Copenhagen Gran Fondo er et av verdens største temporitt, i år med over 600 temporyttere på startstreken. De annonserer med «ride like a pro», og lever virkelig opp til det, med motorsykler foran rytterne, helt stengte veier og et start- og målområde med yrende liv og podium med seiersseremonier.

Her er jeg til høyre som nummer tre på pallen, mens Trine Hansen står helt til venstre og vinner Camilla Hott i midten. Foto: Foto: Privat.

Her skulle jeg da for 3. gang sykle og prøve å kvalifisere meg til master-VM. For dette rittet er ett av 15 ritt rundt i verden hvor de 25% beste rytterne blir kvalifisert til VM. Det er vanskelig når det er 12 damer på startstreken (i min årsklasse, 45-49), og kun de 3 beste som får VM-billett. Og de norske jeg skulle konkurrere er begge tidligere verdensmestre for masters, Camilla Hott (regjerende norgesmester) og Trine Hansen (regjerende verdensmester). Tøff konkurranse!

Jeg var veldig nervøs før start, eller egentlig DAGENE før start, men jeg trodde jeg hadde lagt opp treningen riktig. Jeg gikk ut hardt, og heldigvis funka kroppen! Og i et temporitt er det ikke bare beina som må funke. Hodet må også være på plass. Christian (mannen min) hadde kommet med stadige påminninger og formaninger om hva som var viktig å huske på å gjøre i de ulike delene av løypa. Og jeg klarte å huske på disse og faktisk gjøre noe med de: Få med farta over bakketopper, få opp frekvensen etter bakker, bruke opp kreftene FØR målgang.

Jeg ble ikke tatt igjen, selv om jeg hadde den regjerende verdensmesteren 30 sekunder bak meg. Og jeg tenkte underveis at det kan stå om sekunder, så jeg prøvde å ikke legge igjen noen sekunder noen steder.

Likevel, jeg kunne klart å sykle 2 sekunder raskere hvis jeg hadde visst at det var det det sto om. Og jeg ble altså slått med 2 sekunder av Trine Hansen. Jeg ble nr. 3, hun nr. 2, og Camilla Hott vant. Alle norske på pallen.

Christian hadde også ambisjoner om pallen da han nokså overraskende fikk en 3. plass her i fjor (av over 100 startende i sin klasse!). Han syklet en utrolig bra tempo i år også, med over 44 km/t i snittfart på den 25,6 km lange løypa, men kom på den litt sure 4. plassen. Likevel kvalifisert med god margin til VM, som i år arrangeres i Danmark. Så i år skal vi begge til VM! Hurra!