FIS-renn i Sverige 15. mars 2015. Etter å ha slitt med mage- og ryggproblemer var jeg på vei tilbake mot den gode formen fra året før. Men plutselig skjedde det: Jeg mistet ytterskien, og den hektet seg fast i snøen og dermed fikk jeg en kraftig vridning. Jeg lå i snøen i noen sekunder og klarte bare å skrike. Smertene med en gang var store, men de gikk heldigvis ganske fort over.
Jeg fikk beskjed av legene etter MR at korsbåndet og leddbåndet var røket og at jeg hadde fått en bruskskade. Legen sa jeg måtte regne med å være ute i 9-12 måneder. Der og da klarte jeg ikke helt å ta inn over meg at det kom til å ta så lang tid. Jeg var imidlertid fast bestemt på å komme i gang med opptreningen så fort jeg kunne.
Det er nå gått nesten ni måneder siden jeg ble operert, og kneet er tilnærmet grodd helt. Jeg er i innspurten av å trene opp den siste manglende styrken i quadricepssenen, som ble tatt ut for å få et nytt korsbånd under operasjonen. Jeg har trent på ski i to-tre måneder og begynner å bli rennklar. Skikjøringen går veldig bra og jeg er mye mer stabil nå enn da jeg startet opp igjen.
Opptreningen har for det meste bestått av styrke- og stabilitetstrening og for kneet. Ellers har jeg trent mye annet også, og fått ganske bra grunnlag når det gjelder kondisjon og styrke i resten av kroppen. Dette har ført til at jeg har blitt bedre på ski uten faktisk å stå på ski. Og motivasjonen for å kjøre renn er nå på topp og jeg er veldig klar for å kjøre renn.
Tålmodighet er ikke akkurat min sterkeste side. Det har vært vanskelig i perioden sju-ni måneder etter operasjonen fordi man selv kjenner at man er helt klar og at kneet er helt fint, men det har ikke grodd helt. Dermed er det en viss risiko om man begynner å kjøre renn eller begynner renntrening for tidlig. Sjansen for å ryke kneet en gang til er dessverre ganske stor, og dermed burde man hvert fall vente ni måneder før man kjører renn.
Jeg regner med å være tilbake i slutten av februar når den siste testen skal gjennomføres. Da blir det først noen FIS-renn i Norge og så skal jeg til Mellom-Europa og kjøre noen renn der. Dessverre blir denne sesongen bare en ”mellomsesong” i og med at jeg ikke får kjørt så mange renn fordi jeg ikke får begynt før i slutten av februar. Jeg håper å få noen gode resultater og stå på toppen av pallen igjen. Med fortsatt god trening burde det godt være mulig i og med at formen nesten sitter nå.
Jeg er veldig spent på hvordan det går på rennene, fordi gjort alt jeg kunne når det gjelder trening. Rehabiliteringen startet jeg i Tyskland på en profesjonell klinikk for toppidrettsutøvere, der jeg har blitt veiledet i forhold til hvor mye kneet kan presses, med hensyn til smerte og annet. Gjennom opptreningen har jeg også gått på noen smeller når det gjelder overtrening, men de har ikke gjort så mye skade, heldigvis. Og det er jo bedre å trene for mye enn for lite!