UTØVERBLOGG: Tidligere har jeg vært en del av «treningssentergjengen» i flere år, kombinert med fotball i 5. og 6. divisjon. Så prøvde jeg ut thaiboksing og MMA, før jeg etter mye purring fra en jobbkollega endelig sa ja til å prøve ei crossfitøkt i 2015. Dagen etter meldte jeg meg inn i crossfitboxen, og kan nesten si med sikkerhet at jeg aldri skal drive med en annen idrett.
Det gikk seks-syv måneder før jeg vant internkonkurransen der, og deretter deltok jeg i en del lokale konkurranser. I 2017 og 2018 vant min kompis Kim Thomas Mikkelsen og jeg lagkonkurransen Battle of the South.
Langvarig skade
Jeg begynte å økte på litt med treningen, og satte mål om å stille i NM master (34-39 år) i 2019. Dit kom jeg, men måtte trekke meg grunnet familiære grunner. Jeg kvalifiserte meg på nytt i 2020, men ble så skadet i oktober samme år. Jeg fikk konstatert bruskskade i kne, samt benmargsødem (tretthetsbrudd). Jeg ble sykemeldt fra jobb frem til januar/februar og måtte gjennom masse opptrening og behandlinger.
Jeg fryktet at hele 2021 måtte gå til opptrening, før jeg så at det var satt opp kvalikøkter til NM og følte jeg måtte prøve. Disse varte tre uker i april/mai. Der ble jeg utrolig nok nummer to totalt, og NM-billetten var sikret.
Tøft program
Fra 1. april og frem til 1. august fulgte jeg et program fra mannen som har vunnet CrossFit Games fem år på rad (2016-2020). Dette var økter mandag til lørdag, 2-3 timer hver dag. Aktiv hviledag på søndager (gjerne en rolig løpetur).
Programmet var nesten litt for hardt, men det ga resultater. Jeg har også tatt kostholdet på alvor. Mange måneder med veiing av alle måltider, samt daglig veiing av meg selv, har vært krevende og ikke føltes som et «normalt» liv. Men det spiller en viktig rolle på veien mot gode resultater. Riktig mat, trening og hvile er en grei oppskrift på suksess.
Jeg gikk inn til NM i functional fitness med et mål om topp 7, samt et «drømmemål»jeg ikke trodde ville være mulig, nemlig topp 5 og VM-plass. Det siste målet ble satt for å pushe det lille ekstra.
Nervøs NM-debutant
Nervene var i taket, og jeg følte meg som et vrak da jeg møtte opp i Sandnes. Det var mange inntrykk, med kameraer og oppmerksomhet. Hele opplegget var nytt for meg. Bare det å høre navnet sitt på høyttaleren og vite at mesterskapet ble streamet live på Nettavisen gjorde meg «shaky».
Jeg fant fort ut at jeg måtte bare tenke på mitt eget, og gjøre det jeg skulle. Den første økten var en lang kardiodel. Løping, roing og sykling. Det ga andreplass totalt, og en drømmeåpning for min del. Jeg kom imidlertid fort ned på jorda dagen etter. På økt to ble en niendeplass, og jeg gikk nesten ned gjennom kjelleren. Skuffelsen var helt sinnssyk.
Heldigvis hentet jeg meg inn med to kjappe fjerdeplasser på økt tre og fire.
Da søndagen kom og det var to økter igjen, kom neste nedtur. Åttendeplass på økt nummer fem. Nå begynte ting å se mørkt ut. Heldigvis ble det fjerdeplass på den avgjørende økta. Noe som gjorde at femteplassen ble beholdt med grei margin. VM-plassen var et faktum. Den følelsen der kan ikke beskrives.
Fabelaktig heiagjeng
Nå håper jeg bare at VM i functional fitness blir holdt som planlagt i Kairo, Egypt. 9.-11. desember i år. Siden jeg nå representerer Kvadraturen Functional Fitnessklubb, er det gøy å se på det skyhøye nivået de har der. Det kan absolutt hjelpe meg på veien videre.
Ellers vil jeg nevne gjengen fra CrossFit Hunsfos som reiste inn for NM-helgen. Tett på 30 personer tok turen, noe som betyr utrolig mye. Det sier alt om samholdet vi har på «boxen» i Vennesla.