GRIMSTAD: Dette arrangementet er et sponsorløp som arrangeres hvert år i regi av russen. Hvert år velger 3. klasse et misjonsprosjekt de vil samle inn penger til gjennom året, og misjonsløpet er den største inntektskilden til dette prosjektet.

I år har russen valgt å støtte Norsk Luthersk Misjonssamband sitt arbeid i Etiopia, der pengene går til blant annet helserelatert arbeid, samfunnsutvikling, utdanning, evangelisering og bibeloversettelse. Runden som løpes er en kilometer lang, løpet varer i to timer og det er obligatorisk for alle elever å delta i løpet.

Misjonsløpet ble arrangert torsdag 4. november, og målet til russen var å slå den tidligere rekorden for misjonsløp på 1.120.000 kroner. Dette klarte vi med glans, da vi på årets misjonsløp klarte å samle inn omkring 1.385.000 kroner.

– Denne summen slår ikke bare den tidligere rekorden for misjonsløp, men vi tar også rekorden for hvor mye et kull har samlet inn til prosjektet på et helt år, forteller misjonsløpansvarlige Håkon Stubberud og Martin Jensen.

Dette er fra åpningen av årets misjonsløp på Drottningborg. Hver runde var på en kilometer, og det skulle løpes i to timer. Foto: Sigmund Søvde

Stort engasjement

De siste tre ukene har det vært stort engasjement blant elevene med flere ringekvelder hvor vi har samlet oss og ringt rundt til alle vi kjenner og ikke kjenner. På ringekveldene har det blant annet vært salg av is, vafler og kioskvarer. Det har i tillegg vært arrangert flere små og store konkurranser blant elevene for å holde motivasjonen oppe.

Vi snakker med Trym Eritsland fra vg1 og Ingrid Kortner fra vg2 om opplevelsene rundt misjonsløpet:

– Hva tenker du om at du var med å bidra til slå rekord på misjonsløpet i år?

– Det føles spesielt. Det er utrolig å være en del av å slå rekorden med et så høyt beløp. Jeg føler at alle gjorde sitt beste. En periode trodde jeg ikke at vi skulle klare å slå den, ettersom at mange samlet inn sponsorer som familie og venner den første ringekvelden. Men engasjementet var stort, og elevene ringte og sendte meldinger til mange, forteller Trym Eritsland, som går første året på Drottningborg vgs.

Dette bildet er fra oppvarmingen før løpet startet. Foto: Sigmund Søvde

Fellesskap

– Det er så gøy! Det er helt utrolig å tenke på at vi er med å påvirke så mange liv. Det at vi har et felles prosjekt som er så givende, bidrar til et nærmere fellesskap blant skolens elever, sier 2.-klassingen Ingrid Kortner entusiastisk

– Hva motiverte deg, og var engasjementet på skolen stort?

– Det at man vet hva pengene går til hjelper på motivasjonen. Rett før lockdown i mars 2020 var jeg selv i Afrika, det gjorde store inntrykk. Der fikk jeg se med egne øyne at pengene faktisk utgjør en stor forskjell for de som trenger det mest. Resultatet fra årets misjonsløp gjør meg stolt og det motiverer for misjonsløp de kommende årene, forteller Trym Eritsland.

Misjonsløpansvarlig Martin Jensen nederst, og Håvard Kvam øverst. Disse er elever på vg3, og løp sammen gjennom hele misjonsløpet. De klarte å løpe imponerende 31 runder, og var de som løp flest runder av alle på skolen. Foto: Elise Smithsen

Ingrid Kortner forteller videre at hun synes det var et enormt engasjement på skolen. Hun har vært med på å løpe misjonsløp flere ganger tidligere. Det hun sier hjelper mest på motivasjonen er det å vite at man hjelper noen som trenger det, kun ved å løpe. Russen har arrangert ringekvelder for å samle inn sponsorer, og der var det god stemning og morsomme påfunn.

Stolt

Når hele skolen er samlet på ett sted, blir det gøy å samle inn penger. Hun tror Drottningborg har noe veldig unikt, og at det er mange engasjerte elever som er villig til å gjøre det lille ekstra. Hun er derfor veldig stolt over medelevenes innsats.

– Til slutt, ble dere slitne etter løpet?

– Ja, veldig! Jeg hadde ingen pauser og løp i ett sett. Jeg kjørte meg helt ut, og da løpet var over falt jeg om på asfalten. En av grunnene til at jeg løp så mye var at det var motiverende med rundebeløp. Under løpingen tenkte jeg hele tiden at for hvert skritt jeg tar er jeg et steg nærmere mål, svarer Trym Eritsland

– Jeg ble kjempesliten. I ettertid er det en gjenganger at folk ikke liker å gå i trapper, mange er utslitte og støle. Det jeg liker med det er at vi er utslitte for en god grunn, og det er egentlig litt gøy, understreker Ingrid Kortner.