsfører kosmetisk behandling. Hva tenker du om det?
– Jeg ser ikke på mine sosiale medier som direkte markedsføring, men en portefølje over hva som er mulig å gjøre. Jeg ser ingen forskjell på det og en perm med pasienteksempler på et tannlegekontor.
Dessuten mener han at det er en annen fordel med instagramprofilen hans:
– Jeg setter enda høyere krav til meg selv når jeg vet at bildet av en pasient kan havne der, hvis pasienten samtykker. Noen ganger kan jeg si til pasienten: «Nei, dette er ikke godt nok for Instagram, så her må jeg fikse mer», sier han med et smil.
Heller ikke Alireza Sorodi, daglig leder ved Smil tannlegesenter, kjenner seg igjen i at det de driver med, kan føre til et ekstra press.
– Vi er veldig bevisst på det. Vi pusher ikke på og er forsiktig med hvem vi tilbyr behandling, sier han.
Fasettene falt av
Når Leo Kristoffersen smiler, lyser det fra kritthvite, rette tenner. Etter at tannlegen i Iran hadde filt ned tennene hans i 2018, fikk han de nest hviteste skallfasettene de hadde. Kristoffersen gikk ut av døren og var fornøyd.
Men da han kom hjem til Norge, merket han at noe ikke var som det skulle. Limet som var brukt til å feste skallfasettene, var ikke fjernet. Kristoffersen fikk ikke pusset tennene godt nok og ikke brukt tanntråd.
Tannlegeskrekk gjorde at han ventet nesten fire år med å oppsøke en tannlege i Norge. Da hadde flere av fasettene falt av, én mens han spiste en litt frossen is.
Tannlegen i Drammen oppdaget at Kristoffersen hadde hull i mange tenner. I tillegg var tennene slipt så mye ned at de må sette på krone rundt hver tann. De må følges opp hele livet.
– Jeg regnet med problemer. Men så store problemer, det ante jeg ikke, sier 23-åringen, som må betale minst 60.000 kroner for behandlingen i Norge.
Denne dagen skal tannlegen reparere noen av de siste hullene. Før sommeren er planen at han har et nytt smil – igjen. Fargen på tennene skal bli langt ifra så hvite som nå. Kristoffersen er ikke lenger så opptatt av hvordan tennene ser ut, sier han.
– Jeg klandrer ingen som har sett så mye på Tiktok, at de vil ha de hviteste og retteste tennene. Men jeg vil bare passe på at mine er rene.
Redd for å påvirke
Selv om Sigrid Alnæs fikk tårer i øynene da hun fikk se hvordan tennene hennes kunne bli, var hun fortsatt usikker.
– Skal jeg være en person som fikser på utseendet? Jeg er på mange måter enig når folk sier det er sjarmerende med skjeve tenner. En kompis har et mellomrom mellom fortennene, og det er jo hans «trademark». Jeg var redd for å påvirke andre til å gjøre det samme som meg.
Etter å ha tenkt seg om i flere måneder bestemte hun seg. I tillegg til reguleringen ønsket tannlegen å endre formen på noen av tennene med kompositt (fylling). Totalprisen? 62.000 kroner.
– Jeg brukte min stakkars farmor-arv for å betale, sier 27-åringen.
Nå er det gått noen måneder siden hun kunne ta ut den «usynlige» reguleringen for siste gang. Hun har jobbet ekstra mye for å spare opp igjen farmor-arven. Reguleringen brukte hun i åtte måneder.
Hun smiler ikke mer nå enn før. Fortsatt kan hun høre mammas stemme, «det er jo sjarmerende ...», og kjenne et stikk i magen.
Men da hun en dag fikk se et bilde av seg selv som en annen hadde tatt, ble hun glad av å se de rette tennene.
– Da tenkte jeg at «det er derfor jeg gjorde det». Jeg gjorde det for meg.
Hun vet at enkelte er bekymret for at dette bare er starten på mer utseendefiksing.
– «Nå har jeg bestilt time til fillers!», tullet jeg med til pappa da jeg var ferdig. Haha!
Vil du få A-magasinets saker rett i e-posten din?
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.