Det begynner å bli lenge siden han herjet på isen. Rekordene fra hans mange meritter i mesterskap og rekordløp i Inzell og Alma Ata, eller medaljer og laurbærkranser fra Bislett, Nya Ullevi, Deventer, Grenoble, Innsbruck og Sapporo falmer nok mot dagens rundetider, men i sin tid var de bragder av ypperste klasse. Om merittene, taler oppslagene i Wikipedia sitt tydelige språk.
Hjemme i Holland slo sangen om Ard og Keessie seg inn på topp 40 Billboard-listene for året 1966. Riktignok måtte den se seg slått av Beatles med «Michelle» på 10 plass, Barbra Streisand og Nancy Sinatra, men det sier noe om skøytefeberen som herjet, og stjernestatusen Kees Verkerk i sin tid fikk som idrettsutøver.
Til oss på Hamresanden kom han i 1969. I noen år før hadde de norske skøyteløperne, under ledelse av Johs. Tenmann, hatt sine treningsleirer om sommeren her. Nå var det hollendernes tur. Kees var noen dager forsinket, og vi syntes til å begynne med, at disse nederlenderne ikke var fullt så stas som Fred Anton Maier, Per Willy Guttormsen og resten av de norske skøyteguttene. Det snudde! Da Kees kom, satte han straks i gang med å arrangere konkurranser, leker, ablegøyer og underholdning innad i gjengen, overfor oss som jobbet og publikum på campingplassen og på stranda. Kees trakterte trekkspill, orgel og trompet, og han brukte evnene til å skape latter, hygge og stemning for alle.
På Hamresanden fant han kjærligheten, min svoger Kees, og i over 50 år har han vært en del av bygda, byen og attraksjonen på Hamresanden. Medlemmene i fanklubben er nok blitt færre, og i alle fall synlig eldre. Likevel, boka på bildet er den siste biografien om skøytehelten og mannen, publisert i Holland for fire år siden, og lå ei stund på topp ti på salgslistene. Det sier sitt! I dag er det grønne gressmatter og golf, hvor fellesskap, idrettsglede og konkurranseinstinkt dyrkes. Her er han i sitt ess blant en hærskare nordmenn og hollendere på La Manga i Spania.
Kees ble fra første dag en av oss, og fant sin plass som entertainer, kafévert, hotelleier og campingplassbestyrer, Vi fant veien til skøyteløp, og hans verden på og rundt isen. For et liv, Bislett 1970! Landsmannen Ard Schenk var uslåelig og ble verdensmester, Magne Thomassen tok sølv og Kees inntok pallen på bronseplassen. Best husker jeg de tusenvis av hollandske skøyteentusiaster, som farget Oslo og stadion oransje. Treskoene klampret og danset seg opp og ned Karl Johan. Genever hadde de innabords, ost og pølser i sekken, og de delte humør, niste og godsaker med alle som ville smake. Nordmennene og Nordre Sving sang av full hals «Litt te med no’ godt i». Byen sto på ende. For et liv!
Det er roligere dager nå. Det gjelder både på skøytebanen, rundt mesterskapene og i jubilantens liv. Keessie fyller 80. Jeg sender min hyllest og takk for alle gode minner, herlig humør, spillopper og ablegøyer. Den lille mannen har gjort våre liv rikere og gøyere. Det er bilder og minner som her. Tida går! Heldigvis har vi merkedager og milepæler, som hjelper oss å markere, huske, hylle og ta vare på viktige begivenheter.
Denne teksten ble først publisert på John G. Bernanders blogg