Verdenscupen i paraalpint ble avsluttet i Leogang i Østerrike fredag 19. februar. Akkurat som for de tre foregående sesonger ble Jesper Saltvik Pedersen igjen kåret til sammenlagtvinner for sitskikjørere. Mens han i fjor var suveren i samtlige disipliner og vant både utfor, super-G, storslalåm og slalåmcupen, har det i år vært tøffere konkurranse. Spesielt har nederlenderen Jeron Kampschreur pustet karmøybuen i nakken.
– Det er kjekt med mer konkurranse. Men det er «den store kula» som er viktigst å dra i land, ifølge paraalpinstjernen, som også har gjort seg bemerket da han i vinter loddet ut osten han vant etter en verdenscupseier i sveitsiske Veysonnaz. Men det satte han fokus på forskjellene i pengepremier innen idretter for funksjonsfriske og paraidretter.
– Folk har sikkert ikke vært klar over at det er så store forskjeller, sier paraalpinisten, som sjonglerer studier ved siden av toppidrett, og mener det er fornuftig «å ha noe å falle tilbake på» siden det per i dag ikke går an å leve av paraalpint.
Mistet faren
Men det har vært en annerledes sesongoppkjøring for tjuetoåringen som i høst mistet sin far, Bjørn Pedersen. Saltvik Pedersen var ikke gamle karen da han prøvde seg i løypene i Røldal der familien har leilighet. Først var faren med som ledsager før Saltvik Pedersen kunne kjøre alene allerede fra seksårsalderen. Seinere støttet faren sønnens alpinsatsing hele veien fram til å bli verdens beste.
– Det har preget meg, men det har vært fint å kunne fokusere på noe helt annet. Alpint ble en friplass. Jeg har fått mer perspektiver på ting, forteller alpintalentet.
Sammen drømte de om VM-gull på hjemmebane, skulle ha blitt arrangert på Lillehammer, i vinter. Men på grunn av pandemien er VM i paraalpint utsatt til 2022. Saltvik Pedersen ser framover.
– Det blir en travel sesong neste år med både VM og Paralympics, forteller verdens beste sitskikjører, Spesielt gleder han seg til å kjøre VM på hjemmebane. Og med Paralympics i Beijing blir det muligheter for å hente mer edelt metall. Han har allerede olympisk gull i storslalåm og to bronsemedaljer fra Pyeongchang 2018. Men VM-gullet mangler. Det har verdenscup-grossisten tenkt på gjøre noe med.
– Det skal bygges sten for sten og trenes godt for å være med å kjempe i toppen neste sesong, sier Saltvik Pedersen, som er innstilt på å få ut toppformen i hvert renn han deltar i. Nå retter blikket mot NM i april.
Fornøyd trener
Hans Blattmann, som bor på Hovden, har vært med som landslagssjef for paraalpint i flere år. Han er imponert over nivået og tøff konkurranse.
– Det går ikke an å hvile seg til suksess, og jeg synes det er artig at vi må grave dypt i kjelleren for å vinne, sier Blattmann, som også har Marcus Grasto Nilsson på laget som har tatt steg i internasjonalt stående paraalpint. Landslagstroppen består i dag av en håndfull utøvere. Ønsket er større rekruttering i årene framover.
Kommende sesong omtales som en milepæl, med både VM og Paralympics.
– Det gir en litt annen type motivasjon å jobbe med paraidrett sammenlignet med idrett for funksjonsfriske. Det er noen andre verdier i bunnen som gir arbeidet mening, konkluderer Blattmann.
Blattmann stiller seg kritisk til hvordan norsk idrett har blitt holdt nede under pandemien, spesielt for barn og unge. Han tror det kreves en stor mobilisering for å erstatte frafallet innen mange idretter. Han er også skuffet over at det ikke ble VM på hjemmebane i år, og mener det kunne vært gjort mer for å forsøke å legge til rette med smitteregimer slik som under mesterskap i utlandet.