Hva forsker du på?
— Britisk politikk og samfunn og didaktikk. Innen sistnevnte har jeg de siste to årene forsket på en amerikansk pedagogikk om bruk av historiske rollespill i engelskundervisning. Gjennom å selv gjenskape historiske hendelser, som historiske karakterer, diskuterer studentene hendelsene. Dermed blir de mer aktive i læringssituasjonen og lærer derfor på en annen måte enn ved tradisjonell forelesning.
Om Storbritannia har jeg forsket mest på konflikten i Nord-Irland og politisk partiutvikling. For tiden ser jeg spesielt på hvordan The Democratic Unionist Party har gått fra å være mot maktfordeling til å bli for.
Hvorfor ble du nysgjerrig på Storbritannia?
— Alt startet med at jeg var interessert i engelsk fotball som ung, og jeg hadde en fantastisk lærer på Katedralskolen i Kristiansand som vekket interessen ytterligere.
Hva vil forskningen din kunne føre til?
— Den kan gi en mer opplyst allmennhet. Storbritannia er viktig i Europa. Kongeriket har mange økonomiske, kulturelle, historiske og politiske relasjoner til Norge, så vi trenger å vite litt om Storbritannia for å forstå samfunnet vi lever i. Som forsker synes jeg vi har en forpliktelse til å formidle til samfunnet om det vi forsker på og har kunnskap om. Så hvis jeg kan gi folk flest bedre kjennskap til vår nabo i nordsjøregionen, har jeg oppnådd noe. Jeg håper også at de som jobber direkte med ting i Storbritannia, eller har som jobb å formidle kunnskap om Storbritannia, som lærere og journalister, vil ha nytte av forskningen min.
Hva har du blitt mest overrasket over?
— Det er sjelden jeg blir overrasket, men jeg kan bli smått forundret over ignoransen i det britiske folk, og hvor lite de kan om for eksempel sin egen politikk. De vet veldig lite om EU generelt, og langt mindre om hva slags innflytelse EU faktisk har på deres dagligliv. Mange lever på mytene de får servert, og da var det jo ganske vågalt av statsminister Cameron å legge avgjørelsen om fortsatt EU-medlemskap i hendene til befolkningen.
Hva har vært kjedelig med arbeidet?
— Jeg er ikke skapt for å holde på for lenge med ett, smalt forskningsområde. Jeg må ha litt variasjon, og det får jeg i jobben min på UiA. Noen forskere borer seg langt ned i ett lite fagområde og blir ordentlig gode, men det hadde nok ikke jeg klart.
Hvor lenge har du forsket på dette?
— Siden 1992.
Hvordan har du arbeidet?
- Dette er blitt en livsstil for meg. Jeg leser blant annet fem britiske aviser hver eneste dag, i tillegg til tidsskrifter og alt annet som er relatert til det som skjer.
Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?
— Mange jeg treffer har sett meg på tv og har spørsmål, for eksempel til det som nå skjedde med folkeavstemmingen. Jeg svarer gjerne, men ofte kan det blir vel mye fokus på dette når vi er sammen sosialt. Jeg vil jo gjerne helst snakke om de andre også og høre hva de driver med.
Hvordan vil du jobbe fremover?
- For meg er alltid målet å lære og forstå mer. Jeg vil tilegne meg så mye kunnskap som mulig, til beste for forskningsmiljøet, studenter og andre.
Hadde du gjort dette en gang til?
— Jeg tror jeg hadde blitt advokat, jeg altså! Det var stor tvil i meg da jeg skulle begynne å studere, og det sto mellom juss og engelsk. Jeg angrer ikke på at jeg valgte engelsk, men jeg tror jeg kunne gjort meg godt i en rettssal også. Men tenk å være så privilegert å få forske på det man er interessert i, og få reise til Storbritannia for å være med på tv under politiske valg eller bli oppringt når Leicester vinner Premier Leauge, fordi noen vil høre hva jeg har å si! Det er jo helt fantastisk!